Leder - Fortid

metoder. Mange historikere vegrer seg da også for å nærme seg ”de
store spørsmålene”. I den sammenheng er det interessant å merke seg,
at mange av de spenstigste bidragene til debatten om ”vesterlandenes
velstand er skrevet av ikke-historikere, som eksempelvis økonomen
og ikonoklasten Andre Gunder Frank og biologen Jared Diamond.
På tross av mange historikeres vegring mot å beskjeftige seg med
makrohistoriske spørsmål, mener jeg, som antydet ovenfor, at det
er viktig at historiefaget bidrar til å besvare slike spørsmål. Stokes,
Gail 2001. “The Fate of Human Societies: A Review of Recent
Macrohistories”, American Historical Review, vol 12, 2, s.408;
Diamond, Jared 1997. Guns, germs and steel,. Jonathan Cape.
28. Pomeranz 1998, se innledningskapittelet. l
29. Pomeranzs 1998, teknologihistoriske diskusjon omfatter side 43 til
68. Hvis ikke annet står eksplisitt skrevet er alle referansene i de neste
avsnittene å finne på disse sidene.
30. Pomeranz 1998, s. 65.
31. Pomeranz 1998, s. 65. Her skriver han at, ”[…] alleged differences
in economic institutions […] seem largely irrelevant”.
32. Pomeranz 1998, s. 68.
33. Hvis noen dermed mener at jeg gjør meg skyldig i å reprodusere
”eurosentriske myter”, får dette være deres problem.
34. Mokyr 1990, s. 219.
35. Mokyr 1990, s. 218.
36. Mokyr 1990, s. 219.
37. Vries 2003, s. 32.
38. Vries 2003, ss. 41-42.
39. Slik blant annet Jack Goldstone har påpekt, er David Landes
en historiker som med rette kan beskyldes for å operere med en
statisk forestilling om den kinesiske og andre ikke-vestlige kulturer.
Goldstone, Jack 2000. Bokmelding av Landes’ The Wealth and
Poverty of Nations […], Journal of World History. Volum 11. ss.105-
111.
40. Mokyr 1990, ss. 227.
41. Pomeranz 2000, ss. 62-63.
42. Det er viktig å presisere at jeg fortsatt sikter til formelle og
uformelle institusjoner i vid forstand, i betydningen samfunnsforhold
i hele sin bredde.
43. Pomeranz er imidlertid moderat på dette punktet, i hvert fall hvis
vi sammenligner med Andre Gunder Frank. For relevante passasjer
hvor Pomeranz og Frank avviser eller bagatelliserer den institusjonelle
kontekstens betydning for økonomisk utvikling, se henholdsvis
Pomeranz 2000, ss.69-108, ss.166-208 og Frank 1998, ss.206.
44. Jacob, Margaret 1988. The cultural meaning of the scientific
revolution. New York, s.137.
45. Mokyr 1990, s. 160.
46. Jacob 1988, ss. 136-150.
47. Cameron & Neal 2003, s. 164. ”Ingeniør” fikk sin moderne
betydning på 1700-tallet, noe som vitner om at språket speiler samfunnsutviklingen
og omvendt.
48. Vries 2003, s. 57.
49. Jacob 1988, ss. 136-150.
50. Landes 1998, s. 335-349.
51. Interessant i denne sammenhengen er at den sosiale mobiliteten
later til å ha vært minst like høy under Quing-dynastiet som i England
på samme tidspunkt. Se eksempelvis Vries 2003, s.33-34.
52. Mokyr 1990, s. 231.
53. Vries 2003, ss. 28-29; Mokyr 1990, ss. 230-238.
54. Vries 2003, ss. 30-32; Mokyr 1990, s. 234.
55. For en interessant og historiografisk oppsummerende tolkning av
Norges teknologiske og økonomiske utvikling på 1800-tallet, som
artikler
også diskuterer institusjonelle forhold, se Sejersted, Francis 1993. ”En
teori om den økonomiske og teknologiske utviklingen i Norge i det
19.århundre”, i Demokratisk kapitalisme. Oslo, ss.47-105.
56. For en nyansert argumentasjon for hvorfor det ledende sektor
perspektivet på den industrielle revolusjon er moden for en
omfattende modifisering, se for eksempel: Bruland, Kristine 2003.
”Industrialisation and technological change”, i R. Floud and P.
Johnson, The Economic History of Britain, vol 2, kap 5, Cambridge
University Press.
57. Bruland, Kristine 2003.
58. Jeg står delvis i gjeld til Kristine Bruland for poenget om at
det synes å være en sammenheng mellom synet på den industrielle
revolusjon, og tilstedeværelsen eller fraværet av en samfunnsmessig
forklaring av teknologiske innovasjoner. Se for eksempel: Bruland,
Kristine 2003.
59. Pomeranz skal imidlertid roses for å ikke kjøpe argumentet
om at det var de høye arbeidslønningene i Europa som forklarer
mekaniseringen vi forbinder med den industrielle revolusjon
(Pomeranz 2000, s.49-53). På dette punktet er han uenig med Frank,
som i Reorient presenterer argumentet om at det var de lave lønningene
i Asia i tidlig moderne tid, som førte til at det ikke var lønnsomt for
asiatiske entreprenører å mekanisere produksjonen ytterligere. Frank
mener videre at den industrielle revolusjon i Europa kan forklares ved
å vise til høye arbeidslønninger (Frank 1998, ss.283-293). Se Mokyr
1990, s.165-167, for en god kritikk av lavlønnshypotesen.
60. Vries 2003, s. 58.
61. Jeg kan takke en oppklarende samtale med Gunnar Jakobsen,
Fortids redaktør, for dette avsnittet. Samtalen utspilte seg for øvrig på
Uglebo, som heldigvis selger øl igjen, noe jeg synes er verdt å feire med
artikkelens første utropstegn!
62. Vries 2003, s. 19.
63. Landes 1998, sitert fra innledningen, s. xxi.
64. Ludden, David 2002, ”Moderen Inequality and Early Modernity:
A comment for the AHR on Articles by R.Bin Wong and Kenneth
Pomeranz”, i The American Historical Review, vol 107, no 2, s.470-
481.
65. Jeg er imidlertid tilbøyelig til å hevde at denne kritikken er
berettiget, ikke helt, men et stykke på vei. Igjen må jeg for øvrig takke
Gunnar Jakobsen for gode kommentarer.
66. Cameron & Neal 2003, s. 161.
67. Goldstone, Jack 2002, ”Efflorescences and economic growth in
world history. Rethinking the rise of the West and the Industrial
Revolution, i Journal of World History, ss.323-389.
5