at norsk identitet i dag kun er overfladisk eller falsk. For de involverte er den etniske tilhørigheten og ønske om å videreføre tradisjoner sannsynligvis et vell så viktig motiv som selve inntektene disse aktivitetene bringer med seg. Naive ukultiverte våpenfreaker? Om en gruppes negative etniske markører Selv om etniske grupper kjemper for å gjøre de etiske symbolene de selv føler seg mest komfortable med, til de rådende symboler på gruppen, er det sjelden majoritetssamfunnet ikke tilfører noen ikke selvvalgt etniske markører på en gruppe. Negative stereotyper ovenfor norskamerikanere er nært knyttet opp til rural tilhørighet. Vi kan si at det rurale utgjør selve kjerne og utgangspunktet for de negative stereotypiene som er klistret til norskamerikanerne. Fordommer ovenfor norskamerikanerne er og har vært i stor grad sammenfallende med fordommer knyttet til USAs landlige befolkning generelt. Bakstreversk, ukultivert, naiv, skeptisk til fremmede, traust og kjedelig har alle vist seg å ha vært seiglivede stereotyper. De fleste leserne husker sikkert filmen Fargo, der disse stereotypiene blir trukket ut i det ekstreme, med gamle kjedelige men som prater lavmælt om været i enstavelsessetninger. De ovenfor nevnte fordommene kan sies å være forholdsvis milde og gir lite grunnlag for alvorlig stigmatisering av gruppen som helhet. Derimot finnes det en fordom av nyere artikler dato som nok oppleves mer stigmatiserende og belastende, det er bilde av norskamerikaneren som tilhengere av white supermacy, og medlemmer av ultramilitante militsgrupper. Norskamerikaneren blir således utsatt for det samme som minoritetsgrupper ofte blir, nemlig at minoritetens overrepresentativitet innenfor ett miljø, gjør at egenskaper og særtrekk knyttet til miljøet (i dette tilfelle militsgrupper) forbindes med minoritetsgruppen som helhet. Majoritetens definisjonsmakt medfører at bevisbyrden overføres til minoritetsgruppens enkeltmedlemmer. Således må norskamerikaneren ”bevise” sin uskyld ved offentlig eller tydelig å ta avstand fra white supermacy, et krav som ikke stilles til andre grupper. Tilsvarende mekanisme har stigmatisert italienere som mafioso, muslimer som terrorister og, et eksempel fra Norge, muslimske jenter som undertrykt, og muslimske gutter som kriminelle. 1 Hjemlandsmyter og folklore Ved siden av formelle institusjoner eksisterte det også en egen norskamerikansk folklore bestående av fortellinger og myter, som brukes i egen selvforståelse og som profilerer gruppen utad. Selv om det eksisterer flere slike myter vil jeg her bare trekke frem en – Vikingmyten. Denne myten innbefatter to trekk som har vært viktige for norskamerikanernes selvforståelse. Leif Eriksons ”oppdagelse” av Amerika har blitt brukt som argument for at nordmenn har en særskilt rett til og tilknytning til Amerika. At vikingene reiste ut og bosatte seg i nye områder har blitt brukt som argument for at det er en naturlig del av den norske folkesjelen å utvandre. Slik sett har vikingtiden evnet å gi en begrunnelse både for at norskamerikanerne er amerikanere gjennom Leif Erikson arven, og fortsetter å være ”ekte” nordmenn, gjennom at de viderefører vikingenes naturlige norske utferdstrang, pioner ånd og oppdagelseslyst. Vikingmyten kan bli brukt på en rekke ulike måter den følgende, litt pussige formen, fant jeg som introduksjon på en nettside viet norskamerikansk identitet: “Norwegians, being explorers by nature, are naturally foraying into Cyberspace.” Bruken av vikingmyten gir seg også utslag gjennom bruk av vikingesymboler i mange sammenhenger, på gensere, nettsider og logoer samt viking relaterte navn som ”Valhall” og ”Norseman” på foreninger og losjer. I motsetning til i Norge der vikingsymbolikk ofte forbindes med Nasjonal Samling eller grupperinger på ytterste Høyre fløy, er dette ikke tilfelle i USA, der symbolene ikke kan sies å være ”ødelagt” som symboler for nasjonalitet og etnisk tilhørighet. Forandringer over tid Hva det vil si å være norsk i Amerika har endret seg over tid. De viktigste faktorene i denne endringsprosessen er: Endringer i demografisk sammensetning, endringer i bosetningsmønster, sosial mobilitet og endringer i majoritetssamfunnets syn på etnisk tilhørighet. 1. Demografisk sammensetning For førstegenerasjon var etnisitet et hinder for deltagelse i samfunnet og for sosial mobilitet, samtidig som etniske særtrekk var umulig å skjule. Den virkelig store endringen i hva det vil si å være norsk i Amerika skjedde derfor i overgangen mellom første og andre generasjon. Fordi innvandringen ikke vokste proporsjonalt med befolkningsøkningen blant 55
fortid nr / 2005 Norskamerikanere utkledd som vikinger på en 17. mai feiring 18. mai 2004 i Minneapolis. (Foto: Hilde Reinertsen) 56
- Page 2 and 3:
Jubileum leder Fortid kommer ut som
- Page 4 and 5: Hvilken musikk hørte Christianias
- Page 6 and 7: Nytt historiesenter på vestlandet!
