Leder - Fortid

More documents

Recommendations

Info

nedgang i lønna uten videre, noe som viste seg i 30-årene. For det andre viste Keynes til den generelle usikkerheten som råder under en økonomisk depresjon, og hvordan dette fører til at bedriftseiere holder tilbake med nyansettelser og investeringer 13 . Det kanskje viktigste elementet man kan trekke ut av General Theory of Employment, Interest and Money er betydningen av etterspørselssiden i en økonomi, og hvordan både økt og redusert etterspørsel etter konsum eller investeringsvarer får ekstra sterke ringvirkninger, på grunn av en såkalt multiplikatoreffekt. Uten å gå inn på de mer tekniske sidene av en slik effekt, kan man illustrere fenomenet ved å tenke seg hva som vil skje dersom det offentlige (eller for den saks skyld en privat aktør) investerer i et nytt prosjekt, for eksempel et damanlegg i Tennesseedalen. Dette vil skape nye arbeidsplasser for en rekke konstruksjonsarbeidere, underleverandører og transportarbeidere. De økonomiske effektene stopper imidlertid ikke med dette, siden disse arbeiderne vil bruke sine lønninger til å etterspørre varer og tjenester fra andre sektorer. Kanskje etablerer en ny baker eller frisør seg i Tennessee, og denne vil igjen bruke sine lønninger på ulike varer og tjenester. Og slik vil etterspørselseffekter drive økonomien videre. Implikasjonene av Keynes tanker var relativt klare på ett område: Markedet overlatt til seg selv kunne være forenlig med høy arbeidsledighet og underutnyttelse av økonomiens produksjonskapasitet over lengre tidsperioder. Videre impliserte dette at det fantes rom for offentlig bruk av makroøkonomiske virkemidler, spesielt finanspolitikk, for å øke produksjon og redusere sysselsetting. Dette kullkastet på mange måter det rådende synet på ”nasjonaløkonomi”, og ga støtet til en blomstrende industri av selverklærte keynesianere og Keynes-fortolkere innen forskningsgrenen som ble kjent som makroøkonomi. Keynes selv formaliserte aldri noen makroøkonomisk modell i sitt banebrytende verk, men benyttet seg av en mer kvalitativ og drøftende fremgangsmåte. Debatten rundt hva Keynes egentlig hadde ment med sitt skrift i 1936 ble livlig. Den formelle modellen som senere skulle bli dominerende, innenfor den keynesianske tradisjonen, var den såkalte IS-LM modellen, utviklet av Sir John Hicks i 1937 14 . Det har blitt hevdet at èn av grunnene til at denne modellen ble stående som dominerende var at Keynes selv aldri kritiserte den 15 . Modellen søker å vise hvordan produksjonsnivå og rentenivå entydig blir bestemt av likevekter i to markeder, nemlig varemarkedet og pengemarkedet. Det interessante med modellen i dette henseendet er at endringer i en rekke forhold som for eksempel investeringsvillighet, pengeetterspørsel og konsumtilbøyelighet kan gi et vedvarende endret produksjons- og rentenivå (”nye likevekter i de to markedene”). Dette står i skarp kontrast til mye tidligere ”klassisk” tenkning om en økonomis funksjoner, og følger Keynes. Det andre poenget er at offentlig penge- og finanspolitikk kan forandre produksjons- og rentenivå. Dette bryter også med mye tidligere økonomisk tenkning og er i tråd med Keynes tanker. Implikasjonen av dette var at myndighetene, dersom de hadde tilstrekkelig med kunnskaper om økonomiens funksjoner og dens tilstand, kunne finjustere økonomien ved å intervenere med økonomiskpolitiske virkemidler. Etterspørselsrelatert politikk, spesielt en aktiv finanspolitikk, med formål å stabilisere økonomien og opprettholde ”full sysselsetting” ble da også et karakteristisk kjennetegn ved industrialiserte land, spesielt i 1950 og 