Leder - Fortid

More documents

Recommendations

Info

gjør at den klassiske realistiske inndelingen i status quo- stater og revisjoniststater ikke trenger å utelukke en ideologisk dimensjon. 10 Et av de mest sentrale temaene i konseptet om ideologi er nettopp denne evalueringen av hva som er legitim autoritet innenfor et system, eksempelvis da det bipolare verdenssystemet etter andre verdenskrig. 11 Ideologisk tenkning er handlingsorientert, og blir dermed gjenstand for den uunngåelige spenningen mellom langsiktige mål (moralske målsettinger/strategi) og de kortsiktige praktiske handlinger for å overleve i den materielle verden (pragmatiske målsettinger/ taktikk). 12 Det må med andre ord skilles mellom den fundamentale dimensjon (normative, resultat-orienterte) og den operative dimensjon (praktiske, middel-orienterte). 13 Dette for å forstå at visse politiske handlinger og beslutninger kan virke motstridende mot den regjerende ideologi, men allikevel være ment å tjene det endelige målet. USAs politikk ved utbruddet av den kalde krigen. For å kunne se de potensielle gevinster og trusler krigen hadde skapt, bør all historie om den kalde krigen ta den internasjonale situasjonen i 1945 til etteretning. 14 USAs inntog i andre verdenskrig er et tydelig vendepunkt i amerikansk historie. Stemningen i befolkningen talte nå for å bli en aktiv deltaker i en ny internasjonal orden, og ikke bare være en tilsidesatt observatør. 15 Isolasjonismen, som tidligere hadde dominert amerikansk politikk, mistet sitt hegemoni. USA skulle nå tiltre i en ny rolle overfor verdenssamfunnet, noe som ble ytterligere tydelig ved krigens slutt. USAs maktgrunnlag var Sovjetunionens overlegent, men Sovjet ble allikevel verdensmakt nummer to. 16 I 1945 stod USA for nærmest halvparten av verdens samlede produksjon av varer og tjenester. Videre, med 12 millioner mennesker i sine bevæpnede styrker, verdens sterkeste flyvåpen og en like overlegen marine, lå alt til rette for at USA nå skulle bli en global makt. 7 Krigen hadde skapt mange vakuum, spesielt etter elimineringen av Tysklands makt. Begge de to nye supermaktene ønsket å fylle dette tomrommet. I mangel av en akseptert linje for ekspansjon av USA og Sovjet sine respektive interessesfærer, var den kalde krigen snart et faktum, og en grunnleggende konflikt mellom de to landene ble åpenbar. 18 Hva var så drivkreftene bak dette skiftet i USAs utenrikspolitikk? Historien tilbyr få eksempel på at en stat med en så dominerende maktposisjon som det USA hadde ved krigens slutt, ikke har gitt utslag i en aktiv utenrikspolitikk. Det er nærmest gitt at et slikt hegemoni leder til forsøk på å forme verden i sitt bilde. 19 Krigen hadde lært amerikanerne at det var viktig hvem som styrte i Europa. I kraft av sin spesielle misjon skulle USA beskytte verden mot de gamle stormakters maktpolitikk. 20 Det er klart at USAs maktpolitiske posisjon, samt deres ambisjonsnivå, i stor grad påvirket hva som ble vurdert som deres nasjonale interesser. 21 Økonomiske hensyn spilte også en rolle i utformingen av den amerikanske politikken. Bretton Woods-institusjonene skulle stimulere økt verdenshandel, fremme økonomisk vekst og i så måte sikre verdensfreden. FN skulle bli det sentrale politiske organ i det internasjonale samfunn. Lundestad taler for at bak denne idealistiske fasaden lå en egeninteresse som modifiserte “idealene” etter praktisk behov. USA skulle blant annet fortsatt dominere i Latin Amerika, mens kolonimaktene artikler måtte se sine områder forsvinne under internasjonalt tilsyn. Frihandel ble kombinert med proteksjonisme der det måtte passe amerikanerne. Videre ville USA øke sin innflytelse i Øst- Europa, men var lite åpne for at Sovjet gjorde det samme i Italia og Japan. 22 Amerikansk ideologi. Slik skisseres amerikanske utenrikspolitiske hensyn i en rapport til presidenten i 1950: The objectives of a free society are determined by its fundamental values and by the necessity for maintaining the material environment in which they flourish. Logically and in fact, therefore, the Kremlin’s challenge to the United States is directed not only to our values but to our physical capacity to protect their environment. 23 Denne definerte trusselen skapte landets ”[...] determination to create conditions under which our free and democratic system can live and prosper; and our determination to fight if necessary to defend our way of life [...]”