Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
fortid nr / 2005<br />
0<br />
kinesiske ingeniører på dette tidspunktet. 38 Dette var imidlertid<br />
en følge av en historisk utvikling. En må passe seg for å operere<br />
med et ”essensialisert” eller statisk bilde av kinesisk historie. 39<br />
Kina var langt mer progressiv på det teknologiske området på<br />
1200-tallet enn på 1700- og 1800-tallet. 40 Enkelte historikere<br />
har betraktet denne regressive utviklingen som en konsekvens<br />
av den mongolske invasjonen på 1200-tallet, som blant annet<br />
skal ha resultert i at den kinesiske jern- og stål produksjonen<br />
ble satt alvorlig tilbake. 41 Dette er en interessant forklaring,<br />
men det er fortsatt knyttet en betydelig usikkerhet til dens<br />
empiriske holdbarhet. Uavhengig av om denne forklaringen har<br />
noe for seg, mener jeg at en forklaring av Kinas tilbakegang og<br />
vesterlandenes framskritt på det teknologiske området, må ta<br />
høyde for de to områdenes ulike institusjonelle eller samfunnshistoriske<br />
kontekst.<br />
Jeg er således ikke bare kritisk til premissene som ligger til<br />
grunn for bokens diskusjon av teknologisk utvikling. Det finnes<br />
mye annet å kommentere. Min mest dyptfølte innvending,<br />
er som tidligere antydet, at Pomeranz synes å undervurdere<br />
aktørenes og institusjonenes rolle i historien om vesterlandenes<br />
teknologiske gjennombrudd. 4243 I den forbindelse har<br />
den amerikanske historikeren Margaret Jacob noen gode<br />
argumenter som kan vendes mot Pomeranzs fremstilling av<br />
teknologihistorien. Hun er da også en historiker, som kan<br />
knyttes til en kulturhistorisk retning som står i opposisjon til<br />
den strukturelle, kvantifiserende og demografiske tradisjonen<br />
Pomeranz representerer.<br />
I The Cultural Meaning of the Scientific Revolution skriver<br />
Jacob at de historiske aktørene har en lei tendens til å bli<br />
utelatt fra historikernes forklaringer av den industrielle<br />
revolusjon. 44 Etter min oppfatning treffer denne bemerkningen<br />
Pomeranzs fremstilling av den teknologiske utviklingen i<br />
Storbritannia på 1700- og 1800-tallet. Dampmaskinen blir i<br />
all hovedsak beskrevet som et produkt av kullforekomstene og<br />
de teknologiske utfordringene knyttet til utvinningen av disse.<br />
Entreprenørene og ingeniørene har ikke en fremtredende plass i<br />
hans analyse. Etter mitt skjønn er dette en alvorlig svakhet ved<br />
The Great Divergence, ettersom det ikke finnes noen automatikk<br />
i at passende aktører sto klare til å gjennomføre det naturgitte<br />
strukturer la til rette for. Det kan derfor synes som Pomeranz<br />
ikke greier å skille mellom hvorfor noe er mulig, og hvorfor<br />
noe faktisk skjedde. I hans fremstilling kan det virke som de<br />
teknologiske innovasjonene vi forbinder med den industrielle<br />
revolusjon kom fra det store intet. Koblingen mellom<br />
kullforekomster og teknologisk innovasjon blir for enkel. I<br />
fravær av kull kunne ingeniørenes teknologiske kreativitet<br />
antagelig fått utløp på andre måter, som kunne løst tilsvarende<br />
problemer. Videre har kullfattige områder som Nord-Irland og<br />
Catalonia i ettertid maktet å finne egnede substitutter. 45<br />
Det er derfor rimelig å hevde at Pomeranz burde legge større<br />
vekt på de sosiale, kulturelle og politiske forholdene som bidro<br />
til å forme ingeniørene og entreprenørene som gjorde den<br />
britiske industrialiseringen mulig. Margaret Jacobs arbeider,<br />
som omhandler det hun beskriver som en særegen britisk<br />
vitenskapskultur på 1700-tallet, er et godt eksempel på en<br />
studie som gjør nettopp dette. Jacob viser her at vitenskapelig<br />
innsikt ble spredd til overklassen og brede mellomlag, gjennom<br />