1960- artikler årene. Styringsoptimismen var rådende i den økonomiske sfære, og sosialøkonomien ble betraktet å være en vitenskap som med tiden kunne utvikles til å bli svært eksakt, og dermed berede grunnen for en fremtid der man kunne manøvrere politisk unna økonomiske kriser. IS-LM modellen var et av de viktige analytiske verktøyene som lå til grunn for denne politikken. I denne forbindelse kommer poenget om at modellene former den sosiale virkeligheten, og dermed historien, tydelig frem. Med bakgrunn blant annet i dette nye styringsverktøyet, søkte europeiske etterkrigspolitikere å aktivt bruke blant annet finanspolitiske virkemidler til å påvirke produksjons- og sysselsettingsnivå. Timing og dosering av de offentlige midlene som ble skutt inn i økonomien var viktig, og dette kunne man umulig ha oppnådd uten gode analytiske modeller som tjente som en slags basis for mer empiriske anslag. Det vil antakelig også kunne hevdes at det å være i besittelse av tilsynelatende gode og presise modeller i seg selv gjorde at styringsoptimismen og ønsket om å gripe inn i økonomien ble større. Oppsummert ka man hevde at IS-LM modellens utvikling i stor grad må forstås med bakgrunn i 1930-tallets økonomisk-historiske hendelser, selv om de økonomiske mekanismene den peker på skulle være av aldri så generell art. Det er også rimelig å hevde at modellens eksistens, og muligens dens konkrete utforming, påvirket forståelsen av økonomiens funksjoner, og derigjennom den praktiske gjennomføringen av økonomisk politikk i en rekke land i etterkrigstiden. Da OPEC strammet til oljekranene i 1973, og dermed sendte oljeprisene i været, opplevde flere vestlige land både inflasjon og stagnasjon, i form av synkende produksjon og økt arbeidsledighet, på en gang. Dette fenomenet ble opplevd som så revolusjonerende at det ble skapt et nytt begrep, ”stagflasjon”, til å beskrive det. Stagnasjon og inflasjon på en gang er umulig å dedusere ut ifra de fleste tradisjonelle keynesianske modeller, som fokuserer på økonomiens etterspørselsside. Økt etterspørsel blir antatt å gi redusert arbeidsledighet, men også økt inflasjon på grunn av ”større press” i økonomien. Redusert etterspørsel reverserer argumentet ovenfor. Dermed ble den økonomiske utviklingen som fulgte i etterdønningene av 1973 ekstra dramatiske for makroøkonomer og politikere. Ikke bare fikk man to makroøkonomiske onder, stagnasjon og inflasjon, på en gang. I tillegg kunne ikke de tradisjonelle makroøkonomiske modellene man hadde til rådighet gi svar på hva som skjedde eller hvilke politiske tiltak man burde foreta seg for å møte denne krisen. De klassiske økonomene hadde alltid vært mer opptatt av produksjonsforhold, eller tilbudssiden, i økonomien enn etterspørselssiden. Det hadde innen økonomifaget, parallelt med utviklingen av den keynesianske makroøkonomien, blitt utviklet et sterkt neo-klassisk forskningsprogram, spesielt med rot innen mikroøkonomien. Fokuset var her langt sterkere rettet mot prisenes rolle i en moderne markedsøkonomi. Den modellen som skulle utvikles til å bli den dominerende innen makroøkonomien utover 80- og 90-tallet16, AS-AD modellen, hentet inspirasjon blant annet fra dette forskningsprogrammet. Imidlertid er ikke denne modellen heller nødvendigvis noe skarpt brudd med keynesiansk tankegang: AS-AD står henholdsvis for Aggregate Supply og Aggregate Demand. Sistnevnte består faktisk i denne nyere modellen nettopp av IS-LM modellen! Det kan altså ved første øyekast late til at vi her står ovenfor en generalisering av denne 109
