Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
fortid nr / 2005<br />
8<br />
Det blei altså ein voldsom krangel som enda med slagsmål, der<br />
Olav til slutt stakk Torgrim i bringa med ein kniv. I versjonen<br />
til Olav Nordbø står det at guten som blei drepen kravde Olav<br />
Garvik for ei hestegjeld, og at dette var grunnen til drapet.<br />
Sogene skil seg svært mykje frå referatet av rettssaka, som seier<br />
at det ikkje var nokon krangel i det heile tatt. Det er også verdt<br />
å merke seg at i rettsdokumenta er det ikkje snakk om ein<br />
hestehandel, men ein kjelehandel. Grunnen til dette kan vera at<br />
det virkar meir ærefullt å krangle om ein hest enn om ein kjele.<br />
I Rui sin versjon av soga får me høyre om knivane til Olav<br />
Garvik. Den ein heitte ”Rodd” ogvar ein mordarkniv. Det<br />
hadde blitt drepe tre personar med han, og ein av dei var ein<br />
prest. Den andre kniven heitte ”Mutulen” og var ein brukskniv.<br />
Olav tok aldri med seg ”Rodd” i gjestebod, heller ikkje denne<br />
gongen. Då han fekk høyre at Torgrim hadde lånt båten hans<br />
til kyrkje den dagen, blei han sinna, og oppdaga at ”Mutulen”<br />
var borte. ”Seinare fann dei’n att [kniven]: han stod køyrd i<br />
kav i ein hard askestuve. Det va nok ’kje gjort av mannemagt,<br />
det”. 13 Olav reiser då heim att og hentar ”Rodd”. Endå ein gong<br />
dukkar lagnadsmotivet opp. Det er dei overnaturlege kreftene<br />
som bestemmer, ikkje Olav.<br />
Sogene går føre seg over eit lengre tidsrom, og fortel meir<br />
enn det rettssaka gjer. Dét har me jo alt sett med omsyn til<br />
måten drapet skjedde på. Kva som hende mellom drapet<br />
og rettssaka fortel ikkje rettsdokumenta noko om. Sogene<br />
fortel at Olav Garvik fyrst gøymde seg i ei ur på Gåsdalen.<br />
”Frå Gåsdalen flutte han no heilt på Borkfjell (Brokfjell), eit<br />
villt og audt fjelldrag vestyvi mot Kviteseid. Han heldt til i<br />
Mannslagarnuten, og bygde seg upp ei liti hytte og eit lite<br />
høysel på Mannslagarroe”. 14<br />
Desse stadnamna er ikkje noko som sogene har funne opp. På<br />
Gåsdalen er det eit hol som framleis heiter Mannslagarhølet,<br />
og på Brokefjell ligg Mannslagarnuten og Mannslagarroe. Ein<br />
skulle tru at dette var sikre prov på at det sogene fortalde, om<br />
at Mannslagaren gøymde seg her var sant, men så enkelt er det<br />
ikkje. ”Mannslagar” var nemleg eit namn som mordarar fekk,<br />
og Olav Garvik var ikkje den einaste mannslagaren i Seljord.<br />
Eit døme på dette har ein frå byrjinga av 1600-talet. Då levde<br />
ein mann som heitte Aanund Gangsei frå Vegårdshei. Han<br />
tok livet av ein mann og heldt seg skjult i Skrikedalen eller<br />
ved Brokefjell. 15 På Øvsttveiten på Seljordshei fekk dei besøk<br />
av ein ukjend mann kvar joleftan sju år på rad, og det er<br />
spekulert i om dette kan ha vore Aanund Gangsei.16 Han skal<br />
også ha rissa inn over sytti krossar i ei gran i området der han<br />
heldt til. Det same høyrer me om Olav Garvik, bare at han<br />
rissa inn sju krossar. Ein kan såleis ikkje vera sikker på kven<br />
Mannslagarnuten og Mannslagarroe er oppkalla etter, og heller<br />
ikkje bruke det som prov på at Olav Garvik gøymde seg her.<br />
Når det gjeld Mannslagarhølet på Gåsdalen er det nok meir<br />
sannsynleg at dét er oppkalla etter Olav Garvik. Me veit jo at<br />
det var to år mellom drapet og rettssaka, og i desse to åra er<br />
