Leder - Fortid

More documents

Recommendations

Info

som for eksempel Guds inkarnasjon i Kristus. Her gikk det i følge Eliade, en ubrutt hellig kontinuitet, eller apokalytisk utvikling der det hellige til slutt integrerte seg i den profane verden. ”Det hellige og det profane” konstituerer to anskuelsesformer, eller måter å forholde seg til verden på. Religionshistorien omfatter slik en undersøkelse av alle de dimensjonene som den menneskelige eksistens rommer. Homo religiosus er nemlig et individ som virker innen rammen av den profane virkelighet. For Eliade går mye av hans analyse av den religiøse kontekst ut på at mennesket har et iboende ønske om å leve i, eller nær det hellige. En verden blottet for denne typen religiøs inderlighet er dermed av svært ny dato. Det er imidlertid dette som gjør studiet av det hellige viktig, da det er denne typen religiøs praksis som kan fortelle oss noe om hvordan mennesket i eldre tider ”trodde på”. Målet for Eliades forskning er altså de sakrale samfunnet i oldtiden. ”Kom ikke hit”, sa Herren til Moses, ”ta skoene av deg, for stedet som du står på er hellig jord!” (2. Mos. 3.5) ”Opplevelsen av det hellige betinger en uro opplevelse”. I dette ligger hos Eliade ingen filosofisk, eller teoretisk spekulasjon, men en følelsesmessig persepsjon av et hellig rom, noe ugjenkjennelig i det landskapet vi normalt kan orientere oss i. Dette beskrives av Eliade som en homogen, eller heterogen opplevelse av verden. Den jordiske eksistens kan deles geometrisk i alle retninger, hvis man opplever den homogent. Men, den gir ingen kumulativ differanse mellom en profan eller åndelig orientering. Den heterogene oppfatningen av verden tar altså høyde for dette skillet av kosmos. I samme stund modererer Eliade seg og presiserer at skillet mellom en heterogen og homogen virkelighetssans ikke er absolutt. Det totalt avsakraliserte eller religiøse mennesket finnes ikke, hevder han. Eliade mener å finne eksempler på det helliges nærvær, han kaller det Teofanier, i alle religioner. Da Jakob sover på Harans slette i det gamle testamentets fortelling, da han drømmer om en stige som går streker seg like opp til himmelen, våkner han forskrekket opp og roper: ”Hvor fryktelig er dette sted! Her er Guds hus og himmelens port!” Jakob kalte dette stedet Bethel, dvs. ”Guds hus” (1. Mos. 28.12-19). Teofaniene gir det religiøse mennesket muligheten til å finne vei i en uoversiktlig, heterogen verden. Det er samtidlig et sett av objektive regler, som gjør at man ikke fanges av det subjektives endeløse relativisering. Det hellige består dermed av det åndeliges tilstedeværelse, men også av at mennesket reproduserer gudenes gjerninger. Eliade hadde ingen særlige motforestillinger mot at religion forklartes ved hjelp av historiefaglige innfallsvinkler. Variasjonene i religiøs praksis kunne ofte forklares ved analyser av rent økonomiske og sosiale forskjeller. Jeger og samler samfunnene kunne ikke dyrke guddommen med den samme intense kraft, som man gjorde i de mer kompliserte jordbrukssamfunnene. Religionens fenomen ble dermed like gjerne preget av den kulturelle, økonomiske og sosiale utvikling, som i sin ytterste konsekvens ville ende i desakralisering av samfunnet. Eliade forsøkte ikke å forklare religion som en konsekvens av slike faktorer, men at den menneskelige opplevelsen av ”det hellige” påvirkes av disse. Jo større overskudd, jo mer tid til å fokusere på ”det hellige” rundt oss. Eliades bok fikk en svært viktig posisjon innen religionshistorien og boka har for lengst oppnådd status som en klassiker. Hans interesse var alltid nært knyttet til hvordan vi som mennesker opplever den verden som omgir oss, og hvilke erfaringer man kan utlede fra det helliges nærvær i denne. Hans prosjekt kan med dette beskrives som svært humanistisk orientert. Teoriene har heller ikke unngått den harde kritikken fra faglige motstandere og opponenter. Her går ofte kritikken ut på den religiøse karakteren i Eliades arbeid, og hans manglende anerkjennelse av religionshistorie som et fag innenfor samfunns- og kulturvitenskaplig tradisjon. Eliades ”hellige manifestasjoner” reduseres aldri til ikke religiøse fenomener. Det er for han et faktisk ”hellig” nærvær i verden som kan lokaliseres ved dets avvik fra det profane. Av Marius Bjørnson Hofstad artikler 1 1
