Leder - Fortid

More documents

Recommendations

Info

”Sin egen herre” – ugifte kvinner og myndighet på 1800-tallet 1 Av Inger Hilde Killerud Grensene for myndighet: Jomfru Pernille Jørgensens gave til Anne Sylvia Ugifte kvinner hadde oppnådd status som ”mindreårige” i 1845. I motivene bak dette vedtaket finnes det en form for lovkonservatisme, det ble argumentert for at raske endringer, i dette tilfelle fra en umyndighetstilstand for kvinner og til myndighet, i seg selv var betenkelig. Dette vedtaket ble alt da det kom betraktet som en midlertidig rettstilstand. I oktober 1862 ble det lagt fram to forslag for odelstinget om ”utvidet Myndighed for Fruentimmer”. Sverdrup fremma det ene forslaget, det andre ble lagt fram av odelstingsmedlem Balstad, på vegne av ”Et medlem af Foreningen til Fremme af kvindelig Haandværksdrift”. Denne anonyme forslagsstilleren framholdt at etter en overgangsfase på 17 år var tida blitt moden for full myndighet for kvinner. 4 ”Mindreårig” var unge menn mellom 18 og 25 år, da 25 år var myndighetsalderen, og i denne overgangsfasen, ugifte kvinner uansett alder. En person med status som ”mindreårig” måtte ha en kurator som skulle samtykke i juridiske og økonomiske saker, men den ”mindreårige” kunne selv ta initiativ til disse sakene. Enker ble i hele perioden regna som myndige uavhengig av alder, altså også om de var yngre enn myndighetsalderen for menn. Kvinners umyndighet før 1845 betydde at de for eksempel formelt ikke kunne opprette kontrakter eller handle på kreditt. Ugifte kvinner kunne imidlertid opprette testament så lenge de ikke hadde barn. 5 Et eksempel kan tydeliggjøre hvilke utslag dette kunne gi. I 1840 behandla Høyesterett en sak der jomfru Pernille Dorothea Jørgensen rett før hun døde hadde disponert artikler ”Ugifte Kvinder ere med det fyldte 25de Aar myndige.” ”Den Enker paalagte Forpligtelse til at benytte Lauværge ophæves.” Slik lød Johan Sverdrups forslag til de to paragrafene i ”Lov om Myndighet for Kvinder”, som ble lagt fram for Odelstinget i 1862. 2 I april 1863 ble det vedtatt at ugifte kvinner over 25 år skulle få sin myndighet på lik linje med menn. Gifte kvinner skulle ikke bli fullmyndige før i 1888, og selv da fikk de ikke råderett over fellesboet. I lovforslaget henviser Sverdrup spesielt til tre viktige lovendringer som hadde kommet til i løpet av den siste drøye tjueårsperioden: Håndverksparagrafene fra 1839, som ga ugifte kvinner og enker adgang til å drive håndverk (under visse betingelser), endringene i handelsloven i 1842, som ga ugifte kvinner, enker og separerte/skilte rett til å drive handel, samt innføringen av lik arverett for kvinner og menn i 1854. Sverdrup argumenterer for at myndighet for ugifte kvinner og enker er den logiske konsekvensen av disse lovendringene, som var gjort ” for at hæve Kvindens Stilling i Samfundet”. 3 I denne artikkelen vil jeg forsøke å belyse prosessene og argumentene som lå bak disse lovendringene, og se på sammenhengen mellom dem. til fordel for en annen ugift kvinne, Anne Sylvia Leganger, ved å skrive en erklæring på en vekselobligasjon til 300 speciedaler: ”[O]verdrages herved Anne Sylvia Leganger og skal fra idag ansees som hendes rette Eiendom uden nogen Indvending fra mine Arvinger.” 6 Deretter ble erklæringen signert av to vitner, før den ble overrakt til Anne Sylvia. I Høyesterett ble det debattert hvorvidt dette kunne regnes som et testament, men retten kom til at det ikke var det fordi Anne Sylvia hadde fått vekselsobligasjonen før Pernilles død. Dermed ble gaven kjent ugyldig. Pernille kunne ha testamentert Anne Sylvia obligasjonen, men som umyndig kunne hun ikke forvalte egne midler mens hun var i live. Til tross for kvinners umyndighet, har studier vist at kvinner i praksis deltok i handel og håndverk, underskreiv kontrakter og handla med kreditt; og som oftest uten at dette skapte noen problemer. 