Leder - Fortid

29. I Danmark var imidlertid ulik arv fra foreldre til barn blitt stående
ved revisjonen, men med økt mulighet for foreldre til ved testamente å
gi døtrene større lodd.
30. S.F. 1851, 5. ot.prp, vedlegg til lovutkastet, nr. U, pkt V, s. 40.
31. Se blant annet Sandvik 2001 og Fløystad 1990.
32. Fløystad 1990
33. Odelstingsrefr. i Morgenbladet 3. august 1851, her gjengitt i
Fløystad 1990.
34. Fløystad har henta disse eksemplene fra Stein Tveite: ”Vennesla.
Bygda og folket”, 1986, og ”Kvinner i bondesamfunn og bondenæring”, i
Jord og gjerning, 1988.
35. Hallager: Den norske Arveret, 1862, s. 55.
36. Fra min foreløbig uferdige masteroppgave med arbeidstittel
”Familiestrategier i norske testamenter 1810-1854”
37. Formularbog for Menigmand, Christiania 1845, s. 193-194.
Forfatter er ikke oppgitt, men store deler av teksten er antageligvis
henta fra O.H.Rolfsens formularbok fra 1839.
38. Testamentet etter Enoch Jacobsen er tapt, men Anna Loses søknad
finnes i Riksarkivet, Revisjonsdepartementets 1. kontor, bevillingsregnskaper
for Akershus stift og amt, pk. 39 1830-32, løpenr. 29/1831.
39. Anna kom tilbake til Christiania i 1829 etter å ha oppholdt seg i
10 ½ år i England, skriver stefaren hennes i sin anbefalning av at hun
skal få bevillingen. Endel av kreditorene på boet bodde i England, og
blir omtalt som hans og hennes venner. Muligens var både Enoch og
kreditorene også kvekere.
40. Og med latinske bokstaver, noe som var høyst uvanlig, og som
hun antagelig hadde lagt seg til i England.
41. Mordt 1993, s. 100.
42. SF 1862-63, 8. del, dok.nr. 7, s. 3.
43. Samme sted.
44. Samme sted.
45. SF 1862-63, 8.del, dok.nr. 7, s. 3.
46. Samme sted.
47. Samme sted.
48. Se Hellesund 2003 for tildels sjokkerende eksempler!
49. Se Sandvik 2001, ss. 217-253.
50. Hafstrøm i Ighe i Florin og Kvarnström (red) 2001, ss. 112-113.
51. Ighe i Florin og Kvarnström (red) 2001, ss. 112-113
52. S.F.1851, 5.ot.prp, vedlegg til lovutkastet, nr. U, pkt V, s. 37
Litteratur
Fløystad, Ingeborg (1990): Innføring av lik arv for kvinner og menn.
Lov av 31/7 1854, i Historisk Tidsskrift nr. 4.
Formularbog for Menigmand (1845): Christiania.
Hallager (1862): Den norske Arveret, Christiania.
Hellesund, Tone (2003): Kapitler fra singellivets historie, Oslo.
Ighe, Ann (2001): Manliga förmyndares medborgeliga rättigheter och
skyldigheter. Något om genus som kvalifikation till offentligheten,
omkring 1800-1850, i Florin og Kvarnström (red): Kvinnor på gränsen
till medborgarskap, Stockholm.
Mordt, Gerd (1993): Kvinner og næringsrett. Kvinneparagrafene i
håndverksloven av 1839 og handelsloven av 1842, hovedoppgave,
Universitetet i Oslo.
Norsk Retstidende for 1840.
Riksarkivet, Revisjonsdepartementets 1. kontor, bevillingsregnskaper
for Akershus stift og amt, pk. 39 1830-32, løpenr. 29/1831.
Sandvik, Hilde (1992): ”Umyndige” kvinner i handel og håndverk.
Kvinner i bynæringer i Christiania i siste halvdel av 1700-tallet,
hovedoppgave, Universitetet i Oslo.
Sandvik, Hilde (2001): Kvinners rettlige handleevne på 1600- og 1700-
tallet, med linjer fram til gifte kvinners myndighet i 1888, Universitetet
i Oslo.
Storthings-Forhandlinger 1851, 5.ot.prp, vedlegg til lovutkastet, nr.
U, pkt. V.
Storthings-Forhandlinger 1862-63, 8.del, dok.nr 7 og 7b.
Sørsdahl, Kari (1980): Fra broderlodd til ”billig Taxt” (1854-1863).
Om innføringen av lik arverett mellom kjønnene og den etterfølgende
endring i åseteslovgivningen, Oslo.
artikler
105