You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
fortid nr / 2005<br />
10<br />
syne et mer radikalt kvinnefrigjørende element i tanken om at<br />
kvinners myndighet vil virke inn på kvinners oppdragelse, noe<br />
som vil gi kvinner en viktigere plass i samfunnet generelt. Men<br />
dette er forslagsstillerens tanker. Hovedgrunnen til at loven<br />
ble vedtatt, ligger nok mer i de selvmotsigelselsene som hadde<br />
oppstått i lovverket, og i Sverdrups forslag er det bare dette<br />
argumentet som blir nevnt, ved siden av henvisningen til andre<br />
lands lovverk. At det var økonomisk-demografiske bekymringer<br />
og pragmatisme som lå bak de nye lovene, kan forklare det<br />
tilsynelatende paradoksale i at de ble vedtatt på samme tid som<br />
det borgelige kvinnesynet begynte å gjøre seg gjeldende og før<br />
det fantes organiserte kvinnegrupper.<br />
Hvordan ble så de nymyndige kvinnene sett på av de gruppene<br />
som var i ferd med å ta til seg det nye borgelige kvinnesynet?<br />
Gunnar Hafström har blant annet sett på svenske juristers syn<br />
på spørsmålet om ugifte kvinners myndighet, slik det kom til<br />
uttrykk på årsmøtet i ”Svenska Juridiska föreningen” i 1850<br />
(ugifte svenske kvinner ble i likhet med de norske myndige fra<br />
1863). 50 Han påviser en redsel for hva myndigheten kan gjøre<br />
med kvinnenes personlighet, for at de kan forandre seg til å bli<br />
egennyttige ”economic men”. Hvordan skal man få kvinner<br />
med en slik selvstendig personlighet til å gi opp myndigheten<br />
hvis de gifter seg? Det at ugifte kvinner skulle ha mulighet til<br />
egen forsørgelse var som nevnt en ting, men at gifte kvinner<br />
skulle forsørge seg selv og være økonomisk selvstendige var noe<br />
ganske annet. Imidlertid ser Ann Ighe også en annen tendens<br />
på dette møtet: En forsiktig, men positiv åpenhet for kvinner<br />
som autonome rettslige og økonomiske subjekter. 51<br />
Det ble neppe sett på som optimalt at ugifte døtre måtte delta<br />
i det økonomiske livet. Både når det gjelder håndverk og<br />
handel og i argumentasjonen omkring arv ser vi at det åpnes<br />
for nødvendig egenforsørgelse, men at det slås fast at ”det i det<br />
Hele ligger udenfor hendes egentlige Kald at befatte sig med<br />
Handel, Haandværk, Fabrikdrift og Jordbrug i det Store”. 52<br />
Respekten for den ugifte kvinnen som ønsker å ordne opp<br />
selv økonomisk, ser vi både i forslaget om myndighet og også<br />
i holdningene til stefaren og til nettverket rundt Anna Lose.<br />
Størrelsen på fenomenet er imidlertid avgjørende: at enkelte<br />
ugifte kvinner drev i smått fordi det var økonomisk nødvendig,<br />
var fortjenstfullt. Noe annet var det hvis det skulle gjelde alle<br />
kvinner, uavhengig av sivilstand, hvis det skulle bli et utbredt<br />
fenomen eller hvis det var snakk om virkelig store verdier og<br />
forretninger.<br />
Noter<br />
1. Tittelen er henta fra Storthings-Forhandlinger (SF) 1862-63, 8.del,<br />
dok.nr 7: ”[D]et, at en Pige er bleven gift, [er]ofte kun et Bevis paa<br />
hendes Karakters Svaghed, saaledes kan det, at hun ikke er bleven<br />
gift, netop have sin Grund deri, at hun i høi Grad besidder alle de<br />
Egenskaber, der gjøre hende værdig og skikket til at være sin egen<br />
Herre”<br />
2. Storthings-Forhandlinger (SF) 1862-63, 8.del, dok.nr. 7b.<br />
3. Samme sted.<br />
4. SF 1862-63, 8.del dok 7a. Det foreligger to forslag til Odelstinget<br />
om endring av loven som står sammen i dokument 7. Det ene er<br />
representanten J. Sverdrups forslag (7b), det andre, mer utfyllende,<br />
er signert ”Et Medlem af Foreningen til Fremme af kvindelig<br />
