Leder - Fortid

More documents

Recommendations

Info

KYSTPRESTEGJELD FRÅ FOSEN TIL SUNNHORDLAND (Vestlandskysten) (Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland) Tala frå 1740 er utgangspunkt (sette lik 1,0) for jamføringa av høvesvis fødsels- og dødstal mellom dei ulike åra. FØDDE ...i høve til 1740 DØDE …i høve til 1740 DØDE I HØVE TIL FØDDE 1740 1741 1742 1743 1741 1742 1743 1740 1741 1742 1743 1741 1742 1743 1740 1741 1742 1743 Stadsbygd, Fo/ST 63 70 53 1,1 0,8 39 34 156 0,9 4,0 0,6 0,5 2,9 Vanylven, Sm/MR 38 39 39 1,0 1,0 45 37 62 0,8 1,4 1,2 0,9 1,6 Herøy* 34 27 41 0,8 1,2 47 35 31 0,7 0,7 1,4 1,3 0,8 Volda 39 41 42 43 1,1 1,0 Norddal 60 49 63 0,8 1,1 92 33 51 0,4 0,6 1,5 0,7 0,8 Ørskog 86 61 87 0,7 1,0 169 55 112 0,3 0,7 2,0 0,9 1,3 Haram og Roaldkvam 24 31 34 1,3 1,4 40 51 17 1,3 0,4 1,7 1,6 0,5 Sogndal, YI/SF 53 55 53 1,0 1,0 62 99 67 1,4 1,1 1,2 1,8 1,3 Førde 109 48 98 0,4 0,9 57 221 98 3,9 1,7 0,5 4,6 1,0 Gloppen* 62 69 71 1,1 1,1 67 69 129 1,0 1,9 1,1 1,0 1,8 Innvik 52 79 77 1,5 1,5 48 75 29 1,6 0,6 0,9 0,9 0,4 Os, Nh/Ho 86 93 132 180 1,5 1,9 Fjelberg, Sh/Ho 50 46 35 0,9 0,7 44 54 49 1,3 1,1 0,9 1,2 1,4 Kvinnherad 49 50 45 34 0,9 0,7 Stord 53 48 42 0,9 0,8 61 83 55 1,4 0,9 1,2 1,7 1,3 588 796 861 657 1075 1057 1,1 1,4 1,2 * For Herøy og Gloppen er tala frå 1741 sette som grunnlag (1,0) for jamføringa. artikler 1 1
fortid nr / 2005 1 2 <strong>Fortid</strong> møter nåtid i restens møte med Vesten I dag er fortida i høyeste grad trukket inn i nåtidas internasjonale politikk og globale nettverk. Fordi fortida i større grad enn tidligere er noe som omsettes med penger og inngår i økonomiske prosesser, har fortida blitt del av fattigdomsspørsmål og dermed det asymmetriske maktforholdet mellom ”Vesten og resten”. I denne artikkelen skal jeg se på konsekvenser av markedets innflytelse på restens kulturarv, samt problematisere bistanden på området. Av Herdis Hølleland Fattigdom og fortid <strong>Fortid</strong>a er dratt inn i globale nettverk blant annet gjennom et økende marked for arkeologiske gjenstander i Vesten. Markedet er på mange måter Vestens ideologiske logo – et utrykk for kapitalismen som verdigenerator og modell for den perfekte konkurranse. Ofte er imidlertid markedet i seg selv et resultat av politisk kamp og markedet er dermed langt fra nøytralt 1 . Selv om det hovedsakelig er privatpersoner og ikke-offentlige stiftelser som kjøper og selger på antikvitetsmarkedet, bindes antikvitetsmarkedet til internasjonal politikk blant annet gjennom ervervsgraving (subsistence digging). Ervervsgraving finner i første rekke sted blant subsistensjordbrukere (peasants) i land som ligger eller har ligget i den vestlig definerte tredje verden. I en slik kontekst settes den økonomiske gevinsten over verdien av kulturarv og kan i vestlig sammenheng oppfattes som en ignorant holdning til fortid og kulturminner. Det er imidlertid viktig å se på den sosiopolitiske situasjonen som fører til ervervsgravingen. Ervervsgraving er i utgangspunktet ikke frivillig, men kommer som et resultat av vanskelige levekår og fattigdom i rurale områder. For lokalbefolkningen som graver etter gjenstandene, kan profitten de får ved salg av gjenstander være en vesentlige inntekstskilde som er avgjørende for å overleve. I den lokale konteksten sees ervervsgraving gjerne i sammenheng med fortida, om enn på en svært annerledes måte enn i Vesten. Selv om lokalbefolkningen er klar over at de selger sin fortid, ser de gjenstandene som