. 24 Dette var en videreføring av prinsippene National Security Council ga i NSC 20/4 i 1948. NSC-68 gjenspeiler mye av den regjerende ideologien i USA. Som Lundestad skriver “Amerika var Guds eget land, med plikt til å forkynne sine verdier for andre”. 25 Denne misjonerende impulsen i USAs utenrikspolitikk er noe mange har understreket. Det er dog ikke å komme utenom det åpenbare hykleriet i at de storslagne visjoner om verdensomspennende demokrati og frihet ble fremstilt i sørstatene blant apartheidsympatisører med rasistisk undertrykkelse vel innøvd. 26 I tillegg til idealet om en verden bestående av liberale demokratier, var amerikansk ideologi sterkt anti-kommunistisk. Den såkalte dominoteorien var grunnlaget for mye av den retorikken Truman brukte; Hvis ett land falt for kommunismen, ville det føre til andres fall, og slik ville det fortsette til USA stod helt alene i en kommunistdominert verden. 27 Dette ble også kalt lag-på-lag-teorien, og fikk bred støtte i Washington. Trusselen ble gjort åpenbar, man fryktet ikke først og fremst et væpnet angrep fra et utarmet øst, men var redd andre virkemidler skulle vinne frem. 28 Det var en rekke momenter ved den sovjetiske kommunismen som tilspisset denne konflikten ytterligere. Kollektivisme, benektelsen av privat eiendomsrett, ateisme, en sterk stat, autoritært styresett og Sovjets revolusjonsideal brøt med sentrale amerikanske verdier og idealer. 29 Avgjørende hensyn i utformingen av USAs utenrikspolitikk. De utenrikspolitiske forhold er ikke av en slik tyngde at de alene kan betegnes som hensyn som i stor grad formet USAs politikk. Krigen hadde etterlatt seg flere vakuum, og USA var i en overveldende maktposisjon. Dette signaliserer at muligheten for å forme en ny verdensorden var til stede, men forklarer dårlig drivkreftene bak de utenrikspolitiske handlinger. Den internasjonale situasjonen gjorde det videre mulig for USA å ha et høyt ambisjonsnivå da denne muligheten skulle gripes. Det må videre ha virket motiverende med de mange land som i stor grad ønsket amerikansk støtte. Geir Lundestad fremhever i sin artikkel, ”Empire by Invitation”, de mange invitasjonene som kom fra vesteuropeerne om økt amerikansk deltakelse, 81
fortid nr / 2005 82 men understreker at disse alene ikke var determinerende på amerikansk utenrikspolitikk. 30 Økonomiske hensyn er, isolert sett, heller ikke overbevisende som avgjørende hensyn i utformingen av amerikansk politikk. USA var et av de land i verden som var minst avhengige av sin utenriksøkonomi. Dette hang sammen med at de var mer selvforsynt med råvarer enn noe annet land, og videre at de hadde et stort hjemmemarked. Man fryktet heller ikke en ny depresjon, som man lenge forventet skulle komme etter krigen. De mange restriksjonene som ble pålagt handelen med Sovjet fra slutten av 1947, talte i mot interessene til big business-folk i USA. 31 Realister vil hevde at USA handlet ut ifra egeninteresse, slik enhver stat ville gjort. Det essensielle var å få sine vitale nasjonale interesser, og da spesielt sikkerhet, innfridd. Det reelle trusselbildet i det bipolare verdenssystemet er et omstridt tema, men konfliktlinjene er klare. Det er påfallende å tenke seg at USA, tatt i betraktning den posisjon de hadde, ville handle i den grad at de bevarte sin status. Mens en rekke utenrikspolitiske forhold, som nevnt, skapte muligheten, kan man si den kommunistiske trusselen skapte mye av behovet for den aktive utenrikspolitikken. Men selv om opprettholdelsen av sikkerheten ble ytterst viktig, trenger ikke det å bety at nasjonale interesser ble det avgjørende i utformingen av politikken. Hvis USA kun handlet på den internasjonale arena i egeninteresse, med realpolitiske gevinster for øyet, ville da konsensusen blant vestmaktene, eller USAs appell til verdensborgere generelt, vært like stor som den var? Men motsatt, hvis USAs politikk, fremfor noe annet, var bestemt av en liberalistisk ideologi, med universell tro på demokrati, individuelle rettigheter og kapitalisme, hvordan forklarer man så deres opptreden i blant annet Latin-Amerika? Her er vi ved krysningspunktene mellom ideologi versus de nasjonale interesser. Lar disse seg kombinere i utøvende politikk, eller har realistene rett? Med andre ord, er det ikke rom for ideologiske handlinger i et evig rivaliserende og konfliktfullt anarkisk verdenssystem, hvor hver enkelt stat stadig higer etter makt og materielle mål? Mye tyder på at amerikanere alltid har hatt vanskeligheter med å gå til krig kun basert på snevre økonomiske eller sikkerhetsmessige målsettinger, mens stemningen har vært en helt annen når utsiktene har vært å kunne forme en ny verdensorden. 