You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
fortid nr / 2005<br />
76<br />
om kvelden (You get up every morning at the sound of the bell/<br />
You get to work late and the boss man’s giving you hell/Till you’re<br />
out on a midnight run/Losing your heart to a beautiful one/And<br />
it feels right as you lock up the house/Turn out the lights and step<br />
out into the night; 49 All day you’ve been working that hard line/<br />
Now tonight you’re gonna have a good time). 50 Men fremfor alt<br />
fremstår etter hvert langvarig og autentisk kjærlighet mellom<br />
mann og kvinne som den eneste virkelige fluktmuligheten.<br />
I enkelte sanger kontrasterer Springsteen et grunnleggende<br />
ondt samfunn opp mot det ”edle og rene” forholdet mellom to<br />
mennesker som finner hverandre på tross av verdens ondskap.<br />
Denne kjærlighetseskapismen kommer kanskje best til uttrykk<br />
på Cover me fra Born in the USA (1984). Her ønsker fortelleren<br />
å gjemme seg for verden sammen med sin elsker. Det er ellers<br />
verdt å merke seg at denne låten bærer preg av en resignasjon<br />
som grenser opp mot kynisme. ”Verden er ikke mulig å endre”,<br />
synes å være et hovedbudskap i sangen. Dette er for øvrig noe<br />
som preger mange av Springsteens tekster fra begynnelsen<br />
av 1980-tallet, og kan etter min oppfatning betraktes som<br />
nok et eksempel på det ”andre Amerikas” resignasjon og<br />
handlingslammelse når det gjelder å endre de grunnleggende<br />
strukturene i det amerikanske samfunnet.<br />
1975-198 : Tro, håp, resignasjon og skuffelse eller “is<br />
a dream a lie if it don’t come true/or is it something<br />
worse?” 51<br />
Hvis en tillater seg en forenklet kobling mellom Springsteens<br />
utvikling som artist og den amerikanske samfunnsutviklingen,<br />
kan det i det hele tatt virke som den mørke tidsånden,<br />
referert til et annet sted i dette essayet, når Springsteens tekster<br />
på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet. Dette gir seg<br />
utslag på ulikt vis. Jeg har allerede nevnt at Born in the USA<br />
i en viss forstand innebar en anerkjennelse av det moralske<br />
nederlaget Vietnam-krigen representerte. Videre kan en del<br />
av hans tekster fra denne perioden betraktes som et korrektiv,<br />
i forhold til den optimisme som kjennetegner noen av hans<br />
tidlige sanger. Nærmere bestemt gir de klar beskjed om at<br />
muligheten for flukt og individuelt klasseopprykk er langt<br />
vanskeligere enn det den unge mannen forestilte seg. Drømmen<br />
om et annet og bedre liv både i åndelig og materiell forstand,<br />
blant annet formidlet i Thunder Road (1975), ofte beskrevet<br />
som verdenshistoriens ”beste rockelåt”, blir avslørt som en<br />
illusjon i denne perioden. The Promise er sangen som mest<br />
eksplisitt formidler dette resignasjons- og skuffelsesperspektivet.<br />
52 En annen måte å si det på er at mens hans tidlige sanger<br />
handlet om å flykte fra de samfunnsbetingede omstendighetene<br />
hovedpersonene var en del av, så dreier sangene fra slutten<br />
av 1970-tallet seg i noe grad om å forsone seg med de<br />
livsbetingelsene de er født inn i. 53 Slik sett kan hans artistiske<br />
virksomhet, spesielt på Darkness on the Edge of Town fra 1978,<br />
betraktes som et livsfilosofisk prosjekt. Budskapet er at det ikke<br />
finnes noen enkle fluktmuligheter. Det gjelder å gjøre det beste<br />
ut av det lille man har og bevare den personlige verdigheten.<br />
Dette må enkeltmennesket gjøre selv. Samfunnet gjør ikke<br />
jobben for dem. Dette er åpenbart en stoisk filosofi som ikke<br />
uten videre fører inn i politikken eller de kollektive løsningsalternativer.<br />
På The River (1980) og fremfor alt Nebraska (1982) 54 kommer<br />