frimurerlosjer, vitenskapelige foreninger og omreisende<br />
forelesere. Videre påpeker hun at den newtonske vitenskapen<br />
som ble spredd utover det britiske samfunnet på 1700-tallet,<br />
var tilpasset et publikum som hovedsakelig var orientert mot<br />
praktiske sysler som handel og produksjon. Jacob argumenterer<br />
i forlengelsen av dette overbevisende, for at det fantes en<br />
sammenheng mellom ”vitenskapsrevolusjonen” på 1600tallet<br />
og ingeniørene og entreprenørene vi forbinder med den<br />
industrielle revolusjon. Hun underbygger sin påstand ved å<br />
påpeke at dagens skille mellom teoretisk- og anvendt vitenskap<br />
ikke kan projiseres tilbake til Europa på 1700-tallet, samt<br />
gjennom å vise at sentrale ”oppfinnere” som Smeaton og Watt i<br />
høy grad var påvirket av ”vitenskapsrevolusjonen”. 46<br />
Jacobs kobling av ”vitenskapsrevolusjonen” og den ”første<br />
industrielle revolusjon” i England, går på tvers av veletablerte<br />
synspunkter innenfor historiefaget. Den første engelske industrialiseringen<br />
ble drevet fram av praktisk anlagte,<br />
profittorienterte menn, som hadde liten kjennskap til naturvitenskapelig<br />
kunnskap og metode, heter det gjerne. Pomeranz<br />
er en av dem som slutter seg til dette synet. Etter min<br />
oppfatning er dette en feilslutning fra hans side. Riktignok<br />
er det slik at det gikk lenge før noen kunne forklare nøyaktig<br />
hvorfor dampmaskinen fungerte slik den gjorde. Det er også<br />
tilfelle at den ”andre industrielle revolusjon” fra 1880-tallet,<br />
med et tyngdepunkt i Tyskland og USA, hadde en mer direkte<br />
tilknytning til den moderne naturvitenskapen. Pomeranz viser<br />
da også til begge disse kjensgjerningene i The Great Divergence.<br />
Likevel finnes det god grunn til å hevde at de engelske<br />
ingeniørene, på tross av sin mangel på formell utdannelse, nøt<br />
godt av de vitenskapelige metoder og prinsipper vi forbinder<br />
med ”vitenskapsrevolusjonen”. De engelske ingeniørene benyttet<br />
seg nærmere bestemt av prøve-og-feile-metoden. Forbildet for<br />
denne innovasjonsstrategien var den fremvoksende moderne<br />
naturvitenskapens eksperiment- og observasjonsteknikker. 47<br />
Dette er en sentral innsikt jeg mener vi kan hente fra Jacobs<br />
studier. I tillegg er det etter min oppfatning hevet over enhver<br />
tvil, at den moderne vitenskapen er en av de viktigste årsakene<br />
til at den økonomiske vekstprosessen fortsatte i vesterlandene<br />
på 1800- og 1900-tallet. I den forbindelse skriver Vries at den<br />
teknologiske oppfinnsomheten ville ha stoppet opp, ”had it not<br />
been given å scientific foundation”. 48<br />
I tillegg til det som er nevnt ovenfor, utfordrer Jacobs arbeider<br />
Pomeranzs forklaring av ulikhetene mellom den kinesiske og<br />
vesterlandske teknologiske utviklingen på flere ulike måter. For<br />
det første utfordres han av hennes påvisning av tilstedeværelsen<br />
av en vitenskapskultur, som spilte en viktig rolle for å forklare<br />
den engelske, og mer generelt den europeiske, industrialiseringen.<br />
Verken Pomeranz eller noen andre kan påvise at det fantes<br />
noen tilsvarende vitenskapskultur i Kina i samme tidsrom. For<br />
det andre utfordres han av hennes sannsynliggjøring av at trekk<br />
ved den britiske statsmakten bidro til spredningen av denne<br />
kulturen, ettersom Pomeranz i stor grad ser bort fra politiske<br />
og kulturelle forhold i sine årsaksforklaringer. Mer konkret<br />
fremhever Jacob at de vitenskapelige foreningene, som var<br />
viktige når det gjaldt å spre teknologisk kunnskap, bør betraktes<br />
som et ektefødt barn av det politiske systemet som ble etablert<br />
etter den ”ærerike revolusjonen” av 1688. De var et uttrykk for<br />
et styresett som forutsatte regelmessig kommunikasjon mellom
Change language