Leder - Fortid

More documents

Recommendations

Info

norskamerikanere, men snarere avtok, utgjorde førstegenerasjon gradvis en mindre andel av den totale, norskamerikanske befolkningen. Dette hadde konsekvens på flere måter, de viktigst var, at språket døde ut i overgangen mellom andre og tredje generasjon, at andre generasjon i større grad definerte det å være norsk i forhold til det å være norsk i Amerika ikke som det å være norsk i Norge, med andre ord en fremvekst av særegen norskamerikansk identitet, og at forbindelsen til og kunnskapen om Norge ble mindre for hver generasjon, norskhet ble således knyttet opp til noe gammelmodig, mens amerikansk ble symbol for det nye. Dikotomien Ny-gammelmodig gir en rekke konnotasjoner der ”Ny” konnoterer positive egenskaper, mens ”Gammelmodig” konnoterer negative egenskaper. Den etniske rekrutteringen har bekymret mange norskhetsaktivister, en forsøkt løsning har vært å revitalisere norskheten som noe nytt, frisk og ungdommelig. Vikingene som spennende eventyrere og utforskere, en identitet tiltrekkende på mange unge, har blitt brukt i denne sammenhengen. 2. Bosetningsmønster Den sterke konsentrasjonen av nordmenn innenfor relativt avgrensede områder medførte at nordmenn nærmest var en nasjon innenfor nasjonen, og således utviklet en sterk, etnisk bevissthet, der språk, normer, skikker ble videreført både innenfor familien og av institusjoner. Konsentrasjonen i bosetningsmønsteret påvirket og ble videreført av en stor grad av inngifte blant norskamerikanerne relativt til andre etniske grupper. Bosetningsmønsteret trakk således i sterk konserverende retning, og bidro blant annet til at det norske språket ble benyttet i forholdsvis lang tid. Så sent som i år 1900 var norsk det fremste språket til flertallet av norskamerikanere. Det er ikke urimelig å hevde at den konsentrerte bosetningen er den enkeltfaktoren som i størst grad har befestet norsk etnisitet i Amerika og hindret assimilasjon. Selv om flertallet av norskamerikanerne bodde i rurale strøk var det en betydelig andel også i byene, også i byene bodde norskamerikanerne konsentrert. Fra 1920-årene skjedde det en endring i det generelle bosetningsmønsteret i USA med flytting fra bykjernen og ut til forstedene. Norskamerikanerne tok del i denne forflytningen. Norskamerikanerne ble således mer spredd og de tette bydelene med egen norsk identitet opphørte å eksistere i noe mer enn navnet på gater og skilt. De som flyttet ut av områder med konsentrert norskamerikansk befolkning ble raskere assimilert. Dette gjaldt både i byområdene og i rurale strøk. Fordi gårder ble overtatt av neste generasjon skjedde endringer i bomønsteret senere på bygdene enn i byene. Det medførte at særtrekkene ved norskamerikansk identitet overlevde lengre i rurale strøk enn i byene, og norskamerikansk identitet ble således forbundet sterkere med det rurale enn det andelen rural befolkning skulle tilsi. 3. Sosial mobilitet Som tidligere nevnt er middelklassestatus en sentral del av det som kjennetegner majoritetssamfunnet. Økende sosial status virket således til en viss grad i assimilerende retning, på den annen side virket høy sosial status som et bolverk mot tvungen assimilering. Slik ble kjernetrekk som for eksempel språket borte delvis som konsekvens av økt sosial status, samtidig som ytre mer valgfrie trekk kunne videreføres. Middelklassestatus i Amerika representerte i økende grad sterke krav til konformitet som i visse henseender kunne gå på bekostning av særegne etniske trekk. Å være amerikaner ble i økende grad knyttet til det å være konsument. Konsumentkulturen var noe av det som bandt amerikanerne sammen og utfordret diversiteten. Ønsket om å øke i sosial status fra en generasjon til neste bidro til å svekke oppslutningen om en egen norsk etnisitet, særlig gjaldt dette i perioden 1920 til 1960-årene, perioden som kan betegnes som konsumerismens gullalder i Amerika. Dette gjaldt i stor grad også for andre etniske grupper. artikler 4. Majoritetssamfunnets syn på innvandring. At nordmennene var hvite, protestanter, kom på et relativt tidlig tidspunkt, var relativt velstående da de kom, og utgjorde en liten gruppe, samt at Norges rolle i verden har vært beskjeden, har bidratt til at negative reaksjoner fra majoritetssamfunnet ovenfor norsk etnisitet har vært små, sammenliknet med det andre grupper har vært utsatt for. Norskamerikanernes