resignasjonen og skuffelsen til uttrykk i sanger som i større grad<br />
enn før setter politiske og sosiale problemstillinger i sentrum av<br />
tekstene. Det er Amerikas skyggeside som skildres. En møter<br />
mennesker som får sitt livsløp bestemt av fødsel og arv eller en<br />
mer uidentifiserbar ondskap (Nebraska!). Til felles har de alle<br />
at eventuelle drømmer om en annen og bedre tilværelse ligger<br />
knust igjen et eller annet sted i livsløpet.<br />
Tom Joads spøkelse, Youngstown og globaliseringens<br />
menneskelige konsekvenser<br />
Til sist i dette essayet er det nødvendig å gjøre et hopp til platen<br />
The Ghost of Tom Joad (1995), ettersom dette albumet etter mitt<br />
syn gir et godt innblikk i det ”andre Amerikas” avmaktsfølelse<br />
og manglende alternativer i møte med globaliseringsprosessenes<br />
markedsøkonomiske logikk.<br />
Tittelen som refererer til hovedpersonen i The Grapes of Wrath<br />
(1939), Steinbecks velkjente roman om immigrantarbeidere<br />
i California på 1930-tallet, er et tegn på at Springsteen er<br />
bevisst på at mange av de samme problemene som preget USA<br />
i mellomkrigstidens depresjon fortsatt var til stede på 1990tallet.<br />
På 1990-tallet kom riktignok immigrantproletarene i<br />
California i regelen fra Mexico eller Mellom-Amerika, ikke fra<br />
den amerikanske østkysten som på 1930-tallet. Men på begge<br />
tidspunkt fantes det arbeidsgivere som var villig til å sko seg<br />
på underprivilegerte arbeidere. I tittelsporet gjør Springsteen<br />
det imidlertid klart at det er 1990-tallets immigrantproletariat<br />
og samtidens fattigdom han har satt seg fore å skildre: Shelter<br />
line stretchin’ round the corner/welcome to the new world order/<br />
families sleeping in their cars in the southwest/no home/no job/<br />
no peace/no rest. Igjen er det åpenbart at Springsteen ved sin<br />
skildring av nød og fattigdom plasserer seg i den amerikanske<br />
venstresidens proletarpoetiske tradisjon, en tradisjon hans store<br />
helt Woody Guthrie er den fremste eksponenten for. 55 Enkelte<br />
har i den forbindelse antydet at Springsteen står i fare for å søke<br />
tilflukt i historien. Historikeren Casey Blake har blant annet<br />
skrevet at Springsteens omfavnelse av Steinbeck og Guthrie,<br />
”[…] has the air of a selfconscious retreat, as if Woody Guthries<br />
America was the last time a national narrative could be wedded<br />
successfully to a vision of social justice”. 56 Dette er et synspunkt<br />
som harmonerer med min egen forståelse av Springsteen og<br />
det ”andre Amerika”. Som tidligere nevnt mener jeg at det<br />
”andre Amerika” har blitt sterkt preget av globaliseringens og<br />
ny-liberalismens markedsøkonomiske logikk. Dette etterlater<br />
lite rom for sosial rettferdighet, tanker om kollektiv motstand<br />
og politiske alternativer i sin helhet. Slik sett er Springsteen<br />
og det ”andre Amerika” i høy grad preget markedskapitalismens<br />
triumf på 1990-tallet. Det hadde i noe grad kjøpt<br />
tesen om The End of History. Som tidligere nevnt var dette<br />
i rettferdighet ikke en utvikling det ”andre Amerika” hilste<br />
velkommen med glede. Tvert imot finnes det mye bitterhet,<br />
resignasjon og kynisme i dets resepsjon av samfunnsutviklingen.<br />
Dette kommer klart til uttrykk på The Ghost of Tom Joads<br />
mest omtalte sang Youngstown, hvor fortelleren (atter en gang)<br />
er en vietnamveteran som kommer hjem til en arbeidsplass som<br />
ikke finnes lenger.<br />
Youngstown føyer seg inn i en rekke av sanger fra ulike<br />
artister som behandler avindustrialiseringen som preget USA<br />
fra midten av 1970-tallet. Youngstown i Ohio har i disse<br />
sangene og mer generelt i den amerikanske populærkulturen,
Change language