Leder - Fortid

fortid nr / 2005
52
homofili. Det vil være svært vanskelig politisk å reversere Roe
v Wade-dommen fra 1973, der høyesterett erklærer at kvinners
rett til å velge er beskyttet av grunnloven. Et klart flertall er
enige med Bill Clinton i at abort bør være ”safe, legal, and
rare”. Imidlertid er ingenting umulig, særlig ikke hvis George
W. Bush får utnevne flere dommere til høyesterett. Inntil
videre står striden i praksis om hvor grensene skal trekkes, hvor
sent man kan ta abort, om tenåringsjenter trenger foreldrenes
tillatelse, og om man skal dømmes for to separate drap hvis
man har drept både en gravid kvinne og fosteret hun bar. Et
tilstøtende emne som vil dominere debatten de neste årene,
er grensene for genforskning, både i forhold til stamceller og
kloning. Den krigen er ikke avgjort. Homofili-spørsmålet
har heller ikke nådd toppen. Her er spenningen svært tydelig
mellom ulike befolkningsgruppers syn på hva som ligger i
”liberty”. Er det individets frihet til å velge livsledsager, eller
fellesskapets rett til å lage lover, som definerer rett og galt – og
dermed også hva som ligger i ”justice”?
Jeg var selv i USA under valgkampen i fjor høst og oppfattet
splittelsen som høyst reell. Ikke bare spesielt interesserte viste
et ekte og intenst engasjement, og nederlaget etter 2. november
var tilsvarende tungt for veldig mange millioner. Tungt fordi
de frykter at deres Amerika er i ferd med å forsvinne. De som
vant, feiret, fordi seieren betydde at deres Amerika var reddet
for denne gang. Om tre år toppes igjen kampen for å ikke miste
det man måtte mene er det sanne Amerika, men det er ikke
gitt at den blir like polarisert som i fjor. Det er vanskelig å si
om det republikanske partiets høyredreining under George
W. Bush er et symptom på noe langvarig, eller om en ny
lederskikkelse vil trekke partiet tilbake mot sentrum. Der finnes
i alle fall et vell av velgere som er modne for innhøstning etter
flere års polarisering. Gode værhaner forteller hvilken vei det
blåser, og en av dem peker mot et moderat ”sunn fornuft”land:
Hillary Clinton. Hun har i over et tiår vært oppfattet,
tidvis hetset, som en radikal feminist. Siden hennes inntreden i
Senatet i 2001, og særlig det siste året, har hun signalisert stadig
tydeligere at hun ønsker å oppfattes som en sentrumspolitiker.
Sist vinter begynte hun å snakke forsonende om abort, og
hun har konsekvent stemt som en hauk i utenrikspolitikken.
Evne til å vinne sentrumsvelgere er nøkkelkriteriet også for de
andre demokratene som mer eller mindre åpent snuser på et
2008-presidentkandidatur. Blant disse er den abortskeptiske
senatoren Evan Bayh fra republikanerstaten Indiana, og en
av mange sterkt ønsket sørstatskandidat, Virginias guvernør
Mark Warner. Begge omtales av kommentatorer som ”the un-
Hillary”, nettopp på grunn av sine muligheter til å unngå
kulturkrigenes polarisering.
Med slike kandidater kan valgkampen bli mindre preget av det
kulturelle raseriet Bush pisket inn i 2004, men det avhenger
selvsagt også av hvem republikanerne velger som sin kandidat
– et høyst uavklart spørsmål. Feltet av mulige kandidater er
ikke begrenset til den kristne høyresidens favoritter, selv om
også de er representert, spesielt ved senatorene George Allen
og Bill Frist. Den fremtredende senatoren John McCain har
langt større folkelig oppslutning enn de to, mye på grunn av
sin vilje til å gå egne veier uavhengig av Bush-fløyen. Hans ikke
helt fortjente moderate image vil imidlertid gi ham problemer
med å vinne frem i den konservative velgermassen som avgjør
republikanernes nominasjonsvalg. New Yorks tidligere ordfører
Rudy Giuliani er fortsatt svært populær og regnes som en
mulig kandidat, men til de høyrekristnes frustrasjon støtter
han selvbestemt abort. Guvernørene i Massachusetts og New
York er begge republikanere som vurderer å stille, men begge
bærer handikapet som ligger i nordøst-kystens klart moderate
profil. Bush har med andre ord ingen klar kronprins å tilby sine
kulturkriger-kjernevelgere, og de er dermed heller ikke sikret
dagens innflytelse over hva som er den offisielle versjonen av å
være amerikansk. Den mest opplagte kronprinsen ideologisk
står også i arverekkefølgen biologisk – presidentens bror og
Floridas guvernør, Jeb. Han har sagt at han ikke stiller i 2008,
og Bush-navnets popularitet er klart synkende. Men gjør han
det likevel, vil det være som å kaste bensin på bålet. Da vil
spørsmålet om ”vårt USA” er i ferd med å forsvinne, være minst
like hett i det amerikanske samfunnet i 2008, som det var i
2004.
Noter
1. Innleggets tittel var ”Hvem sitt Amerika? Kulturkrig og
identitetskamp.” De andre innleggene var ved Geir Lundestad og
Fredrik W. Thue. Seminaret ble holdt i Nils Henrik Abels hus, rom
300, 28. februar 2005.
2. Lawrence v Texas, 2003. Kun én av de seks dommerne bak
kjennelsen brukte likebehandling som begrunnelse. De øvrige fem
viste til retten til privatliv, som tolkes inn i det 14.grunnlovstilleggets
garanti om due process.
3. Hunter 1991.
4. Buchanan sa om valget mellom Bush og Clinton at ”It is about who
we are. It is about what we believe. It is about what we stand for as
Americans. There is a religious war going on in our country for the
soul of America. It is a cultural war, as critical to the kind of nation we
will one day be as was the Cold War itself. And in that struggle for the
soul of America, Clinton & Clinton are on the other side, and George
Bush is on our side.” Hele talen er tilgjengelig på www.buchanan.org/
pa-92-0817-rnc.html [adresse aktiv per 14.08.2005].
5. Morone 2003.
6. Frank 2004.
7. Fyhn 2004.
8. Betegnelsen ”afro-amerikanere” opptrer tidvis på norsk, men den er
lite brukt i USA de siste 15-20 årene.
9. Glazer 1997.
10. D’Souza har selv lagt ut flere av sine artikler på www.
dineshdsouza.com.
Litteratur
Frank, Thomas (2004): What’s the matter with Kansas? How
conservatives won the heart of America. Metropolitan Books, New York.
Fyhn, Morten (2004): ”Hillary Clintons tur i 2008?”, i Aftenposten,
05.11.2004, Oslo.
Glazer, Nathan (1997): We are all multiculturalists now. Harvard
University Press, Cambridge (Mass.).
Hunter, James D. (1991): Culture wars: the struggle to define America.
Basic Books, New York.
Morone, James (2003): Hellfire nation: the politics of sin in American
history. Yale UP, New Haven (Conn.).