det ikkje umogleg at han kan ha gøymt seg i Mannslagarholet.<br />
Sogene seier likevel at Olav Garvik gøymde seg inne på<br />
Seljordshei i nærmare sju år:<br />
Men so ein dag kom det 5 skjerar fljugande og sette seg på<br />
dynnestokken til å skrike so fælt. Olav ha’ kje sett skjerar på<br />
Mannslagarroe sidan han kom dit, og no var det sjuande åre han va<br />
der. ”Å hjartevene, far, no kjem det folk og tek deg”, sa dottri. ”Høyr<br />
skjeran! – lat konn flytja av ein annan stad, for no hev du bare tri<br />
dagar att”, bad ho. 17<br />
Olav Garvik hadde vore fredlaus i nesten 7 år, og hadde bare<br />
nokre få dagar att før han var fri. Likevel flykta han ikkje sjølv<br />
om han visste at nokon var etter han. Olav Garvik ville istaden<br />
gjera opp for det han hadde gjort.<br />
Sogene sluttar også forskjellig. Tvedten, Reynolds og Berge<br />
fortel at Olav Garvik døydde i arresten fordi han ikkje tålte<br />
forandringa av ordentleg mat og husrom. Olav Nordbø avsluttar<br />
med at han blei fanga, men nemner ikkje dødsårsak. Rui fortel<br />
at han blei halshoggen på Tremerrhaugen ved Seljord kyrkje.<br />
Det siste stemmer med referatet frå rettsaka.<br />
Ære og feide<br />
Æra var viktig for bøndene i Øvre Telemark på 1600-talet.<br />
I rettsdokumenta frå rettssaka mot Olav Garvik ser ein at<br />
æresaspektet blir avvist. Futen bryr seg ikkje om at faren til<br />
den drepte hadde lurt Olav Garvik i ein kjelehandel eller at<br />
den drepte hadde lånt båten hans i lengre tid utan å levere han<br />
tilbake. Garvikgardane ligg midt på Seljordsstrondi, og på<br />
1600-talet var det ikkje ordentleg veg til Seljord eller Bø. Ein<br />
var difor avhengig av å bruke vatnet, og båten var det mest<br />
bruka framkomstmiddelet når det ikkje låg is på vatnet.<br />
Futen klarte tydlegvis ikkje å setta seg inn i Olav Garvik sin<br />
situasjon. I sogene blir dette framstilt på ein annan måte. Dei<br />
fordømmer ikkje så sterkt måten Olav reagerte mot Torgrim<br />
Svartdal på, og det blir lagt meir vekt på at det er eit æresdrap.<br />
Olav blei rekna for å vera ein bra og populær mann. Det ser me<br />
ved at han blir sendt bod etter tre gonger då han ikkje kom i<br />
gjestebodet på Øverland. Det kjem også fram at Olav heldt det<br />
han lova. ”For Olav var ’kje noko vind-i-grind, han; han va kje<br />
tvirådig den guten. Ha’ han lova noko, so va’ det som det va’<br />
stempla”. 18 Olav Garvik blir altså framstilt som ein mann med<br />
ære i sogene.<br />
I sogene blir også eit anna æresaspekt framheva. Det blir<br />
lagt vekt på at Olav Garvik gjev frå seg fridomen frivillig.<br />
Skjerane varsla om det som skulle skje og han kunne ha rømt,<br />
men valde likevel å akseptere straffa. Han gjev eit liv for eit<br />
liv, noko som er i tråd med æreskodeksar frå tidlegare tider.<br />
Denne løysinga kunne lokalsamfunnet leve med, og det retta<br />
opp att i harmonien. Det offentlege rettssystemet hadde andre<br />
rettsprinsipp enn lokalsamfunnet og dømde Olav Garvik til<br />
døden.<br />
Fogden da paastod, at udaf ind førte prof noch som erfaris, denne<br />
Ole Garvigh begangne gierning, for et saa høyt som strafverdigt<br />
Nidingsverch bør andseis, hvorefter Meene, hand efter Norgis lov sit<br />
liv bør haffve forbrut, hofvedet paa en stage settis, hans høyre haand<br />
afhugges, och under hofvedet fast naglis, andre slige u-betenchsomme<br />
till afskye om een forsvarlig som retmessig kiendelse afvarter. 19