Leder - Fortid

More documents

Recommendations

Info

Debatt Kommentar til Per Kristian Sebak: ”Hiroshima og Nagasaki 60 år etter- betraktninger om atombombens nødvendighet.” Organisasjonen Nei til atomvåpen (NTA) har mye kunnskap om atomvåpenpolitikk i fortid og nåtid, men vi har ingen direkte historisk ekspertise. I og med at emnet Hiroshima/Nagasaki har engasjert etablerte historikere i mange tiår, ville det ha vært interessant å få en faglig kommentar fra en av disse. Når NTA likevel har fått anledning til å kommentere Sebaks artikkel, vil vi etter beste evne gi en kort vurdering. Etter vår mening holder ikke Sebaks artikkel mål som et historiefaglig produkt. Han har få og tilfeldige referanser, til dels av gammel dato. Han refererer ikke til andre historikeres analyser, og har derfor ingen vurdering av den historiefaglige argumentasjonen som foreligger om emnet. Problemstillingene i Sebaks artikkel er velkjente, og ingen av Sebaks framstillinger eller argumenter er nye. Artikkelens innledning og avslutning har en polemisk form, og ligner mest på et leserinnlegg. En polemikk mot Erling Folkvord, som ikke er ekspert på emnet, har liten relevans. Det er mer interessant når han henviser til professor Arne Kalland, men han refererer ikke til Kallands argumentasjon. Sebaks erfaringer fra sin egen skoletid er ikke spesielt interessante. Japans okkupasjoner og krigføring på 30- og 40-tallet er velkjent i alle opplyste kretser. Det må være svært få som betrakter Japan som ”det store offeret under annen verdenskrig”. Tvert om vet alle at den aggressive krigsmakten Japan påførte verden enorme lidelser. Det er ingen motsetning mellom å kjenne til dette, og samtidig kritisere at sivilbefolkningen Hiroshima og Nagasaki ble atombombet, og markere dette som et ledd i den prinsipielle motstanden mot atomvåpen. Når dette er sagt, gir Sebak en leseverdig framstilling av Stillehavskrigen og av militærpolitiske forhold, bl.a. hva som foregikk i det japanske krigsrådet. Vi tror imidlertid ikke at framstillingen av hvilke opsjoner som forelå i krigsrådet, er helt fullstendig. Sebak gjør et viktig poeng av at alternativet til atombombing var en invasjon av Japan, med de store dødstallene dette ville ha medført. Vi mener at dette er en problematisk framstilling, fordi det forelå en klar mulighet for at Japan i løpet av relativt kort tid ville ha kapitulert under betingelser som de selv ville ha ansett som minimum akseptable og som ville ha gjort slutt på krigen. Vi oppfatter at det japanske krigsrådet i de kritiske dagene lå ”på vippen”, og at militaristene var sterkt utfordret av krefter som ønsket å kapitulere. Dette diskuteres også i siste del av Sebaks artikkel, uten at han lar disse vurderingene påvirke sin egen konklusjon. Når det gjelder den amerikanske beslutningen om å bruke atombomben, kan til og med dette hevdes: En forutsetning for å ta atombomben i bruk, var at Japan var nær ved å kapitulere. Dersom Japan ikke kapitulerte som følge av at atombomben ble brukt, ville USA på mange vis ha spilt ut sitt kort, og kunne risikere en forlenget krig. Vi vil videre vise til at ”målkomiteen” i Los Alamos besluttet 10-11.mai 1945 at bombemålet skulle velges med hensyn til ”(1) oppnåelse av størst mulig psykologisk effekt overfor Japan, og (2) skape tilstrekkelig oppmerksomhet rettet mot det nye våpenet for å gjøre dets betydning internasjonalt kjent”. (Vår kilde: Wilhelm Agrell. De ytterste våpen. Pax forlag 1983.) I augustdagene 1945 var den kalde krigen for lengst under utvikling, og det kreves en grundig drøfting før det mulige motivet: hindre sovjetisk innflytelse i regionen samt vise styrke overfor Sovjetunionen, kan avvises. Slik drøfting foreligger ikke i Sebaks artikkel. debatt Nei til atomvåpen har ikke kompetanse til å veie disse argumentene mot hverandre. Vi ser at det foreligger flere typer motiver: Få en rask slutt på krigen og spare egne liv. Prøve atombomben realistisk. Vise styrke overfor internasjonale rivaler. Stoppe sovjetisk