relative usynlighet har gjort at de i stor grad har hatt muligheten til å velge når og hvordan de vil fremheve sin etnisitet, i motsetning til andre grupper som har slitt med negative fordommer og opplevd både formell og uformell diskriminering. Det har allikevel vært perioder der norsk etnisitet har vært utsatt for hard press, selv om reaksjoner aldri har vært rettet mot norskamerikanerne spesielt har bølger av nativisme også fått konsekvenser for norskamerikanerne. Nativisme, altså motstand mot innvandring og etniske gruppers særegenheter innefor og plass i det amerikanske samfunnet har alltid vært en sterk kraft i det amerikanske samfunnet. Roger Daniels fremhever tre perioder med særskilt sterk nativisme. De to første var rettet mot fortrinnsvis katolikker og asiater. Den tredje bølgen var rettet mot innvandring generelt, det politiske målet var restreksjoner på innvandring til Amerika. Denne tredje bølgen fikk stor oppslutning fra slutten av 1880 årene og nådde et toppunkt med ratifiseringen av the immigration act i 1924. Loven satt en stopper for massiv innvandring til USA. Igjen ser vi at perioden – siste halvdel av 1920-årene – markerer et vendepunkt. Selv om den massive nativismen i forbindelse med første verdenskrig hovedsakelig var rettet mot tyskere, fikk den store og vedvarende konsekvenser for alle etniske grupper i Amerika, også den norske. Det ble satt spørsmålstegn ved etniske gruppers lojalitet til Amerika, og det spredde seg en holdning om at dobbel etnisitet ikke var mulig – enten var man amerikaner eller man var europeer. Det ble blant annet innført forbud mot bruk av ikke-engelske språk i skolen. Norskamerikanerne møtte denne utfordringen ved å nedtone sin norske identitet, forholde seg til de krav som ble stilt, samt å fremhev sin patriotiske ånd gjennom kollektivt og individuelt slutte opp om den amerikanske krigføringen. En periode etter borgerkrigen var en tid da nativismen hadde 57
fortid nr / 2005 58 liten oppslutning, både politisk, sosialt og kulturelt. Den store oppslutningen blant immigranter og deres etterkommere på unionens side i borgerkrigen hadde styrket immigrantenes rolle, dette medførte blant annet ratifiseringen av The forurteenth amendment i 1868, den gjorde alle personer født eller naturalisert i USA til amerikanske statsborgere. Dette var viktig for alle immigrantgrupper også den norske. For norskamerikanerne betydde loven lettere adgang til statsborgerskap og de rettigheter og muligheter det medførte. Deltagelse i krigen betydde også mye for stoltheten og selvtilliten til norskamerikanerne som gruppe. Krigsdeltagelsen ble ansett som et kollektivt blodoffer som ga norskamerikanerne en naturlig rett til jord i USA. Konklusjon Kombinasjonen av at norskamerikanerne er og har vært en liten gruppe innenfor det amerikanske samfunnet og at norsk etnisitet i stor grad har vært uproblematisk, har gjort at norskamerikanerne i stor grad har blitt assimilert inne i majoritetssamfunnet. På den ene siden har de hatt en bedre mulighet til frivillig assimilasjon samtidig som de i liten grad har hatt muligheten til å unngå tvungen assimilasjon. Norskamerikanerne har derfor gått fra å være en gruppe med markante særtrekk, den viktigste av disse var språket, til en gruppe der særtrekkene i forhold til majoritetssamfunnet er få og av relativt lite dyptgripende art. Norsk etnisitet har blitt noe norskamerikaneren kan profilere seg med i valgte situasjoner. Denne relativt uproblematiske formen for etnisitet bør allikevel ikke undervurderes, for mange er den en viktig del av en personlig identitet, og utgjør for mange enkeltmennesker en sentral del av deres liv. Men som en kollektiv kraft er den i dag svært unnselig. Tiltross for dette eksisterer det fortsatt en sterk, etnisk bevissthet og stolthet blant norskamerikanerne, som utrykkes gjennom festivaler, slektsforskning, folketradisjoner og utbredt kontakt over Atlanterhavet. Noter 1. Carl I Hagens krav til norske muslimer om at de alle skal ta avstand fra terrorisme offentlig, er et kroneksempel på denne mekanismen. Hvis du selv ikke beviser din uskyld er du per definisjon skyldig kun ut fra etnisk tilhørighet. Litteratur Barth, Fredrik (1969): Ethnic groups and boundaries: the social organization of culture difference, Universitetsforlaget. Baines, Dudley (1995): Emigration from Europe 1815-1930. Cambridge University press