- Page 8 and 9: ”Det store tivoli” - da filmen
- Page 10 and 11: Det nye Christiania Tivoli var ikke
- Page 12 and 13: P. A. Munch i historiens og nasjone
- Page 14 and 15: Folks Historie, hadde fra 1851 og d
- Page 16 and 17: Helsedirektør Karl Evang Til tross
- Page 18 and 19: mindre mottagelig for påvirkning f
- Page 20 and 21: Politikken karakteriseres altså av
- Page 22 and 23: man trengte et ”pusterom” for
- Page 24 and 25: lignende skritt. Igjen var behovet
- Page 26 and 27: de siste årene inn i to hovedposis
- Page 28 and 29: olle. Pomeranz synes å operere med
- Page 30 and 31: de politisk aktive borgerne, hevder
- Page 32 and 33: Like fullt er det åpenbart at eval
- Page 34 and 35: metoder. Mange historikere vegrer s
- Page 36 and 37: som kjelde for innsamlingane sine.
- Page 38 and 39: Forståinga av ære for ein bonde o
- Page 40 and 41: Sandnes, Jørn. (1990): Kniven, øl
- Page 42 and 43: i. Den enkeltes kulturskapende virk
- Page 44 and 45: Den reflekterte, nye bevisstheten b
- Page 46 and 47: AMERIKA artikler 7
- Page 48 and 49: Abortmotstandere artikler 9
- Page 50 and 51: Det andre begrepet fra troskapseden
- Page 52 and 53: Norskamerikanere før og nå Av Tho
- Page 56 and 57: norskamerikanere, men snarere avtok
- Page 58 and 59: Er Johnny Cash ”det andre Amerika
- Page 60 and 61: Plakaten viser hvordan det andre Am
- Page 62 and 63: Verdensanskuelsen som er preget av
- Page 64 and 65: artikler 65
- Page 66 and 67: artikler 67
- Page 68 and 69: fullstendig ubegrunnet, ettersom ma
- Page 70 and 71: for å bryte sammen. Forventninger
- Page 72 and 73: into a vision of who we are as a pe
- Page 74 and 75: Det reflekterer snarere generelle h
- Page 76 and 77: litt brukt som et symbol for den kr
- Page 78 and 79: Nebraska albumet fra 1982. Da den b
- Page 80 and 81: gjør at den klassiske realistiske
- Page 82 and 83: Dynamikken til disse fanget opp de
- Page 84 and 85: artikler 85
- Page 86 and 87: triumf, men skeptikerne, og særlig
- Page 88 and 89: urde brukes mot et japansk militær
- Page 90 and 91: “Scoop Jackson’s Liberal Intern
- Page 92 and 93: Stipendiat Jeff Bloodworth artikler
- Page 94 and 95: Johannitterne - en ridderorden i no
- Page 96 and 97: som apostelen Peters etterfølger s
- Page 98 and 99: ”Sin egen herre” - ugifte kvinn
- Page 100 and 101: Om innføringen av lik arv Fram til
- Page 102 and 103: Jacobsen som hadde innsatt henne so
- Page 104 and 105:
29. I Danmark var imidlertid ulik a
- Page 106 and 107:
åpent 4 . Jeg ønsker imidlertid i
- Page 108 and 109:
nedgang i lønna uten videre, noe s
- Page 110 and 111:
til politikerne som skal legge opp
- Page 112 and 113:
neskerettighetsaktivister og katols
- Page 114 and 115:
for Fenastras og samarbeidsorganisa
- Page 116 and 117:
Havbunnens rikdommer - Norges rolle
- Page 118 and 119:
kompromisset skulle kyststatene bet
- Page 120 and 121:
Krise i aust, krise i vest? Den dem
- Page 122 and 123:
med kvarandre ved å finna talet p
- Page 124 and 125:
eller mindre grad, og i underkant a
- Page 126 and 127:
Fjelberg direkte skriv at ”Her er
- Page 128 and 129:
VEDLEGG 2: Tal frå Dei 43 - UKrise
- Page 130 and 131:
KYSTPRESTEGJELD FRÅ FOSEN TIL SUNN
- Page 132 and 133:
fall på et kognitivt plan stå ste
- Page 134 and 135:
fra kildene ”Mennesket og maskine
- Page 136 and 137:
Antikvariatet Kolonitiden og mennes
- Page 138 and 139:
Ekteskapet - den økonomiske grunne
- Page 140 and 141:
som for eksempel Guds inkarnasjon i
- Page 142 and 143:
Debatt Kommentar til Per Kristian S
- Page 144 and 145:
artikler 1 5