fortid nr / 2005 110 tidligere makroøkonomiske arbeidshesten, der man kun utvider modellen ved å legge til en aggregert tilbudsside. Tilbudssiden relaterer seg til produksjonsforhold i bedrifter, og de viktigste kostnadsforholdene bedrifter må ta inn over seg. Siden arbeidskraft er den absolutt viktigste kostnaden for de fleste bedrifter, blir AS delen modellert å bestå av (likevekter i) et (hypotetisk) aggregert arbeidsmarked. Kritikken fra mange økonomer var nå at man tidligere hadde uteglemt tilbudssiden i tiden da keynesianismen rådde som sterkest, og at denne nå fortjente sin rette plass ikke bare i mikroøkonomisk produksjonsteori, men også i makroøkonomisk teori. Videre ble tidligere modeller som IS-LM kritisert for ikke å skille mellom økonomiske effekter av ulike endringer på kort og lengre sikt. AS-AD modellen inkorporerer til en viss grad tidsdimensjonen ved å komme i både en kortsiktig og en langsiktig variant. Senere skal vi se at denne distinksjonen har viktige implikasjoner for hva slags type politikk som blir oppfattet som gunstig i de årene modellen har vært innflytelsesfull. AS-AD modellen er som nevnt rådende som generell analytisk makromodell i dagens samfunnsøkonomiske fagmiljø. Både neo-keynesianere og neo-klassikere kan enes om flere generelle trekk ved modellen. For eksempel er det rimelig konsensus om at ekspansiv finanspolitikk har sterkere effekt på produksjonsnivå kort enn på lang sikt, og at ”negative tilbudssjokk” kan gi både økt inflasjon og arbeidsledighet. ”Negativt tilbudssjokk” er tolkningen av den overnevnte oljekrisa 17 , og løsningen på stagflasjonsproblematikken som IS- LM modellen ikke klarte å håndtere. Likevel er det: ”possible to agree on the entire analysis of demand and supply, and yet disagree on every aspect of economic policy” 18 . Det er flere grunner til dette, og noen av dem kan relateres direkte til ulike spesifikasjoner av AS-AD modellen 19 . Et vesentlig skille går, for å bli noe teknisk, på ”hvor bratt” den såkalte AS kurven er. For å si det svært enkelt vil en bratt AS kurve tilsi at inflasjonen øker mye når BNP øker med en enhet. Dette gjør at finans- og pengepolitikk hovedsaklig vil slå ut i inflasjon, og ikke i økt produksjon og lavere sysselsetting. Neo-klassiske økonomer støtter en slik tolkning av modellen, mens mer keynesiansk orienterte økonomer argumenterer for en ”slakere” AS-kurve. Det beryktede begrepet ”naturlig arbeidsledighetsrate” 20 , er forøvrig forenlig med en fullstendig vertikal ASkurve. Et annet stridstema er den gamle debatten Keynes tok opp i 1936, om hvorvidt man kan forvente at ulike markeder, og da spesielt arbeidsmarkedet, ”klarerer” og går tilbake til en likevekt i løpet av kort tid. Keynes var som nevnt skeptisk til markedets evne til effektivt å ”ordne opp selv”, og keynesianske økonomer hevder at ”lang sikt” i et AS-AD rammeverk er svært lang. Neo-klassiske økonomer med større tro på markedet hevder i motsetning at ”lang sikt” er etablert allerede i løpet av noen få år. Disse stridstemaene er relevante i forhold til denne artikkelens generelle poeng om at teori kan forme empiriske hendelser via den kognitive innvirkningen den har på aktører. Det er liten tvil om at det i visse akademiske, men også politiskbyråkratiske miljøer er den mer neo-klassiske fortolkningen av makroøkonomien generelt, og AS-AD modellen mer spesielt, som har vunnet frem de senere tjuefem år. Én av denne variantens empiriske implikasjoner er blant annet at kontraktiv pengepolitikk med sikte på å redusere inflasjon har få kostnader, siden man kun vil oppleve høy arbeidsledighet over et kort tidsrom. En streng pengepolitikk med sikte på å redusere inflasjonen ble ført i USA og Vest-Europa på