You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
neskerettighetsaktivister og katolske prester. 4 For å spre frykt<br />
i befolkningen ble opposisjonelle ofte torturert, drept og<br />
dumpet på lett synlige steder i de største byene. I 1981 oppga<br />
landets største fagorganisasjon at 7000 av deres medlemmer<br />
var forsvunnet eller drept i løpet av de siste tre årene. 5 Disse<br />
menneskerettslige tilstandene var nettopp det som fanget<br />
utenlandske solidaritetsorganisasjoner sin oppmerksomhet, LO<br />
inkludert.<br />
Øke den faglige kompetansen<br />
Flere hundre tusen salvadoranere flyktet fra terroren. Mange<br />
strandet i flyktningleire i grenseområder til naboland. I disse<br />
leirene var Norsk Folkehjelp, arbeiderbevegelsens humanitære<br />
hjelpeorganisasjon, tidlig ute med nødhjelp. LO støttet<br />
dette arbeidet økonomisk. For norsk fagbevegelse var det<br />
humanitære hjelpearbeidet en anledning til å bli bedre kjent<br />
med salvadoranske forhold. Denne kunnskapen brukte LO<br />
til å velge en demokratisk og representativ samarbeidsorganisasjon<br />
innen fagbevegelsen i El Salvador. Å prioritere hjelp<br />
til en fagorganisasjon var i samsvar med LOs tradisjoner for<br />
internasjonalt arbeid.<br />
Fra 1970 har LO gitt økonomisk hjelp til fagorganisasjoner<br />
i land hvor faglige rettigheter står svakt eller er ikkeeksisterende.<br />
6 Muligheten til å yte materiell støtte ble forsterket<br />
da LO i 1980 fikk en avtale med Norad om statlig støtte til det<br />
faglige hjelpearbeidet i andre land. Midler disponert av LO gikk<br />
først og fremst til opplæring av tillitsvalgte i fagorganisasjoner.<br />
Hva kunne imidlertid en norsk fagorganisasjon lære en<br />
salvadoransk fagorganisasjon? Tema for seminarene i LOs regi<br />
var opplysning om internasjonale lover innen menneskerett og<br />
faglige rettigheter, opplæring i forhandlingsteknikker og ideer<br />
om hvordan en organisasjon drives demokratisk. LO forventet<br />
at kunnskapen skulle spres til øvrige medlemmer ved at skolerte<br />
tillitsvalgte stod for videre kursvirksomhet. Organisasjonenes<br />
faglige skolering ble fulgt opp og finansiert av LO. Intensjonen<br />
med denne formen for opplæring var at samarbeidsorganisasjonene<br />
fikk ansvaret for så mye som mulig av gjennomføringen<br />
selv. 7 Bidragene fra LO har altså både vært økonomiske og<br />
kunnskapsbaserte.<br />
I El Salvador var det nettopp faglig skolering LO satset på.<br />
Salvadoranere hadde minimalt med erfaringer fra å leve i et<br />
demokratisk samfunn ettersom styresettet tradisjonelt var<br />
diktatorisk. Det var svært begrenset med sivile organisasjoner<br />
inntil 1970-tallet. Først da begynte massemobiliseringen og<br />
den påfølgende organiseringen. De fleste fagorganisasjoner<br />
var legale i forhold til salvadoransk lov, og det var ikke ulovlig<br />
å drive kollektive forhandlinger eller annen organisatorisk<br />
virksomhet. Realiteten var imidlertid en ganske annen i og med<br />
at dødsskvadronene var en trussel mot alt som kunne tolkes<br />
som opposisjonell virksomhet.<br />
Etter å ha blitt kjent med det salvadoranske organisasjonsspekteret,<br />
valgte LO å støtte den største faglige organisasjonen<br />
i El Salvador, Federación Nacional Sindical de Trabajadores<br />
Salvadoreños (Fenastras). I tillegg til representativiteten var<br />
dette den faglige organisasjonen som LO vurderte til å være<br />
den mest demokratisk orienterte. LO ønsket at støttearbeidet<br />