innflytelse i regionen. Vi følger diskusjonen om dette emnet med interesse. Det er spesielt viktig å få bedre innsikt i de kildene som mest direkte kan berette om de avveiningene som foregikk på japansk og på amerikansk side. Vi er klar over at amerikansk konvensjonell bombing i Japan, så vel som den bombingen Tyskland ble utsatt for, i form av tapte menneskeliv ligger i samme størrelsesorden som de tap bombingen av Hiroshima og Nagasaki forårsaket. Vi vil likevel spesielt kritisere utviklingen av atomvåpnene under Manhattan-prosjektet, og at atomvåpnene ble anvendt i Japan. Atomvåpnene er rene masseødeggelsesvåpen, og hadde i 1945 liten, militær betydning, idet våpnene i liten grad var i stand til å slå ut armeer spredt utover store geografiske områder. Våpnenes oppgave var i all hovedsak å ta sivile liv. I tillegg til det store antallet direkte dødsofre forårsaket atombombene store sivile lidelser i de påfølgende ukene, månedene og årene, og for framtidige generasjoner gjennom skader på genmaterialet. Ikke minst vil vi hevde at utviklingen og bruken av de amerikanske atomvåpnene ga støtet til den ufattelige kapprustningen der det ble produsert nok atomvåpen til å gjøre kloden ubeboelig dersom disse hadde blitt anvendt i en verdenskrig. Motsatt ville det i 1945 og de nærmest påfølgende årene ha vært en opsjon å legge lokk på atomvåpnene og inngå internasjonale forhandlinger om en konvensjon som forbød atomvåpen. Dette ville ha vært en opsjon selv om vi er på det rene med at etterretninger om tysk militær kjernefysisk utvikling var den utløsende årsaken til Manhattan-prosjektet. Av Helge Hagelund, Nei til atomvåpen 1
fortid nr / 2005 1 Forfatterinstruks Redaksjonen ønsker velkommen alle bidrag som kan knyttes til historiefaget, skrevet av studenter, yrkeshistorikere eller andre. Innsendte bidrag blir vurdert av redaksjonen, og vi vil gi tilbakemelding og råd om bearbeidelse, hvis det er nødvendig for publisering. Endelig manuskript må leveres via e-post. Bidragene kan være på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Hvis bidragene er på svensk eller dansk må bidragsyter selv sørge for en forsvarlig korrekturlesning. Lengden på artikler bør ikke overskride 12 sider (A4), alt inkludert. Bidragene kan være både teoretiske eller empiriske. Kommentarer og debattinnlegg kan ta opp teoretiske og metodiske emner, synspunkter på ulike sider ved historiefaget, drøfting av stridsspørsmål av forskjellig art tilknyttet historiske emner eller historiestudiet i praksis. Bokmeldinger, bokessays, bokpresentasjoner, kommentarer eller debattinnlegg bør være på mellom en til sju sider. Veiledning til bidragsytere Bidraget må være skrevet i 12 punkts times new roman, 1 1/2 linjeavstand. Noter og litteraturliste plasseres bakerst, med overskriftene; Noter og Litteraturliste. Bilder, tabeller eller diagrammer må sendes som egne dokument. Alt trykkes i sort/hvit. Det bør være minimum tre avsnitt pr. side og minimum en underoverskrift pr. tredje side. Boktitler og fremmedspråklige uttrykk og begreper skal i kursiv, eks. Ad hoc. Sitater skal alltid markeres med anførselstegn. Sitater lengre enn tre linjer skal markeres med enkel linjeavstand, innrykk og skriftstørrelse 10. Referanser i teksten settes som sluttnoter med forfatterens etternavn, årstall, og eventuell sidehenvisning. Slik: Veiteberg 1998, s. 81-93 Litteraturliste redigeres alfabetisk etter forfatterens etternavn og skal inneholde forfatterens/forfatternes navn, utgivelsesår i parentes, utgave, forlag og utgivelsessted. Titler på publiserte bøker skal settes i kursiv, titler på artikler i samleverk eller tidsskrift skal settes i anførselstegn. Eksempel på bok: Veiteberg, Jorunn (1998): Den norske plakaten. Pax forlag, Oslo Eksempel på tidsskriftartikkel: Thaiss, Gustav (1978):”The Conceptualization of Social Change Through Metaphor”, i Journal of Asian and African Studies, Vol. XIII, Leiden Alle bidrag må inneholde tittel, forfatternavn samt faglig og etiske forsvarlige referanser i henhold til tekstens form og sjanger. Vi oppfordrer alle til å skrive et kort sammendrag av artikkelen på maks en halv side. Sammendrag er ikke noe krav. Har du spørsmål underveis i skriveprosessen, eller ønsker tilbakemelding før teksten er ferdig er vi behjelpelige. Henvend deg da til oss per telefon eller epost. Tekst eller spørsmål sendes til fortid-hi@hi.uio.no