32 Melvyn P. Leffler understreker at de amerikanske beslutningstakerne i stor grad baserte sin politikk på ideologi, i det at de overførte fundamentet i den demokratiske kapitalismen innad i USA til en akseptabel fordeling av makt i det internasjonale systemet. Videre var det slik at den geopolitiske balansen, og den økonomiske kontrollen som hørte med denne, ble ansett som vitalt for opprettholdelsen av USAs egen ideologi om frie markeder og liberale demokratier (demokratisk kapitalisme). 33 Det er altså de som mener at ideologi spilte en stor rolle, og at det ikke kun var en konflikt om maktbalanse med utgangspunkt i interessebasert kamp for materielle verdier, selv om det var det også. 34 Carl N. Degler understreker at et særpreg med amerikansk utenrikspolitikk gjennom tidene, har vært en kombinasjon av nettopp idealisme og realisme. 35 Da er vi ved kjernen i hva det er, i min oppfatning, som formet USAs utenrikspolitikk; nemlig en særegen dynamisk ideologisk orientering. Ideologi versus nasjonal interesse i amerikansk utenrikspolitikk. Man finner en rekke avvik fra den ideologiske orientering USA åpenlyst proklamerte. Man har eksempelvis flere tilfeller av støtte gitt til diktaturer i Latin-Amerika og man har proteksjonistiske tiltak, altså eksempler på de angivelige rent interessebaserte handlingene. Begrepet nasjonale interesser, såvel som ideologi har, som vist, flere av de samme dimensjonene, da spesielt kortsiktige versus langsiktige betraktninger. Jeg ser ikke hvorfor de to fenomenene må utelukke hverandre. Jeg skal ikke ta ytterligere stilling til det realistiske verdenssyn, men jeg tør påstå at bildet er mer nyansert enn teorien hevder. Realistene, og andre tilhengere av nasjonale interesser som bestemmende faktor for utenrikspolitisk atferd, hevder ideologiske betraktninger ikke kan være av avgjørende betydning, mye fordi de kortsiktige (operative) handlingene ofte forandrer den opprinnelige ideologien. Eksempelvis, desto større en sikkerhetstrussel synes å være, desto mer vikes det bort fra den opprinnelige ideologiske orienteringen. 36 Macdonald hevder også at denne unngåelige spenningen mellom ideologiske tankesett og den materielle verden skaper forandring i ideologien, men at det er disse forandringene som tetter gapet mellom ideer og handling. 37 Slik det subjektive innslaget på defineringen av de nasjonale interesser blir sterkere hvor lengre vekk man kommer fra kjernen, slik kan de operative ideologiske handlingene avvike fra de fundamentale. Disse to ideologiske dimensjonene, operative og fundamentale, bør forstås som varierende midler for å oppnå det samme målet langs et kontinuum. 38 Dette blir først og fremst et analytisk referansepunkt, men det gir et veldig riktig bilde av dynamikken i USAs politikk i den aktuelle perioden. Det som var spesielt med den amerikanske ideologien var at den innesluttet nettopp de vitale nasjonale interesser på en avgjørende måte. Beslutningstakerne i USA hadde en genuin tiltro til at en verden med demokrati og et kapitalistisk økonomisk system, trygget deres sikkerhet. Altså ville en spredning av amerikansk ideologi, sikre deres nasjonale interesse. Videre var det en meget stor tiltro til sitt eget system, og en klar overbevisning om dens overlegne moralske, såvel som faktiske, styrke. Troen på seg selv som et ideologisk fyrtårn for resten av verden, var ingen ny oppfatning, men man fikk nå en mye mer aktiv politikk for å fremme sine idealer. Mye av appellen, overfor resten av verden, kom i form av myke virkemidler; eksempelvis kultur og forbrukerprodukter som den amerikanske ideologiens “ambassadører”. USAs utenrikspolitikk er ofte blitt diskutert med utgangspunkt i moral, fremfor makttermer. Dette henger sammen med USAs gunstige posisjon. Mens de fleste andre land har måtte ta til takke med å diskutere hva det er praktisk mulig å gjennomføre i det internasjonale samfunn, har amerikanere kunne diskutert hva som bør gjøres. 39 Dette viser ytterligere ideologiens rom i amerikansk utenrikspolitikk. No blood for oil - nettopp! USA formet sin utenrikspolitikk, i utbruddet av den kalde krigen, med utgangspunkt i ideologiske orienteringer.