forfedrenes hjelp: Ved å legge igjen artefakter har forfedrene gjort det mulig for befolkningen å overleve i en verden med pengeøkonomi. Ervervsgravingen er blitt en alternativ inntektskilde fordi lokalbefolkningen har sett arkeologer arbeide og fordi det finnes et antikvitetsmarked hvor gjenstandene omsettes. Lokalbefolkningen graver etter arkeologiske gjenstander som selges videre til mellommenn som igjen formidler gjenstandene, kanskje i flere ledd, til et antikvitetsmarked 2 . Dermed bindes lokalbefolkninger i Uland inn et globalt nettverk hvor deres ”varer” – de arkeologiske gjenstandene – styres av etterspørsel i Europa, Nord- Amerika og Japan. Ut fra vestlige økonomiske standarder er andelen lokalbefolkningene får fra ervervsgravningene forsvinnende liten, men kan altså være av vesentlig betydning for lokalbefolkningen, selv om det er en kortvarig økonomisk gevinst. Samtidig blir det som er en kortvarig økonomisk gevinst for lokalbefolkningene, viktig i et langsiktig perspektiv i Vesten. Studier av gjenstandene gir arbeid til forskere og økonomisk gevinst for antikvitetmarkeder som i sin tur kan genereres tilbake til lokalbefolkning ved økt forespørsel etter deres kulturminner 3 . Likevel er det vestlige interesser som sitter med makten til å styre trender i handelen og som er den virkelige økonomiske vinneren av antikvitetshandelen. Selv om det hovedsakelig er et privat marked gjenstandene fra ervervsgravingen går til, ligger årsaken til ervervsgravingen på et overordnet sosialt og politisk nivå. Forvalting og forskning blir dermed en liten del av større politiske og økonomiske spørsmål og problemstillinger tilknyttet fattigdom. Utgravninger og publikasjoner kan føre til økt etterspørsel på antikvitetsmarkedet og dermed økt ervervsgraving og plyndring 4 . I en forskningsmessig sammenheng vil et økt antall ufaglige utførte utgravninger ikke være ønskelig. Det er heller ikke ønskelig at lokalbefolkningen ikke får tilstrekkelig langsiktig utbytte fra ervervsgravingen. Arkeologer som arbeider i utviklingsland har en intellektuell og økonomisk forpliktelse til å hjelpe lokalbefolkningene i undersøkelsesområder på en best mulig og ansvarlig måte 5 . Dermed blir det viktig å utforme forvaltningsstrategier som gagner flest mulig slik at arkeologien på en positiv måte kan være med å bryte ned, i det minste ikke forverre, de eksisterende politiske og økonomiske skillene som finnes mellom U-land og I-land. En mulighet vil være å engasjere lokalbefolkningene i arkeologiske utgravinger og skape rom for en langsiktig økonomisk gevinst for lokalmiljøet ved for eksempel å gi bistand til å lage et lokalt museum. Bistand og fortid Bistand til forvaltning av kulturarv har etter hvert vokst fram som en viktig del av de siste tiårenes satsning på kulturelle bistandsprosjekter. I bunn ligger en tanke om at bistanden til kulturarv skal være med å styrke identitet og demokratiske prosesser i mottakerlandene. De fleste land som mottar bistand er relativt unge nasjoner og i nasjonalstatens tidlige fase er det viktig å skape en tilhørighet, enhets- og fellesskapsfølelse nasjonalstaten kan bygge videre på. Fellesskap og tilhørighet kan skapes ved blant annet å hente symboler fra fortida og danne tanken om en felles fortid. Ved å ha en sterk nasjonalstat med en særegen felles historie kan U-land i hvert
Page 2 and 3:
Jubileum leder Fortid kommer ut som
Page 4 and 5:
Hvilken musikk hørte Christianias
Page 6 and 7:
Nytt historiesenter på vestlandet!