Page 2 and 3:
Jubileum leder Fortid kommer ut som
Page 4 and 5:
Hvilken musikk hørte Christianias
Page 6 and 7:
Nytt historiesenter på vestlandet!
Page 8 and 9:
”Det store tivoli” - da filmen
Page 10 and 11:
Det nye Christiania Tivoli var ikke
Page 12 and 13:
P. A. Munch i historiens og nasjone
Page 14 and 15:
Folks Historie, hadde fra 1851 og d
Page 16 and 17:
Helsedirektør Karl Evang Til tross
Page 18 and 19:
mindre mottagelig for påvirkning f
Page 20 and 21:
Politikken karakteriseres altså av
Page 22 and 23:
man trengte et ”pusterom” for
Page 24 and 25:
lignende skritt. Igjen var behovet
Page 26 and 27:
de siste årene inn i to hovedposis
Page 28 and 29:
olle. Pomeranz synes å operere med
Page 30 and 31:
de politisk aktive borgerne, hevder
Page 32 and 33:
Like fullt er det åpenbart at eval
Page 34 and 35:
metoder. Mange historikere vegrer s
Page 36 and 37:
som kjelde for innsamlingane sine.
Page 38 and 39:
Forståinga av ære for ein bonde o
Page 40 and 41:
Sandnes, Jørn. (1990): Kniven, øl
Page 42 and 43:
i. Den enkeltes kulturskapende virk
Page 44 and 45:
Den reflekterte, nye bevisstheten b
Page 46 and 47:
AMERIKA artikler 7
Page 48 and 49:
Abortmotstandere artikler 9
Page 50 and 51:
Det andre begrepet fra troskapseden
Page 52 and 53:
Norskamerikanere før og nå Av Tho
Page 54 and 55:
at norsk identitet i dag kun er ove
Page 56 and 57:
norskamerikanere, men snarere avtok
Page 58 and 59:
Er Johnny Cash ”det andre Amerika
Page 60 and 61:
Plakaten viser hvordan det andre Am
Page 62 and 63:
Verdensanskuelsen som er preget av
Page 64 and 65:
artikler 65
Page 66 and 67:
artikler 67
Page 68 and 69:
fullstendig ubegrunnet, ettersom ma
Page 70 and 71:
for å bryte sammen. Forventninger
Page 72 and 73:
into a vision of who we are as a pe
Page 74 and 75:
Det reflekterer snarere generelle h
Page 76 and 77:
litt brukt som et symbol for den kr
Page 78 and 79:
Nebraska albumet fra 1982. Da den b
Page 80 and 81:
gjør at den klassiske realistiske
Page 82 and 83:
Dynamikken til disse fanget opp de
Page 84 and 85:
artikler 85
Page 86 and 87:
triumf, men skeptikerne, og særlig
Page 88 and 89:
urde brukes mot et japansk militær
Page 90 and 91:
“Scoop Jackson’s Liberal Intern
Page 92 and 93: Stipendiat Jeff Bloodworth artikler
Page 94 and 95: Johannitterne - en ridderorden i no
Page 96 and 97: som apostelen Peters etterfølger s
Page 98 and 99: ”Sin egen herre” - ugifte kvinn
Page 100 and 101: Om innføringen av lik arv Fram til
Page 102 and 103: Jacobsen som hadde innsatt henne so
Page 104 and 105: 29. I Danmark var imidlertid ulik a
Page 106 and 107: åpent 4 . Jeg ønsker imidlertid i
Page 108 and 109: nedgang i lønna uten videre, noe s
Page 110 and 111: til politikerne som skal legge opp
Page 112 and 113: neskerettighetsaktivister og katols
Page 114 and 115: for Fenastras og samarbeidsorganisa
Page 116 and 117: Havbunnens rikdommer - Norges rolle
Page 118 and 119: kompromisset skulle kyststatene bet
Page 120 and 121: Krise i aust, krise i vest? Den dem
Page 122 and 123: med kvarandre ved å finna talet p
Page 124 and 125: eller mindre grad, og i underkant a
Page 126 and 127: Fjelberg direkte skriv at ”Her er
Page 128 and 129: VEDLEGG 2: Tal frå Dei 43 - UKrise
Page 130 and 131: KYSTPRESTEGJELD FRÅ FOSEN TIL SUNN
Page 132 and 133: fall på et kognitivt plan stå ste
Page 134 and 135: fra kildene ”Mennesket og maskine
Page 136 and 137: Antikvariatet Kolonitiden og mennes
Page 138 and 139: Ekteskapet - den økonomiske grunne
Page 140 and 141: som for eksempel Guds inkarnasjon i
Page 144 and 145: artikler 1 5
show all

Leder - Fortid

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?