begynnelsen av 1980-tallet, intellektuelt og politisk støttet opp av nettopp slike argumenter. Empirisk viste arbeidsledigheten å returnere til lavere nivåer relativt raskt i USA og enkelte europeiske land, mens den ikke kan sies å ha gjort dette i land som Spania, Italia, Frankrike og Tyskland. En annen implikasjon av den neoklassiske tolkningen er at tradisjonell keynesiansk motkonjunkturpolitikk, blant annet ved selektivt å manipulere offentlige utgifter og skattenivå etter økonomiens status til enhver tid, er relativt nyttesløs. Den politiske viljen til å bedrive direkte motkonjunkturpolitikk er blitt mindre de siste tiårene. Det er antakelig mange ulike årsaker til dette fenomenet. Likevel er antakelig det forhold at den rådende økonomiske teorien hevder en slik politikk i beste fall er nyttesløs og i verste fall inflasjonsdrivende 21 , én faktor. Oppsummerende betraktninger Hvilke slutninger kan vi trekke ut ifra denne lille ”narrativen” om den parallelle utviklingen av økonomisk historiske hendelser og makroøkonomiske modeller. For det første later det til at det spesielt er de dramatiske hendelsene i form av økonomiske kriser som har formet de rådende ”store” modeller innen faget. Dette kommer antakelig ikke kun av at disse historiske hendelsene var viktige og dramatiske i seg selv. Like viktig er det antakelig at de rådende modeller og teorier på tidspunktene da disse hendelsene inntraff, ikke kunne forklare hendelsene på en tilstrekkelig måte. De klassiske økonomenes teorier kunne ikke gjøre godt rede for 30-årenes depresjon. Oljekrisen kunne heller ikke forklares godt av datidens keynesianske teori. Thomas Kuhn skriver i sin Vitenskapelige revolusjoners struktur 22 at paradigmeskifter innen et fagområde nettopp kan forventes når man enten har mange eller enkelte alvorlige tilfeller av det Kuhn kaller ”anomalier”. Anomalier er fenomener som ikke lar seg forklare innenfor det rådende paradigmet, og de to overnevnte krisene må kunne sies å ha representert tilfeller av anomalier for de ulike dominerende paradigmene. De store økonomisk-historiske traumene i det 20. århundrets vestlige verden har altså satt sine spor i makroøkonomisk teoretisering, og dette er en av de kausale virkningene som har foregått fra det empiriske og over på det økonomisk-teoretiske plan. I tillegg har jeg søkt å vise hvordan rådende tanker om økonomien, og de konkrete modellene mer spesifikt har virket inn på empiriske hendelser gjennom siste halvdel av det 20. århundre. Den viktigste kanalen for denne innflytelsen har antakelig vært via det politisk-byråkratiske apparatet i en rekke land. Modellene søker å si noe om hvordan en svært kompleks økonomi virker, ved å selektere ut visse mekanismer som anses som de mest essensielle. Siden menneskets kognitive kapasitet er meget begrenset, er det vanskelig å tenke koherent om, for deretter å eventuelt handle ovenfor, en økonomi uten å ha eksplisitte eller implisitte modeller i bakhodet. Dermed blir hvilke modeller som dominerer samtidens økonomiske tankegang av stor betydning. For å foreta et tankeeksperiment, kan vi tenke oss to hypotetiske finansdepartement, A og B. I A dominerer en IS- LM modell som tilsier at ekspansiv finanspolitikk gir økt BNP og lavere arbeidsledighet. I B er de fleste byråkratene trenet til å tenke i tråd med en AS-AD modell som sier at den samme finanspolitikken ikke gir noen langsiktige virkninger på BNP eller ledighet, men kun økt inflasjon. Vil A og B gi ulike råd
Page 2 and 3:
Jubileum leder Fortid kommer ut som
Page 4 and 5:
Hvilken musikk hørte Christianias
Page 6 and 7:
Nytt historiesenter på vestlandet!