Haandværksdrift” (7a), og ”vedtaget som eget” av odelstingsmedlem<br />
Balstad.<br />
5. Etter Christian Vs Norske Lov fra 1687 kunne en person uten<br />
avkom testamentere hele sitt bo til såkalte gudelige formål, dvs. kirker,<br />
skoler, fattige og lignende formål, eller disponere halve boet helt fritt.<br />
For gifte kvinner gjaldt imidlertid strengere regler. Fra eneveldets tid<br />
var det imidlertid blitt alminnelig praksis å godkjenne testamenter<br />
(etter 1800 ved amtmannen), slik var disposisjoner over hele boet<br />
mulig, og denne godkjenninga kunne også oppheve eventuelle<br />
formmangler eller personlige mangler ved testator. Arveloven i 1854<br />
ga klarere regler og gjorde slutt på konfirmasjonsvesenet.<br />
6. Norsk Retstidende 1840, løpenr. 1, s. 60. Sorenskriver Leganger var<br />
den ene parten i saken, som ”født Værge for sin Datter Anne Sylvia”<br />
7. se Sandvik 1992<br />
8. Store deler av Christian Vs Norske Lov fra 1687 var gjeldende rett i<br />
Norge til langt opp på 1800-tallet. På Eidsvoll 1814 ble det vedtatt at<br />
det skulle utformes en samla sivillovbok etter modell av Code Civil.<br />
Det viste seg etterhvert at dette var et altfor omfattende arbeid, og<br />
gradvis tok lovarbeidet til for hvert enkelt rettsområde. Se Sandvik<br />
2001.<br />
9. Sandvik 1992, ss. 167-168.<br />
10. Blom i Mordt 1993, s. 162.<br />
11. Mordt (1993), ss. 159-162<br />
12. Samme sted.<br />
13. Kommisjonen som skulle utarbeide et utkast til ny handelslov, ble<br />
nedsatt 28.august 1838. I komiteen satt amtmann Blom, professor<br />
Schweigaard, politimester Fougner, stadshauptmann Thorne og<br />
propietær Leganger. Mordt bruker ”Betænkning og Udkast til en Lov<br />
om Handelen”, Christiania 1841 som kilde til komiteens argumenter.<br />
Se Mordt 1993 s. 124-144.<br />
14. Frost (1914), gjengitt i Hellesund (2003), s. 61-62.<br />
15. Sørensen 1988 i Mordt 1993, s. 131-132.<br />
16. Betænkning og Udkast, s. 18 i Mordt 1993, s. 130.<br />
17. Det var i byene andelen ugifte kvinner var størst. Men i f.eks<br />
Christiania var det faktisk kvinneunderskudd. Det var altså ikke<br />
mangel på menn som gjorde at færre kvinner her gifta seg utover<br />
1800-tallet. Ekteskapshyppigheten var imidlertid lav, og gjengifte ble<br />
mindre vanlig utover 1800-tallet. Se Mordt 1993, s. 41.<br />
18. Sørsdahl 1980.<br />
19. Ingeborg Fløystad: Innføring av lik arv for kvinner og menn. Lov<br />
av 31/7 1854, Historisk Tidsskrift, 4, 1990, s. 539-540<br />
20. Samme sted.<br />
21. Samme sted.<br />
22. Fløystad 1990.<br />
23. Det ble seinere, i 1862, forandringer i åseteslovgivninga. Fløystad<br />
skriver at dette i juridisk litteratur, og også i Sørsdahl 1980, blir<br />
framstilt som en konsekvens av forandringene i arveloven. Selv mener<br />
hun at dette heller må sies å være en konsekvens av de generelle<br />
nedgangstidene i jordbruket, heller enn av vedtaket om lik arv, som<br />
pga. overgangsordninger først ble satt fullt i ut i live i 1860.<br />
24. S.F. 1851, 5.ot.prp, vedlegg til lovutkastet, nr. U, pkt. V, 34-35.<br />
Forslaget hadde blitt satt fram av kirkesanger Jensen fra Hedmark<br />
(som også var gårdbruker og lærer, og som hadde satt fram forslaget i<br />
alle år) og lensmann Mossige fra Stavanger amt.<br />
25. S.F.1851, 5.ot.prp, vedlegg til lovutkastet, nr. U, pkt V, s. 37.<br />
26. Samme sted.<br />
27. Her blir det vist til at all erfaring viser at ugifte kvinner ikke har så<br />
store behov i egen husholdning.<br />
28. Det var uansett et problem med de ugifte kvinnene. At mange av<br />
dem kunne bo hos sine brødre, var ikke en løsning som kunne fungere<br />
som et argument for fortsatt ulik arv, mente komiteen.
Change language