Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
fortid nr / 2005<br />
122<br />
Hunger eller smitte?<br />
Demografiske kriser er kjenneteikna ved at dødsrata er høgare<br />
enn fødselsrata ein periode, noko som isolert sett 13 fører til<br />
nedgang i folketalet. 14 Frå 1735 finst oppgåver frå bispane over<br />
døypte og gravlagde, som gjer det mogleg å spora slike kriser.<br />
Tala må nyttast kritisk, særleg før 1750 ser oppgåvene ut til<br />
å vera mangelfulle. 15 Materialet fortel at dødsrata i Noreg på<br />
1700-talet jamt over låg dobbelt så høgt som i dag; kring 25<br />
per 1000. Det var fleire demografiske kriser mellom 1735 og<br />
1815. Krisene i 1741-42 og 1773 var særleg store. 16 Tidlegare<br />
forsking la mykje vekt på uår og svolt som bakgrunn for<br />
epidemiar som i seg sjølv berre skal ha utløyst dei demografiske<br />
krisene. 17 Standardverk som Aschehougs Norges historie (1909-<br />
1917) og Det norske folks liv og historie (1929-1938) er relativt<br />
eintydige. Nyare forsking har i større grad brukt epidemiane<br />
som hovudforklåring.<br />
I ei hovudoppgåve i historie frå 1982 undersøkte Rolf Engelsen<br />
dødelegheita for ulike sosiale lag i heile landet i kriseåra 1802 og<br />
1803. Han kom fram til at det utan unntak var dei øvste sosiale<br />
laga som vart hardast råka. Det skulle tyda at matmangel hadde<br />
lite å seia for dei demografiske krisene. 18 Ole Georg Moseng,<br />
også han historikar, nyttar omgrepet eksponeringsrisiko for å<br />
forklara dette. Moseng vektlegg den auka smitterisikoen ved<br />
kontaktflata dei øvste sosiale laga hadde gjennom handel, arbeidskraftutveksling<br />
og ved at handelsborgarskapet gjerne<br />
hadde tilhald i byen og at dei største og mest velståande gardane<br />
ofte låg midt i bygda. Engelsen og Moseng kjem såleis fram til<br />
epidemiar som hovudårsak til demografiske kriser. 19<br />
Mosengs arbeid er for ein del basert på historikaren Sølvi<br />
Sogners gransking av folkesetnadstilhøva på Austlandet i<br />
perioden 1769-1801. Mellom resultata ho kom fram til var<br />
at dødelegheita var ulik i indre og ytre strok, høgast i ytre.<br />
Tendensen synte seg så sterk at han overstyrte den generelle<br />
overdødelegheita for menn – dødsrisikoen var større for kvinner<br />
i dei fem oslofjordprostia i Akershus stift 20 enn for menn i dei<br />
fem indre dalprostia 21 lengst nordvest. 22 Sogners konklusjon var<br />
at ytre prosti var meir epidemieksponerte, og at det forklarer<br />
jamn overvekt av dødelegheit i høve til indre strok. 23 Økonomihistorikaren<br />
Michael Drake var i 1969 den fyrste som brukte<br />
regionale tal i arbeidet med norsk demografisk historie og viste<br />
den demografiske utviklinga i dei fire stifta kvar for seg. Han<br />
fann at Akershus stift i heile perioden 1735-1865 hadde både<br />
høgare dødelegheit og høgare fruktbarheit enn landet elles. 24<br />
Sogners regionale studie av Austlandet var eit arbeid med<br />
problemstellingar Drake anten ikkje hadde føre eller lét stå<br />
usvarte. Ho tok ikkje mål av seg til å arbeida vidare med<br />
skilnadene mellom landsdelane, men til å spora variasjonar<br />
innanfor Akershus stift og finna årsaker bak den høgare<br />
dødelegheita i stiftet som heilskap. 25<br />
Historikar og riksarkivar John Herstad tok i 2000 bispelistenes<br />
tal frå kriseåra til hjelp for å drøfta årsakene bak krisa.<br />
Han vedkjenner dei sterke manglane i tilfanget, særleg for<br />
Trondheim stift, men brukar det likevel som grunnlag for å<br />
finna fram til ”kriseprosti”. Herstad finn regional variasjon,<br />