Page 2 and 3:
Jubileum leder Fortid kommer ut som
Page 4 and 5:
Hvilken musikk hørte Christianias
Page 6 and 7:
Nytt historiesenter på vestlandet!
Page 8 and 9:
”Det store tivoli” - da filmen
Page 10 and 11:
Det nye Christiania Tivoli var ikke
Page 12 and 13:
P. A. Munch i historiens og nasjone
Page 14 and 15:
Folks Historie, hadde fra 1851 og d
Page 16 and 17:
Helsedirektør Karl Evang Til tross
Page 18 and 19:
mindre mottagelig for påvirkning f
Page 20 and 21:
Politikken karakteriseres altså av
Page 22 and 23:
man trengte et ”pusterom” for
Page 24 and 25:
lignende skritt. Igjen var behovet
Page 26 and 27:
de siste årene inn i to hovedposis
Page 28 and 29:
olle. Pomeranz synes å operere med
Page 30 and 31: de politisk aktive borgerne, hevder
Page 32 and 33: Like fullt er det åpenbart at eval
Page 34 and 35: metoder. Mange historikere vegrer s
Page 36 and 37: som kjelde for innsamlingane sine.
Page 38 and 39: Forståinga av ære for ein bonde o
Page 40 and 41: Sandnes, Jørn. (1990): Kniven, øl
Page 42 and 43: i. Den enkeltes kulturskapende virk
Page 44 and 45: Den reflekterte, nye bevisstheten b
Page 46 and 47: AMERIKA artikler 7
Page 48 and 49: Abortmotstandere artikler 9
Page 50 and 51: Det andre begrepet fra troskapseden
Page 52 and 53: Norskamerikanere før og nå Av Tho
Page 54 and 55: at norsk identitet i dag kun er ove
Page 56 and 57: norskamerikanere, men snarere avtok
Page 58 and 59: Er Johnny Cash ”det andre Amerika
Page 60 and 61: Plakaten viser hvordan det andre Am
Page 62 and 63: Verdensanskuelsen som er preget av
Page 64 and 65: artikler 65
Page 68 and 69: fullstendig ubegrunnet, ettersom ma
Page 70 and 71: for å bryte sammen. Forventninger
Page 72 and 73: into a vision of who we are as a pe
Page 74 and 75: Det reflekterer snarere generelle h
Page 76 and 77: litt brukt som et symbol for den kr
Page 78 and 79: Nebraska albumet fra 1982. Da den b
Page 82 and 83: Dynamikken til disse fanget opp de
Page 86 and 87: triumf, men skeptikerne, og særlig
Page 88 and 89: urde brukes mot et japansk militær
Page 90 and 91: “Scoop Jackson’s Liberal Intern
Page 92 and 93: Stipendiat Jeff Bloodworth artikler
Page 94 and 95: Johannitterne - en ridderorden i no
Page 96 and 97: som apostelen Peters etterfølger s
Page 98 and 99: ”Sin egen herre” - ugifte kvinn
Page 100 and 101: Om innføringen av lik arv Fram til
Page 102 and 103: Jacobsen som hadde innsatt henne so
Page 104 and 105: 29. I Danmark var imidlertid ulik a
Page 106 and 107: åpent 4 . Jeg ønsker imidlertid i
Page 108 and 109: nedgang i lønna uten videre, noe s
Page 110 and 111: til politikerne som skal legge opp
Page 112 and 113: neskerettighetsaktivister og katols
Page 114 and 115: for Fenastras og samarbeidsorganisa
Page 116 and 117: Havbunnens rikdommer - Norges rolle
Page 118 and 119: kompromisset skulle kyststatene bet
Page 120 and 121: Krise i aust, krise i vest? Den dem
Page 122 and 123: med kvarandre ved å finna talet p
Page 124 and 125: eller mindre grad, og i underkant a
Page 126 and 127: Fjelberg direkte skriv at ”Her er
Page 128 and 129: VEDLEGG 2: Tal frå Dei 43 - UKrise
Page 130 and 131:
KYSTPRESTEGJELD FRÅ FOSEN TIL SUNN
Page 132 and 133:
fall på et kognitivt plan stå ste
Page 134 and 135:
fra kildene ”Mennesket og maskine
Page 136 and 137:
Antikvariatet Kolonitiden og mennes
Page 138 and 139:
Ekteskapet - den økonomiske grunne
Page 140 and 141:
som for eksempel Guds inkarnasjon i
Page 142 and 143:
Debatt Kommentar til Per Kristian S
Page 144 and 145:
artikler 1 5
show all

Leder - Fortid

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?