edition. Batson, G. (1972): “About Games and Being serious”, i Steps to an Ecology of Mind. New York Ballantine Books. Daniels, Roger: Coming to America, A History of Immigration and Etnicity in American Life. Haugen Einar (1952): “The Struggle over Norwegian”, Norwegian-American Studies and Records. Jenswold John R. (1992): “Becoming American, Becoming Suburban”, Norwegian-American Studies. Lovoll, Odd (1983): Det løfterike landet, Oslo. Lovoll, Odd (red.) (1998): Migrasjon og tilpasning. Tid og Tanke. Lovoll, Odd (1999): Innfridde løfter, Oslo Semmingsen, Ingrid (1950): Veien mot vest, Utvandringen fra Norge til Amerika 1865-1915. Aschehoug, Oslo. Tindall, George Brown and Shi, David Emory (2000): America, A narrative history, brief fifth edition W.W. Norton & Company, New York. Sons of Norway: www.sofn.com.
Page 2 and 3:
Jubileum leder Fortid kommer ut som
Page 4 and 5:
Hvilken musikk hørte Christianias
Page 6 and 7: Nytt historiesenter på vestlandet!
Page 8 and 9: ”Det store tivoli” - da filmen
Page 10 and 11: Det nye Christiania Tivoli var ikke
Page 12 and 13: P. A. Munch i historiens og nasjone
Page 14 and 15: Folks Historie, hadde fra 1851 og d
Page 16 and 17: Helsedirektør Karl Evang Til tross
Page 18 and 19: mindre mottagelig for påvirkning f
Page 20 and 21: Politikken karakteriseres altså av
Page 22 and 23: man trengte et ”pusterom” for
Page 24 and 25: lignende skritt. Igjen var behovet
Page 26 and 27: de siste årene inn i to hovedposis
Page 28 and 29: olle. Pomeranz synes å operere med
Page 30 and 31: de politisk aktive borgerne, hevder
Page 32 and 33: Like fullt er det åpenbart at eval
Page 34 and 35: metoder. Mange historikere vegrer s
Page 36 and 37: som kjelde for innsamlingane sine.
Page 38 and 39: Forståinga av ære for ein bonde o
Page 40 and 41: Sandnes, Jørn. (1990): Kniven, øl
Page 42 and 43: i. Den enkeltes kulturskapende virk
Page 44 and 45: Den reflekterte, nye bevisstheten b
Page 46 and 47: AMERIKA artikler 7
Page 48 and 49: Abortmotstandere artikler 9
Page 50 and 51: Det andre begrepet fra troskapseden
Page 52 and 53: Norskamerikanere før og nå Av Tho
Page 54 and 55: at norsk identitet i dag kun er ove
Page 58 and 59: Er Johnny Cash ”det andre Amerika
Page 60 and 61: Plakaten viser hvordan det andre Am
Page 62 and 63: Verdensanskuelsen som er preget av
Page 64 and 65: artikler 65
Page 68 and 69: fullstendig ubegrunnet, ettersom ma
Page 70 and 71: for å bryte sammen. Forventninger
Page 72 and 73: into a vision of who we are as a pe
Page 74 and 75: Det reflekterer snarere generelle h
Page 76 and 77: litt brukt som et symbol for den kr
Page 78 and 79: Nebraska albumet fra 1982. Da den b
Page 80 and 81: gjør at den klassiske realistiske
Page 82 and 83: Dynamikken til disse fanget opp de
Page 86 and 87: triumf, men skeptikerne, og særlig
Page 88 and 89: urde brukes mot et japansk militær
Page 90 and 91: “Scoop Jackson’s Liberal Intern
Page 92 and 93: Stipendiat Jeff Bloodworth artikler
Page 94 and 95: Johannitterne - en ridderorden i no
Page 96 and 97: som apostelen Peters etterfølger s
Page 98 and 99: ”Sin egen herre” - ugifte kvinn
Page 100 and 101: Om innføringen av lik arv Fram til
Page 102 and 103: Jacobsen som hadde innsatt henne so
Page 104 and 105: 29. I Danmark var imidlertid ulik a
Page 106 and 107:
åpent 4 . Jeg ønsker imidlertid i
Page 108 and 109:
nedgang i lønna uten videre, noe s
Page 110 and 111:
til politikerne som skal legge opp
Page 112 and 113:
neskerettighetsaktivister og katols
Page 114 and 115:
for Fenastras og samarbeidsorganisa
Page 116 and 117:
Havbunnens rikdommer - Norges rolle
Page 118 and 119:
kompromisset skulle kyststatene bet
Page 120 and 121:
Krise i aust, krise i vest? Den dem
Page 122 and 123:
med kvarandre ved å finna talet p
Page 124 and 125:
eller mindre grad, og i underkant a
Page 126 and 127:
Fjelberg direkte skriv at ”Her er
Page 128 and 129:
VEDLEGG 2: Tal frå Dei 43 - UKrise
Page 130 and 131:
KYSTPRESTEGJELD FRÅ FOSEN TIL SUNN
Page 132 and 133:
fall på et kognitivt plan stå ste
Page 134 and 135:
fra kildene ”Mennesket og maskine
Page 136 and 137:
Antikvariatet Kolonitiden og mennes
Page 138 and 139:
Ekteskapet - den økonomiske grunne
Page 140 and 141:
som for eksempel Guds inkarnasjon i
Page 142 and 143:
Debatt Kommentar til Per Kristian S
Page 144 and 145:
artikler 1 5
show all

Leder - Fortid

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?