7 Etter Christian Vs Norske Lov fra 1687 8 kunne kontrakter inngått av umyndige annulleres, men det ble skilt mellom ”nyttige” og ”unyttige” varer. Det som ble regna som ”nyttige” varer, var i hovedsak varer til husholdningen, men rettspraksis viser at dette var et tøyelig begrep, som blant annet varierte etter hvilket sosialt sjikt kvinnen tilhørte. De ulike rettsteoretikerne på 1700-tallet hadde forskjellige tolkninger med hensyn til ”hvor myndige” kvinnene var, men på 1800tallet tok den danske rettstenkeren A.S. Ørsted et oppgjør med denne tradisjonen. Ørsted slo fast at kvinner var umyndige; at de inngikk kontrakter hadde ingenting med egentlig myndighet å gjøre. De norske juristene fulgte denne innskrenkede tolkninga; P.J. Collett slo fast at ugifte kvinner etter Norske 99
fortid nr / 2005 100 Lov plasseres på lik linje med barn hva gjelder myndighet. 9 Det at siste halvdel av 1800-tallet har blitt sett som en framskrittsperiode når det gjelder kvinners juridiske rettigheter, kan altså tildels skyldes at den nye juridiske systematikken kasta et grelt lys over det formelle lovverket. At lovgiverne så behovet for disse nye kvinneparagrafene kan også ses som et uttrykk for utviklingen i jusen, ikke bare som et uttrykk for økt anerkjennelse av kvinners verd. Det at disse lovene kom til før det fantes organiserte kvinnegrupper, kan også støtte dette. Håndverk og handel Bakgrunnen for håndverksloven av 1839 og handelsloven av 1842 var ønsket om å skape et nytt regelverk i pakt med den økonomiske og ideologiske utviklingen i samfunnet, i opposisjon mot det gamle privilegiestyrte samfunnet. Som biprodukter kom kvinneparagrafene: Håndverksloven åpna for at enker etter håndverksmestre og ugifte kvinner kunne drive håndverk og handelsloven ga enker, ugifte og separerte/ skilte rett til å drive handel i byene. Håndverksloven har blitt sett på som startskuddet for en rekke lover utover 1800-tallet som etter hvert førte til formell likestilling mellom kvinner og menn.10 Gerd Mordt som har sett på disse kvinneparagrafene, argumenterer med at håndverksloven ikke bør ses som den første av disse nye lovene; for henne uttrykker håndverksloven noe tradisjonelt: Etter behovsprøving fikk kvinner adgang til visse deler av de borgelige næringene. 11 Selvom det formelt var noe nytt at kvinner skulle få drive håndverk, hadde det blitt gitt bevillinger til dette i stort omfang tidligere. Disse paragrafene ble i stor grad stadfesting av vanlig administrativ praksis. Den største hindringen for kvinner var den samme som før, nemlig vanskeligheten med å skaffe seg nødvendig opplæring til å drive håndverk. Mordt ser derimot Handelsloven som noe vesentlig nytt og som en mye viktigere lov for kvinner. Kvinner med handelsbrev hadde ikke vært vanlig før, og det var mange som benytta seg av denne muligheten da loven kom, spesielt fordi det ikke trengtes formell opplæring for å drive handel. Det Mordt peker på som viktigst var at enker, skilte og ugifte kvinner over 25 år med myndighetsbevilling fikk en rettighet, de hadde rett til å skaffe seg handelsbrev. 12 Borgerskapets uforsørgede døtre Mordt ser altså paragrafene i handelsloven som det virkelige startskuddet for utviklingen mot formell juridisk likestilling mellom kjønnene. Slik sett blir argumentasjonen for kvinners handelsrett også interessant for spørsmålet om ugifte kvinners myndighet. Hva var bakgrunnen for de nye bestemmelsene, og hvordan ble det argumentert for at kvinner burde få adgang til handel? Mordt viser til at det i kommisjonens lovutkast 13 særlig ble vist til rettferdighet på individnivå og til det allmenne samfunnshensyn. Det ble vist til at det