You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
fortid nr / 2005<br />
6<br />
du herr Galtung?<br />
Noter<br />
1. Know your enemy fra platen Rage Against the Machine: Rage Against<br />
the Machine 1992.<br />
2. Foredrag<br />
3. Willis, Herman 2003, Ich bin ein Amerikaner.<br />
4. Det om Orientalisme gjelder i særskilt grad Bromark &<br />
Herbjørnsrud 2003, Frykten for Amerika<br />
5. For alle de som ikke var unge og rebelske i perioden 1990-96,<br />
Zack De La Rocha var vokalist og tekstforfatter, først i hardcore<br />
bandet Inside Out og senere i det betraktlig mer kjente Rage Against<br />
the Machine. Zack ble raskt et ikon for unge nysosialister med sine<br />
svært politiske tekster. De talte om å styrte statsmakten og rette opp<br />
i alt som luktet av sosial ulikhet og dobbeltmoral i det amerikanske<br />
samfunnet. Gjennom Rage Against the Machine fikk både Chè og<br />
Molotov Cocktails sin renessanse som identitetsikoner. Zack ble stadig<br />
mer politisk, helt til resten av bandet (også de uttalte kommunister)<br />
fikk nok og startet for seg selv. Etter hva jeg har hørt har Zack viet seg<br />
fult og helt til ”politikken”. Han reiser rundt og taler om Indianernes<br />
rettigheter, nødvendighetene av revolusjon etterfulgt av en slags<br />
indianerispirert kommunalisme/anarkisme/total demokrati. Chiapas<br />
var alltid en fanesak for Zack. Et lyrisk eksempel jeg egentlig hadde<br />
planer om å inkorporere i teksten men som jeg fant ut ble for langt<br />
kommer med her, mest fordi det er en god illustrasjon på Zacks<br />
holdninger, og fordi den er fengende: Movements come and movements<br />
go / Leaders speak, movements cease / When their heads are flown/ ‘Cause<br />
all these punks / Got bullets in their heads / Departments of police, the<br />
judges, the feds / Networks at work, keepin’ people calm / You know they<br />
went after King / When he spoke out on Vietnam / He turned the power to<br />
the have-nots / And then came the shot (Wake up, fra Rage Against the<br />
Machine: Rage Against the Machine, 1992).<br />
6. Take the Power Back fra plata Rage Against the Machine: Rage<br />
Against the Machine 1992.<br />
7. Den enorme populariteten og høye anerkjennelsen Johnny Cash har<br />
i USA har for nordmenn vært noe utydelig. Jeg tror dette har å gjøre<br />
med at vi tror vi kjenner amerikansk populærkultur slik amerikanerne<br />
kjenner den. Men det er snarere slik at vi henter broker av amerikansk<br />
populærkultur og omformer det til vårt eget. For å illustrere hvilken<br />
popularitet Cash har i USA bør vi tenke Elvis og Beatles. Johnny<br />
Cash solgte på toppen av sin karriere i 1969, mer enn 250 000 album<br />
pr måned. Har samlet solgt mer enn 50 millioner album. Har hatt<br />
mer en 130 hits på the Billboard Country singles chart. Og er således et<br />
tungt symbol for det the self made man.<br />
8. For de som ikke kjenner dette plateselskapet: Flere av artistene<br />
tilknyttet American recordings har et radikalt, verdiliberalt, sosialt<br />
og politisk engasjement. Selskapets logo er et Amerikansk flagg som<br />
henger opp ned.<br />
9. Altså en Jesus av den typen vi finner i Catolisisme Wow! for de som<br />
husker filmen Dogma 1999.<br />
10. Cash 2000b, I guess things happen that way<br />
11. Cash 1969, San Quentin<br />
12. Cash 2001, Man in Black<br />
13. Johnny ble født i 1932 og familien Cash fikk en gård som en del av<br />
New Dea programmet.<br />
14. Cash 2003, Five feet high and risin’<br />
15. Cash 2000a, Man in White<br />
16. Cash 1969, San Quentin<br />
17. Dette fokuset på å frembringe empati ovenfor de svake og<br />
kanskje kriminelle er noe vi også finner i et annet av Amerikas<br />
myteomspunnede artister nemlig Elvis Presley når han synger In the<br />
Ghetto.<br />
18. Cash 1968, Folsom prison blues<br />
19. Cash 2001, Don’t take your guns to town<br />
20. Begrepsparret Have og Have-nots, som gjerne brukes i USA, der<br />
mange europeere ville brukt diverse klassebegreper, er illustrerende<br />
i seg selv. Have og Have nots tar utgangspunkt kun i økonomiske<br />
midler, i motsetning til klasse som peker hen mot flere likhetspunkter<br />
enn økonomisk ståsted. Fordi hvem som er Have og hvem som er<br />
Have nots kun tar utgangspunkt i økonomiske forhold dekker ikke<br />
begrepene strukturen, og arvligheten i forskjellene mellom folk slik<br />
klasse begrepet evner å fange inn. Begrepsparret kan sammenliknes<br />
med det norske; fattig og rik, altså mer tilfeldig mer personavhengig<br />
og individuelt enn klasse.<br />
21. Cash 2001, Man in Black<br />
22. Cash 2002, Country Trash<br />
Drive in: Naturhistorisk museum.<br />
Ford Motor Company Pavilion. Magic Skyway exhibit.<br />
På verdensutstillingen i New York i 1964-65 deltok de<br />
store amerikanske bilprodusentene Ford, General Motors<br />
og Chrysler. I Fords paviljong var det en “time tunnel” som<br />
presenterte Walt Disneys versjon av historien fra oldtid til<br />
fremtid. Tilskuerne satt i Ford convertibles 1964 mens ble<br />
trukket gjennom dioramaer og hørte kommentorstemmer<br />
på bilradion. En redaktørene i Newsweek beskrev det hele<br />
slik før utstillingen åpnet: ”prehistoric beasts with intestines<br />
of transistors, magnetic tape, and air pumps will fight,<br />
feed, and slog through primeval swamps; cavemen will<br />
move about, grunt, wave, hunt animals, paint cave figures,<br />
and in the words of a Ford Pavilion official, one of Henry<br />
Ford’s forebears will invent the wheel”. Rundturen endte<br />
med et glimt av fremtidens “Space City”.
Change language