Page 8 and 9:
”Det store tivoli” - da filmen
Page 10 and 11:
Det nye Christiania Tivoli var ikke
Page 12 and 13:
P. A. Munch i historiens og nasjone
Page 14 and 15:
Folks Historie, hadde fra 1851 og d
Page 16 and 17:
Helsedirektør Karl Evang Til tross
Page 18 and 19:
mindre mottagelig for påvirkning f
Page 20 and 21:
Politikken karakteriseres altså av
Page 22 and 23:
man trengte et ”pusterom” for
Page 24 and 25:
lignende skritt. Igjen var behovet
Page 26 and 27:
de siste årene inn i to hovedposis
Page 28 and 29:
olle. Pomeranz synes å operere med
Page 30 and 31:
de politisk aktive borgerne, hevder
Page 32 and 33:
Like fullt er det åpenbart at eval
Page 34 and 35:
metoder. Mange historikere vegrer s
Page 36 and 37:
som kjelde for innsamlingane sine.
Page 38 and 39:
Forståinga av ære for ein bonde o
Page 40 and 41:
Sandnes, Jørn. (1990): Kniven, øl
Page 42 and 43:
i. Den enkeltes kulturskapende virk
Page 44 and 45:
Den reflekterte, nye bevisstheten b
Page 46 and 47:
AMERIKA artikler 7
Page 48 and 49:
Abortmotstandere artikler 9
Page 50 and 51:
Det andre begrepet fra troskapseden
Page 52 and 53:
Norskamerikanere før og nå Av Tho
Page 54 and 55:
at norsk identitet i dag kun er ove
Page 56 and 57:
norskamerikanere, men snarere avtok
Page 58 and 59: Er Johnny Cash ”det andre Amerika
Page 60 and 61: Plakaten viser hvordan det andre Am
Page 62 and 63: Verdensanskuelsen som er preget av
Page 64 and 65: artikler 65
Page 68 and 69: fullstendig ubegrunnet, ettersom ma
Page 70 and 71: for å bryte sammen. Forventninger
Page 72 and 73: into a vision of who we are as a pe
Page 74 and 75: Det reflekterer snarere generelle h
Page 76 and 77: litt brukt som et symbol for den kr
Page 78 and 79: Nebraska albumet fra 1982. Da den b
Page 80 and 81: gjør at den klassiske realistiske
Page 82 and 83: Dynamikken til disse fanget opp de
Page 86 and 87: triumf, men skeptikerne, og særlig
Page 88 and 89: urde brukes mot et japansk militær
Page 90 and 91: “Scoop Jackson’s Liberal Intern
Page 92 and 93: Stipendiat Jeff Bloodworth artikler
Page 94 and 95: Johannitterne - en ridderorden i no
Page 96 and 97: som apostelen Peters etterfølger s
Page 98 and 99: ”Sin egen herre” - ugifte kvinn
Page 100 and 101: Om innføringen av lik arv Fram til
Page 102 and 103: Jacobsen som hadde innsatt henne so
Page 104 and 105: 29. I Danmark var imidlertid ulik a
Page 106 and 107: åpent 4 . Jeg ønsker imidlertid i
Page 110 and 111: til politikerne som skal legge opp
Page 112 and 113: neskerettighetsaktivister og katols
Page 114 and 115: for Fenastras og samarbeidsorganisa
Page 116 and 117: Havbunnens rikdommer - Norges rolle
Page 118 and 119: kompromisset skulle kyststatene bet
Page 120 and 121: Krise i aust, krise i vest? Den dem
Page 122 and 123: med kvarandre ved å finna talet p
Page 124 and 125: eller mindre grad, og i underkant a
Page 126 and 127: Fjelberg direkte skriv at ”Her er
Page 128 and 129: VEDLEGG 2: Tal frå Dei 43 - UKrise
Page 130 and 131: KYSTPRESTEGJELD FRÅ FOSEN TIL SUNN
Page 132 and 133: fall på et kognitivt plan stå ste
Page 134 and 135: fra kildene ”Mennesket og maskine
Page 136 and 137: Antikvariatet Kolonitiden og mennes
Page 138 and 139: Ekteskapet - den økonomiske grunne
Page 140 and 141: som for eksempel Guds inkarnasjon i
Page 142 and 143: Debatt Kommentar til Per Kristian S
Page 144 and 145: artikler 1 5
show all

Leder - Fortid

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?