var i samfunnets interesse at ugifte kvinner fikk muligheten til å forsørge seg selv. Enkene hadde større muligheter til dette, mens særlig embetsmennene og borgerskapet bekymra seg for problemet med sine uforsørgede døtre. Det var da også en økning i ugifte kvinner i perioden. Kvinnesakskvinnene fra slutten av århundret, som også var de første kvinnehistorikerne, tegna et dystert bilde av hvordan virkeligheten hadde vært for slike ugifte kvinner, slik som for eksempel journalisten Kristine Frost gjorde det: ”Tidens ræsonnement: ”hun blir snart gift, hun behøver ikke at lære noget videre utenom de huslige dyder”, holdt jo forsaavidt stik, som de fleste virkelig blev gift. Heldigvis for dem, for selv om der iblandt fandtes undertrykte, forkuede hustruer [..], saa var nok de fleste lykkeligere end de som forblev ugift. Disse ”gamle jomfruer” før de fylte 30 aar, der levet sit liv hen som unyttig skumpelskud eller som tjenestepiker uten løn i sine slegtningers hus, og hvis mangen gang tragiske livsskjæbner lever i familietraditioner, maa jo vække vor dypeste medfølelse.” 14 Disse seinere kvinnesakskvinnene følte selv at de levde i ei tid da før utenkelige muligheter sto åpne for dem, og framstilte tidligere generasjoner kvinners liv desto dystrere. Likevel er det ikke tvil om at denne framstillinga hadde rot i virkeligheten for mange kvinner, selvom det er viktig å se at disse problemene i hovedsak var borgerskap- og embetsmannsdøtrenes problemer. Som umyndige og med mindre kapital i form av arv enn sine brødre, var mange henvist til å leve på nåde hos slektninger. Datidas største kvinneyrke, tjeneryrket, var utelukka med deres bakgrunn. Behovet for at ugifte kvinner skulle ha mulighet til å forsørge seg selv og leve et verdig liv, var derfor noe i alle fall samfunnets øvre sjikt var oppmerksom på. Anton Martin Schweigaards rolle i denne og seinere saker som angår kvinner er interessant. Han satt i kommisjonen som utarbeida lovutkastet til handelsloven og gikk seinere inn for lærerinneutdanning, men i spørsmålet om lik arverett stilte han seg på motstandernes side. Schweigaard var blant dem som argumenterte for samfunnets beste framfor individets rettigheter, noe som også preger hans politiske tenkning generelt. 15 Han så det som samfunnsgavnlig at kvinnene fikk forsørge seg sjøl, men i spørsmålet om arv frykta han ugunstig oppsplitting av eiendom, og da måtte hensynet til rettferdighet for kvinnene vike. Andre argumenter for innføringa av handelsparagrafene var erfaringer fra andre land og gode erfaringer med enker som drev handel. Det ble også argumentert for at kvinner kunne passe bedre enn menn til å drive handel i smått: ”[Til dette] har Fruentimmeret endog nogle Egenskaber forud for Manden, nemlig en større Resignation i trange Livsvilkaar, en større Ængstelighed for overflødig Udgift og en større Frygt for at indlade sig paa vovelige Foretagender eller paa Speculationer” 16 Komiteen så altså ikke for seg at kvinnenes handelsvirksomhet skulle bli av stort omfang. Hovedhensikten var at de skulle kunne livnære seg selv og ikke ligge familien eller samfunnet til byrde. Kvinneparagrafene i handelsloven har blitt forklart ut fra det nye liberalistiske likebehandlingsideal, altså ut fra ideologiske faktorer. Det er imidlertid rimelig å tro at argumentet som ble vektlagt tyngst var muligheten til egenforsørgelse av den økende gruppa ugifte kvinner, altså at paragrafene var motivert ut fra økonomiske og demografiske faktorer. Uavhengig av om forsørgelsen av ugifte kvinner var et reelt problem, var det ihvertfall et opplevd problem for de øvre sosiale sjikt. 17
Page 2 and 3:
Jubileum leder Fortid kommer ut som
Page 4 and 5:
Hvilken musikk hørte Christianias
Page 6 and 7:
Nytt historiesenter på vestlandet!