skulle være bevisstgjørende og styrke organisasjonens faglige<br />
artikler<br />
kompetanse. LO bidro med informasjon, som på grunn av<br />
den strenge konsensus i samfunnet, ikke nådde salvadoranske<br />
fagorganiserte på annen måte. Ny kunnskap og nye ideer ble<br />
spredt av Fenastras ved hjelp av den faglige kursvirksomheten<br />
hvor mange tusen medlemmer deltok. Det samme bidro<br />
organisasjonens faglige aktiviteter til for hundrevis av bedrifter<br />
i El Salvador. Fenastras var også svært aktiv i demonstrasjoner<br />
i hovedstaden San Salvador. Gjennom demonstreringen<br />
formidlet organisasjonen sitt faglige og opposisjonelle budskap<br />
til befolkningen.<br />
LO bidro med trykkeriutstyr for å gi Fenastras muligheten<br />
til å masseprodusere informasjonshefter og flygeblader.<br />
Den største gaven fra norsk fagbevegelse var midler til et<br />
forsamlingshus i San Salvador. Fenastras innviet huset i 1987.<br />
Det ble umiddelbart et samlingspunkt for store deler av den<br />
salvadoranske fagbevegelsen. Her foregikk mye av den faglige<br />
skoleringen. I 1989 nådde samarbeidsorganisasjonen sitt<br />
høydepunkt hva medlemstall og synlighet i samfunnet angår.<br />
LO så seg svært fornøyd med hva Fenastras oppnådde. Risikoen<br />
for sterkere represalier fra militærjuntaen og dødsskvadroner<br />
økte imidlertid med fagorganisasjonens kraft. 8<br />
Folkets Hus sprenges<br />
Angrepet på Fenastras’ fagforeningshus 31. oktober 1989<br />
snudde alt på hodet. En bombe plassert på innsiden av<br />
sikkerhetsmuren rundt Folkets Hus tok livet av ti medlemmer,<br />
flere med lederverv. Generalsekretær Febe Elisabeth Velasques<br />
var et av ofrene. Hun hadde to uker tidligere besøkt LO<br />
og deltatt i årets norske TV-aksjon. I tillegg til de store<br />
menneskelige tapene ble Folkets Hus totalskadet. FNs<br />
sannhetskommisjon impliserte da borgerkrigen var over<br />
at hæren og statlige organer enten visste om eller stod bak<br />
attentatet. Bevisene var imidlertid ikke tilstrekkelige til å<br />
anklage noen for angrepet. 9<br />
Attentatet skapte voldsomme reaksjoner i norsk fag- og<br />
arbeiderbevegelse. Følelsen av maktesløshet kunne blitt<br />
vanskelig å overkomme for den norske bidragsyteren og<br />
redusert hele prosjektvirksomheten. Det var imidlertid det<br />
motsatte som skjedde. Da LO fikk rede på attentatet, erklærte<br />
LO-leder Yngve Hågensen umiddelbart at ”Huset skal bygges<br />
opp- selv om det koster. Gjør vi ikke det, har vi gitt etter for<br />
terrorisme.” 10 LOs ledelse reagerte skarpt på at et slikt angrep<br />
var blitt rettet mot en legal fagorganisasjon, som kun hadde<br />
brukt fredelige midler i sin kamp for å bedre leveforholdene for<br />
sine medlemmer. Engasjementet for Fenastras økte betraktelig i<br />
norsk fagbevegelse etter attentatet. I kildematerialet vises dette<br />
klarest i alle pengegavene som fagforeninger og forbund ga til<br />
fondet for gjenoppbyggingen av huset. LO samlet til sammen<br />
inn halvannen millioner kroner til dette. 11<br />
Til tross for at engasjementet økte i norsk fagbevegelse og<br />
Folkets Hus 2 stod ferdig i 1991, så klarte ikke Fenastras<br />
å gjenvinne den posisjonen organisasjonen hadde på<br />
slutten av 1980-tallet. Mye var gått tapt i attentatet. Mest<br />
kritisk for organisasjonen var tapet av nøkkelpersoner<br />
i ledelsen, spesielt generalsekretær Velasquez. Samtidig<br />
vanskeliggjorde ødeleggelsene av huset, produksjonsutstyret<br />
og skriftlig materiale det videre faglige arbeidet. Dette<br />
11
Change language