fortid nr / 2005 bokomtaler 1 2 Baudolino av Umberto Eco Allerede på 1980- tallet hadde den italienske semiologen Umberto Eco etablert seg i toppsjiktet blant språkforskere, og som en av Europas fremste intelektuelle. I 1980 ga han også ut sin første skjønnlitterære roman Rosens navn. I de følgende årene har han ved flere tilfeller, da inne i mellom ulike faglittærere prosjekter, latt oss få gleden av hans enestående litterære talent. Handlingen i Ecos siste bok Baudolino, er i likhet med Rosens navn, lagt til middelalderen, nærmere bestemt til 1200- tallet. Det samme år som Konstantinopel blir innhyllet i flammer, og kristne pilgrimmer dreper ned for fote, blir historieskriveren Niketa reddet av en ukjent mann ved navn Baudolino. Mye av handlingen i boka blir deretter formet som en dialog mellom disse to. Baudolino forteller sin historie til Niketa, i håp om at han en gang vil nedtegne den. Baudolinos fortelling er historien om den fattige landsbygutten som etter flere sosiale kvantesprang ender opp som Keiser Fredrik av Barbarossas forstersønn, og rådgiver i den harde maktkampen mellom keiser og pave, som foregikk på denne tiden. Boka presenterer en mengde ulike litterære grep, som både i innhold og i form setter den i en intertekstuell forbindelse med en rekke enkeltverker og sjangere. Baudolinos sosiale reise gjør han på mange måter til en middelaldersk utgave av Askeladden, der han på tross av både mangel på evner og innsikt, gir keiseren råd som likevel bidrar til at han øker i aktelse. De hendelser Baudolino og hans venner utsettes for i boka, gjør historien både fantastisk og lite troverdig som en realistisk, historisk roman. Det er som Eco på et punkt sier i boka, at dersom man skal finne den større sannhet må virkeligheten tøyes så langt det lar seg gjøre. Gjennom nesten femhundre sider bygger Eco opp et plott hvor han ikke bare gir en mulig løsning på Fredrik av Barbarossas død, men fletter inn middelaldermenneskets mytiske forestillinger om hvordan verden var konstruert. Det mytiske verdensbilde er her representert gjennom legenden om ”Johannes Prestekonges rike”. I middelalderen fantes det fortellinger om et rike langt øst, bortenfor de muslimske landene, som var større og mektigere enn noe annet. Der fantes det ikke fattigdom, nød eller krig. I dette ”Utopia” regjerte den mystiske Johannes, som skal ha vært etterkommer av en av de tre vise menn som brakte gaver til Jesusbarnet. I Ecos fortelling reiser Baudelino og følgesvennene hans avsted for å finne dette riket, i den hensikt å skape en allianse mellom Keiser Fredrik og Johannes. Så langt kan historien ses som en ironisering over datidens mangel på kunnskap om den verden man levde i. For Eco blir en avslutning der Baudolino og vennene kommer fram til et sannere og mer moderne verdensbilde for enkel. Vendingen i boken oppstår i det Baudolino kommer fram til et land like mytisk og underlig som de hadde forestilt seg, der fabeldyr er like naturlig som menneskene. Eco gjør slik midtveis i boken et brudd med den realistiske sjanger, og fører leseren inn i en forestillingsverden totalt avsondret fra den man så langt i fortellingen har vendt seg til. Hvorfor gjør så Eco dette fortellermessige grepet? Det kanskje mest åpenbare preg i denne romanen, er at Eco tar middelaldermenneskets forestillinger på alvor. Framfor å innta det moderne menneskets allvitende presentasjon, der han lar fortidens oppfatninger få lov til å avsløre seg med alle sine komiske aspekter, lar han både hovedpersonene og leseren oppleve en verden som bryter med ens egne virkelighetsnormer. Hvordan opplevde de oppdagelsesreisende på 1200- tallet de ukjente kulturer de kom over, og hvordan skal dagens mennesker kunne få del i de inntrykk som ble åpenbart for dem? Å introdusere det moderne mennesket for nye opplevelser blir stadig vanskeligere i vår globaliserte verden. <strong>Fortid</strong>ens menneske trengte strengt tatt ikke et fabelrike for at deres verdensbilde skulle rakne fullstendig. For dem var møte med fremmede kulturer, hver gang, en reise inn i eventyrene. Av Marius Hofstad Bjørnson
