Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Havbunnens rikdommer<br />
– Norges roller på FNs havrettskonferanser 1958-1982 1<br />
Av Synne Kjeka Namtvedt<br />
Ressursutnyttelse av havet og havet som transportvei har<br />
alltid vært viktig for Norge. Først og fremst har bruk av havet<br />
til fiske stått sterkt i norsk økonomi, både fjernfisket i større<br />
kvanta og ikke minst det kystnære fisket. Etter krigen ble<br />
fiskerinæringen modernisert, noe som skjerpet konflikten<br />
mellom de tradisjonelle kystfiskerne og de moderne havgående<br />
trålerne. I tillegg var skipsfarten viktig for norsk økonomi,<br />
og det meste av den norske handelsflåten fraktet utenlandsk<br />
tonnasje. For trålerne og skipsfarten var det viktig å ha friest<br />
mulig tilgang på havet. For de kystnære fiskerne var det<br />
viktigere å holde utenlandske trålere utenfor de rike fiskefeltene<br />
langs norskekysten.<br />
Etter andre verdenskrig meldte det seg et økende behov<br />
for å regulere statenes bruk av havet. Flere stater krevde at<br />
større havområder og sokkelen skulle bli underlagt nasjonal<br />
jurisdiksjon. USA var en av statene som gikk i spissen med<br />
ensidige nasjonale utvidelser da president Harry S. Truman<br />
i 1945 proklamerte eneretten over sokkelen utenfor den<br />
amerikanske kysten.<br />
Det var i perioden fra 1958 til 1982 at havets folkerett ble<br />
utarbeidet og kodifisert. I 1958 arrangerte FN den første havrettskonferansen<br />
hvor nye havrettsregler ble formulert, mens<br />
gjeldende regler ble kodifisert. Den neste konferansen ble holdt<br />
i 1960, for å løse gjenværende spørsmål fra 1958-konferansen,<br />
men uten å resultere i særlig fremgang. Den siste konferansen<br />
strakk seg over en periode på ni år, fra 1973 til 1982.<br />
Hovedspørsmålet på denne konferansen var å fastsette grensen<br />
for statenes territorialfarvann og fiskerigrense. På den tredje<br />
konferansen var dette fremdeles viktige spørsmål, men da ble<br />
andre typer løsninger vurdert og valgt, herunder at kyststatene<br />
fikk rettigheter til ressursene i havet uten at de fikk full nasjonal<br />
suverenitet i området. Det var på den første og siste konferansen<br />
at reglene om sokkelen ble utarbeidet.<br />
I denne artikkelen vil jeg i korte trekk se på følgende spørsmål:<br />
1. Hvor sterkt engasjerte Norge seg i spørsmålet om<br />
sokkelen? Endret norsk holdning seg fra den første til<br />
den siste konferansen? Disse spørsmålene må ses i lys av<br />
petroleumsfunnene som ble gjort på norsk sokkel på 1960tallet.<br />
2. De sokkelspørsmålene som hadde størst betydning<br />
for Norge, var definisjonen av sokkelens yttergrense og<br />
avgrensningen mot andre stater. Hvilke løsninger støttet de<br />
norske delegasjonene på konferansene? I denne sammenheng<br />
skal vi se på Norskerennas 2 betydning for hvilke holdninger<br />
norske myndigheter inntok.<br />
artikler<br />
Det norske engasjementet<br />
På den første konferansen gikk det et hovedskille mellom<br />
de statene som ønsket omfattende kystjurisdiksjon, og de<br />
som ønsket størst mulig grad av frihet på havet. Denne<br />
skillelinjen var i stor grad sammenfallende med skillet mellom<br />
utviklingslandene og industrilandene. Utviklingslandene ønsket<br />
omfattende jurisdiksjon over kysten, mens industrilandene var<br />
avhengige av havets frihet. 3<br />
Den norske delegasjonen var relativt passiv i forhandlingene<br />
på den første konferansen. Utenriksdepartementet (UD)<br />
hadde hovedansvaret for forberedelsene og deltakelsen på<br />
konferansen, men også Fiskeridepartementet og Justisdepartementet<br />
var representert i delegasjonen. De viktigste<br />
sakene for Norge var fastsettelsen av territorialgrensen og<br />
fiskerigrensen. I tillegg var det i norsk interesse å bevare fri<br />
mobilitet på havene på grunn av den norske handelsflåten. På<br />
disse områdene deltok delegasjonen aktivt i debattene. Her var<br />
det norske interesser å sikre og beskytte. Samtidig var de norske<br />
interessene sammensatte. På den ene siden krevde kystfiskerne<br />
at fiskerigrensen ble utvidet for å stenge ute utenlandske trålere<br />
fra norske fiskefelt. På den andre siden hadde norske trålere og<br />
skipsfartsnæringen interesse av størst mulig frihet på havet.<br />
Forhandlingene om sokkelen var ikke et prioritert tema for<br />
den norske delegasjonen på den første konferansen. For å finne<br />
ut om Norge hadde noen interesse av tilgang til sokkelen, ba<br />
norske myndigheter Norges Geologiske Undersøkelse om å<br />
117
Change language