men problematiserer ikkje motsetnaden kyst/innland. Han har<br />
heller ikkje føre årsakene til at somme område ser ut til å ha<br />
unngått krisa. 26<br />
Hol i forskinga<br />
Dei fleste studiane som er prenta har altså ikkje arbeidd<br />
med skilnadene mellom stifta, eller systematisert variasjonar<br />
innanfor andre stift enn Akershus. Grunnlagsmaterialet er<br />
dei mangelfulle bispelistene, som opererer med store og ofte<br />
samansette prosti som einingar. Det ser ikkje ut til å vera<br />
publisert arbeid som tek føre seg prestegjeldsnivået. 27 I fleire<br />
nyare standardverk 28 er det på grunnlag av kjeldemateriale som<br />
anten er regionalt eller har seinare opphav trekt konklusjonar<br />
på nasjonalt nivå om den demografiske utviklinga etter 1735<br />
generelt og den demografiske krisa i 1740-åra spesielt. Dette<br />
trass i store regionale og lokale variasjonar i næringstilhøve,<br />
geografisk og økonomisk struktur. Spørsmålet vert om Dei<br />
43 kan supplera det rådande biletet av krisa. Tilfanget ser i<br />
demografisk-økonomisk samanheng ikkje ut til å ha vore nytta<br />
statistisk, og generelt berre av Moseng (2003), som skriv at ”Vi<br />
har sett at sognepresten på Eiker mente en flekktyfusepidemi<br />
var årsaken til den høye dødeligheten i 1773, og nyere forskning<br />
har i stor grad bekreftet disse samtidige observasjonene. […] Å<br />
dømme etter svarene [til spørjelista med dei 43 spørsmåla] kan<br />
det synes som om epidemiske sykdommer hejet med uvanlig<br />
styrke også i 1740-årene.” 29 Herstad (2000) attgjev nokre få av<br />
svara frå prestar i Akershus og Kristiansand stift, men har ikkje<br />
brukt talmateriale frå Dei 43 i arbeidet sitt. 30<br />
I tillegg finst lækjar S.W. Brochmanns artikkelserie om norsk<br />
epidemihistorie i Tidsskrift for Den Norske Lægeforening i 1936.<br />
Mange av døma er henta frå Dei 43, men Brochmann har ikkje<br />
føre epidemiar som årsak til demografiske tilhøve. 31<br />
Fødslar og dødsfall<br />
Svartilfanget til dei 43 spørsmåla er samla som avskrifter i<br />
Kjeldeskriftfondets avskriftsamling på Riksarkivet i Oslo.<br />
Originalane er spreidde, dei fleste ligg i Det Kongelige Bibliotek<br />
i København. Svara frå Oslo, Akershus og Østfold er utgjevne<br />
redigert av folkloristen Kristin Mathilde Røgeberg. Området<br />
er relativt komplett dekt. 32 Eg har vald å jamføra det utgjevne<br />
materialet med til no upublisert tilfang frå kystområda i Sør-<br />
Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland.<br />
For Sør-Trøndelag ligg det berre føre svar frå Stadsbygd i Fosen<br />
fogderi. Kystbygdene i Fosen, som dekkjer kyststripa i Sør-<br />
Trøndelag utanfor Trondheimsfjorden, er imedan relativt<br />
like både når det gjeld næringstilgjenge og kommunikasjonsforhold,<br />
33 og Stadsbygd skulle vera representativt. Frå Møre<br />
og Romsdal er det berre frå Sunnmøre prestegjeldsskildringar<br />
finst, men til attergjeld svar på fogderinivå for både Nordmøre<br />
og Romsdal. Kystområda i Sogn og Fjordane og Hordaland er<br />
godt dekte.<br />
I alt har eg vurdert opplysingane frå 15 prestegjeld på<br />
vestlandskysten 34 og 15 prestegjeld i Akershus og Østfold 35 som<br />
kvalitativt gode nok til å laga påliteleg statistikk. Mest sentrale<br />
av opplysingane frå materialet er prestanes svar på spørjelistas<br />
spørsmål 18: ”[…] døde og fødde i nogle af de sidste aar”. 36 . I<br />
alle dei utvalde prestegjelda er tala på fødde og døde oppgjevne<br />
for minst to år 37 (for dei aller fleste tre og for somme fire år) i<br />
perioden 1740-1743, noko som gjer det mogleg å jamføra åra