Page 8 and 9:
”Det store tivoli” - da filmen
Page 10 and 11:
Det nye Christiania Tivoli var ikke
Page 12 and 13:
P. A. Munch i historiens og nasjone
Page 14 and 15:
Folks Historie, hadde fra 1851 og d
Page 16 and 17:
Helsedirektør Karl Evang Til tross
Page 18 and 19:
mindre mottagelig for påvirkning f
Page 20 and 21:
Politikken karakteriseres altså av
Page 22 and 23:
man trengte et ”pusterom” for
Page 24 and 25:
lignende skritt. Igjen var behovet
Page 26 and 27:
de siste årene inn i to hovedposis
Page 28 and 29:
olle. Pomeranz synes å operere med
Page 30 and 31:
de politisk aktive borgerne, hevder
Page 32 and 33:
Like fullt er det åpenbart at eval
Page 34 and 35:
metoder. Mange historikere vegrer s
Page 36 and 37:
som kjelde for innsamlingane sine.
Page 38 and 39:
Forståinga av ære for ein bonde o
Page 40 and 41:
Sandnes, Jørn. (1990): Kniven, øl
Page 42 and 43:
i. Den enkeltes kulturskapende virk
Page 44 and 45:
Den reflekterte, nye bevisstheten b
Page 46 and 47:
AMERIKA artikler 7
Page 48 and 49: Abortmotstandere artikler 9
Page 50 and 51: Det andre begrepet fra troskapseden
Page 52 and 53: Norskamerikanere før og nå Av Tho
Page 54 and 55: at norsk identitet i dag kun er ove
Page 56 and 57: norskamerikanere, men snarere avtok
Page 58 and 59: Er Johnny Cash ”det andre Amerika
Page 60 and 61: Plakaten viser hvordan det andre Am
Page 62 and 63: Verdensanskuelsen som er preget av
Page 64 and 65: artikler 65
Page 68 and 69: fullstendig ubegrunnet, ettersom ma
Page 70 and 71: for å bryte sammen. Forventninger
Page 72 and 73: into a vision of who we are as a pe
Page 74 and 75: Det reflekterer snarere generelle h
Page 76 and 77: litt brukt som et symbol for den kr
Page 78 and 79: Nebraska albumet fra 1982. Da den b
Page 80 and 81: gjør at den klassiske realistiske
Page 82 and 83: Dynamikken til disse fanget opp de
Page 86 and 87: triumf, men skeptikerne, og særlig
Page 88 and 89: urde brukes mot et japansk militær
Page 90 and 91: “Scoop Jackson’s Liberal Intern
Page 92 and 93: Stipendiat Jeff Bloodworth artikler
Page 94 and 95: Johannitterne - en ridderorden i no
Page 96 and 97: som apostelen Peters etterfølger s
Page 100 and 101: Om innføringen av lik arv Fram til
Page 102 and 103: Jacobsen som hadde innsatt henne so
Page 104 and 105: 29. I Danmark var imidlertid ulik a
Page 106 and 107: åpent 4 . Jeg ønsker imidlertid i
Page 108 and 109: nedgang i lønna uten videre, noe s
Page 110 and 111: til politikerne som skal legge opp
Page 112 and 113: neskerettighetsaktivister og katols
Page 114 and 115: for Fenastras og samarbeidsorganisa
Page 116 and 117: Havbunnens rikdommer - Norges rolle
Page 118 and 119: kompromisset skulle kyststatene bet
Page 120 and 121: Krise i aust, krise i vest? Den dem
Page 122 and 123: med kvarandre ved å finna talet p
Page 124 and 125: eller mindre grad, og i underkant a
Page 126 and 127: Fjelberg direkte skriv at ”Her er
Page 128 and 129: VEDLEGG 2: Tal frå Dei 43 - UKrise
Page 130 and 131: KYSTPRESTEGJELD FRÅ FOSEN TIL SUNN
Page 132 and 133: fall på et kognitivt plan stå ste
Page 134 and 135: fra kildene ”Mennesket og maskine
Page 136 and 137: Antikvariatet Kolonitiden og mennes
Page 138 and 139: Ekteskapet - den økonomiske grunne
Page 140 and 141: som for eksempel Guds inkarnasjon i
Page 142 and 143: Debatt Kommentar til Per Kristian S
Page 144 and 145: artikler 1 5
show all

Leder - Fortid

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?