Page 8 and 9:
”Det store tivoli” - da filmen
Page 10 and 11:
Det nye Christiania Tivoli var ikke
Page 12 and 13:
P. A. Munch i historiens og nasjone
Page 14 and 15:
Folks Historie, hadde fra 1851 og d
Page 16 and 17:
Helsedirektør Karl Evang Til tross
Page 18 and 19:
mindre mottagelig for påvirkning f
Page 20 and 21:
Politikken karakteriseres altså av
Page 22 and 23:
man trengte et ”pusterom” for
Page 24 and 25:
lignende skritt. Igjen var behovet
Page 26 and 27:
de siste årene inn i to hovedposis
Page 28 and 29:
olle. Pomeranz synes å operere med
Page 30 and 31:
de politisk aktive borgerne, hevder
Page 32 and 33:
Like fullt er det åpenbart at eval
Page 34 and 35:
metoder. Mange historikere vegrer s
Page 36 and 37:
som kjelde for innsamlingane sine.
Page 38 and 39:
Forståinga av ære for ein bonde o
Page 40 and 41:
Sandnes, Jørn. (1990): Kniven, øl
Page 42 and 43:
i. Den enkeltes kulturskapende virk
Page 44 and 45:
Den reflekterte, nye bevisstheten b
Page 46 and 47:
AMERIKA artikler 7
Page 48 and 49:
Abortmotstandere artikler 9
Page 50 and 51:
Det andre begrepet fra troskapseden
Page 52 and 53:
Norskamerikanere før og nå Av Tho
Page 54 and 55:
at norsk identitet i dag kun er ove
Page 56 and 57:
norskamerikanere, men snarere avtok
Page 58 and 59:
Er Johnny Cash ”det andre Amerika
Page 60 and 61:
Plakaten viser hvordan det andre Am
Page 62 and 63:
Verdensanskuelsen som er preget av
Page 64 and 65:
artikler 65
Page 66 and 67:
artikler 67
Page 68 and 69:
fullstendig ubegrunnet, ettersom ma
Page 70 and 71:
for å bryte sammen. Forventninger
Page 72 and 73:
into a vision of who we are as a pe
Page 74 and 75:
Det reflekterer snarere generelle h
Page 76 and 77:
litt brukt som et symbol for den kr
Page 78 and 79:
Nebraska albumet fra 1982. Da den b
Page 80 and 81: gjør at den klassiske realistiske
Page 82 and 83: Dynamikken til disse fanget opp de
Page 84 and 85: artikler 85
Page 86 and 87: triumf, men skeptikerne, og særlig
Page 88 and 89: urde brukes mot et japansk militær
Page 90 and 91: “Scoop Jackson’s Liberal Intern
Page 92 and 93: Stipendiat Jeff Bloodworth artikler
Page 94 and 95: Johannitterne - en ridderorden i no
Page 96 and 97: som apostelen Peters etterfølger s
Page 98 and 99: ”Sin egen herre” - ugifte kvinn
Page 100 and 101: Om innføringen av lik arv Fram til
Page 102 and 103: Jacobsen som hadde innsatt henne so
Page 104 and 105: 29. I Danmark var imidlertid ulik a
Page 106 and 107: åpent 4 . Jeg ønsker imidlertid i
Page 108 and 109: nedgang i lønna uten videre, noe s
Page 110 and 111: til politikerne som skal legge opp
Page 112 and 113: neskerettighetsaktivister og katols
Page 114 and 115: for Fenastras og samarbeidsorganisa
Page 116 and 117: Havbunnens rikdommer - Norges rolle
Page 118 and 119: kompromisset skulle kyststatene bet
Page 120 and 121: Krise i aust, krise i vest? Den dem
Page 122 and 123: med kvarandre ved å finna talet p
Page 124 and 125: eller mindre grad, og i underkant a
Page 126 and 127: Fjelberg direkte skriv at ”Her er
Page 128 and 129: VEDLEGG 2: Tal frå Dei 43 - UKrise
Page 132 and 133: fall på et kognitivt plan stå ste
Page 134 and 135: fra kildene ”Mennesket og maskine
Page 136 and 137: Antikvariatet Kolonitiden og mennes
Page 138 and 139: Ekteskapet - den økonomiske grunne
Page 140 and 141: som for eksempel Guds inkarnasjon i
Page 142 and 143: Debatt Kommentar til Per Kristian S
Page 144 and 145: artikler 1 5
show all

Leder - Fortid

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?