Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
fortid nr / 2005<br />
12<br />
Nyheter fra kontinentene dominerte etter hvert innholdet i<br />
filmene, nyheter fra Boerkrigen i Afrika i 1900, kongelige<br />
reportasjer og dronning Victorias begravelse i 1901 var<br />
eksempler på filmstoff med stor publikumsappell.<br />
Fra varieté til kinematograf<br />
Fra begynnelsen av 1900-tallet, i en overgangsfase mot<br />
egne kinematografer, begynner filmforestillingene å få en<br />
mer selvstendig avgrenset plass i varietéunderholdningen.<br />
Impresarioene på Christiania Tivoli og Eldorado Theater visste<br />
helt sikkert om den eventyrlige utviklingen filmen etter hvert<br />
fikk i utlandet på kinematografene, men de valgte å beholde<br />
filmen i et varietékonsept. Varietéteatrene ble ansett for å være<br />
fremdragende lokaler for visning av film. Men også teateroppsetninger<br />
av Ibsen og Strindberg og symfonikonserter<br />
kunne ha varieté som ramme rundt forestillingene. Varietéteater<br />
sikret større mengder tilskuere og fantes også etter hvert i ulike<br />
klassevarianter med både østkantvarieté og vestkantvarieté.<br />
Varietèens ettertraktede forestillingsform var en årsak til at<br />
filmen i Kristiania ble værende der frem til 1904. Og med<br />
mangel på filmer av bedre kvalitet, og liten tilgang til nye filmer<br />
kunne dessuten konteksten med varieté- og revyinnslag bidra til<br />
å sikre publikum og suksess.<br />
I internasjonal sammenheng var Kristiania tidlig ute med<br />
å presentere filmen, men sent ute med å bygge opp egne<br />
kinoer i forhold til andre byer i Europa. 1. november 1904,<br />
åtte år etter premieren i Christiania Tivoli, ble Norges første<br />
selvstendige kino, Kinematograf-Theatret, åpnet for publikum<br />
i Stortingsgaten 12. Nok en gang var det særlig en aktør<br />
som skulle få mye å si for filmens videre utvikling i Norge.<br />
Gründeren bak kinoetableringene som nå kom i gang i<br />
Kristiania og på landsbasis, var kontoristen Hugo Hermansen.<br />
Han ble en pioner for kinoutbyggingen i Norge, og i løpet av to<br />
år hadde Hermansen opprettet 26 kinematografer på landsbasis<br />
og i 1908 var 12 kinematografer etablert i Kristiania.<br />
Noter<br />
1. Braaten og Lindanger 1996, s. 3.<br />
2. Nistad 2002, s. 12.<br />
3. Nistad 2002, s. 23.<br />
4. Nistad 2002, s. 23.<br />
5. Braaten og Lindanger 1996.<br />
6. Braaten og Lindanger 1996, s. 5.<br />
7. Oslo Bymuseum, Tivolis avissamling s. 23 i Braaten og Lindanger<br />
1996, s. 6.<br />
8. Braaten og Lindanger 1996, s. 9.<br />
9. Nistad 2002, s. 21.<br />
10. Aas 1999, s. 24.<br />
11. Nistad 2002, s. 24.<br />
12. Braaten og Lindanger 1996, s. 14.<br />
13. Evensmo 1992, s. 10.<br />
Litteratur<br />
Braaten, Lars Thomas og Rita Lindanger (1996): Filmen kommer til<br />
Kristiania. Oslo. Kinematografer, Oslo.<br />
Evensmo, Sigurd (1992): Det store tivoli. Gyldendal norsk forlag, Oslo.<br />
Aas, Nils Klevjer (2002): ”Fra titteskap til kinosal” i Nistad, Einar<br />
(red.) (2002): Det magiske rommet (Red.). Norsk filminstitutt, Oslo.<br />
Mandag 2. påskedag 6. april 1896 kunne Circus<br />
Varieté og Christiania Tivoli lokke publikum med en<br />
”epokevækkende Opfindelse” og ”levende Fotografier”.
Change language