Page 2 and 3:
Jubileum leder Fortid kommer ut som
Page 4 and 5:
Hvilken musikk hørte Christianias
Page 6 and 7:
Nytt historiesenter på vestlandet!
Page 8 and 9:
”Det store tivoli” - da filmen
Page 10 and 11:
Det nye Christiania Tivoli var ikke
Page 12 and 13:
P. A. Munch i historiens og nasjone
Page 14 and 15:
Folks Historie, hadde fra 1851 og d
Page 16 and 17:
Helsedirektør Karl Evang Til tross
Page 18 and 19:
mindre mottagelig for påvirkning f
Page 20 and 21:
Politikken karakteriseres altså av
Page 22 and 23:
man trengte et ”pusterom” for
Page 24 and 25:
lignende skritt. Igjen var behovet
Page 26 and 27:
de siste årene inn i to hovedposis
Page 28 and 29:
olle. Pomeranz synes å operere med
Page 30 and 31:
de politisk aktive borgerne, hevder
Page 32 and 33:
Like fullt er det åpenbart at eval
Page 34 and 35:
metoder. Mange historikere vegrer s
Page 36 and 37:
som kjelde for innsamlingane sine.
Page 38 and 39:
Forståinga av ære for ein bonde o
Page 40 and 41:
Sandnes, Jørn. (1990): Kniven, øl
Page 42 and 43:
i. Den enkeltes kulturskapende virk
Page 44 and 45:
Den reflekterte, nye bevisstheten b
Page 46 and 47:
AMERIKA artikler 7
Page 48 and 49:
Abortmotstandere artikler 9
Page 50 and 51:
Det andre begrepet fra troskapseden
Page 52 and 53:
Norskamerikanere før og nå Av Tho
Page 54 and 55:
at norsk identitet i dag kun er ove
Page 56 and 57:
norskamerikanere, men snarere avtok
Page 58 and 59:
Er Johnny Cash ”det andre Amerika
Page 60 and 61:
Plakaten viser hvordan det andre Am
Page 62 and 63:
Verdensanskuelsen som er preget av
Page 64 and 65:
artikler 65
Page 66 and 67:
artikler 67
Page 68 and 69:
fullstendig ubegrunnet, ettersom ma
Page 70 and 71:
for å bryte sammen. Forventninger
Page 72 and 73:
into a vision of who we are as a pe
Page 74 and 75:
Det reflekterer snarere generelle h
Page 76 and 77:
litt brukt som et symbol for den kr
Page 78 and 79:
Nebraska albumet fra 1982. Da den b
Page 80 and 81:
gjør at den klassiske realistiske
Page 82 and 83:
Dynamikken til disse fanget opp de
Page 84 and 85:
artikler 85
Page 86 and 87:
triumf, men skeptikerne, og særlig
Page 88 and 89:
urde brukes mot et japansk militær
Page 90 and 91: “Scoop Jackson’s Liberal Intern
Page 92 and 93: Stipendiat Jeff Bloodworth artikler
Page 94 and 95: Johannitterne - en ridderorden i no
Page 96 and 97: som apostelen Peters etterfølger s
Page 98 and 99: ”Sin egen herre” - ugifte kvinn
Page 100 and 101: Om innføringen av lik arv Fram til
Page 102 and 103: Jacobsen som hadde innsatt henne so
Page 104 and 105: 29. I Danmark var imidlertid ulik a
Page 106 and 107: åpent 4 . Jeg ønsker imidlertid i
Page 108 and 109: nedgang i lønna uten videre, noe s
Page 110 and 111: til politikerne som skal legge opp
Page 112 and 113: neskerettighetsaktivister og katols
Page 114 and 115: for Fenastras og samarbeidsorganisa
Page 116 and 117: Havbunnens rikdommer - Norges rolle
Page 118 and 119: kompromisset skulle kyststatene bet
Page 120 and 121: Krise i aust, krise i vest? Den dem
Page 122 and 123: med kvarandre ved å finna talet p
Page 124 and 125: eller mindre grad, og i underkant a
Page 126 and 127: Fjelberg direkte skriv at ”Her er
Page 128 and 129: VEDLEGG 2: Tal frå Dei 43 - UKrise
Page 130 and 131: KYSTPRESTEGJELD FRÅ FOSEN TIL SUNN
Page 132 and 133: fall på et kognitivt plan stå ste
Page 134 and 135: fra kildene ”Mennesket og maskine
Page 136 and 137: Antikvariatet Kolonitiden og mennes
Page 138 and 139: Ekteskapet - den økonomiske grunne
Page 142 and 143: Debatt Kommentar til Per Kristian S
Page 144 and 145: artikler 1 5
show all

Leder - Fortid

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?