11.01.2013 Views

Leder - Fortid

Leder - Fortid

Leder - Fortid

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Verdensanskuelsen som er preget av at mennesket er overgitt<br />

til Gud i kombinasjon med at mennesket er todelt, med en god<br />

og en ond side, gjør at mulighetene for endring sees som svært<br />

begrenset. En slik todeling kommer klart frem i sangen The<br />

beast in me: The beast in me / Is caged by frail and fragile bars<br />

/ Restless by day / And by night rants and rages at the stars<br />

/ God help the beast in me. Denne kampen mot det onde i en<br />

selv, leder tankesettet i sterkt individfokusert retning. Et annet<br />

eksempel på dette er:<br />

Filled with rage then / Billy Joe reached for his gun to draw / But the<br />

stranger drew his gun and fired / Before he even saw / As Billy Joe fell<br />

to the floor / The crowd all gathered ’round / And wondered at his<br />

final words / Don’t take your guns to town son / Leave your guns at<br />

home Bill / Don’t take your guns to town. 19<br />

Kampen om egen godhet og vissheten om at dette er et umulig<br />

prosjekt får store konsekvenser for hvordan man ser verden<br />

rundt seg.<br />

Det er først og fremst slik at mennesker har nok med seg selv.<br />

Det kan fra et europeisk radikalt ståsted tolkes som egoisme,<br />

men egentlig er det omvendte. ”Nok med seg selv” betyr i<br />

denne sammenhengen at arbeidet med å gjøre seg selv til et<br />

godt menneske (for andre) er en så formidabel oppgave at<br />

det krever all oppmerksomhet. Når det gjelder forbrytelse og<br />

straff, et tema Cash er særlig opptatt av, kan dette gi seg utslag<br />

i at ”det andre Amerika” besøker innsatte, trøster dem eller<br />

underholder dem, men lar være å kjempe mot privatiseringen av<br />

fengselsvesenet. Det handler altså ikke om egoisme eller mangel<br />

på empati, men heller en anerkjennelse av at de personene som<br />

sitter i fengsel nå trenger min støtte nå og det kan jeg gjøre noe<br />

med. Tanken er å gjøre det som står i ens makt (bokstavelig<br />

talt). Tankegangen er nedfelt i amerikansk mytologi. Vi finner<br />

den i ikonet ”den ensomme rytter” portrettert i en rekke<br />

westernfilmer og ikke minst i The Malboro man himself.<br />

Det som således skiller det første og det andre Amerika er ikke<br />

det som skiller sosialister fra liberalister, nemlig kollektivløsning<br />

versus individløsning. Individløsningen er allerede gitt som<br />

premiss for begge parter, det finnes altså ikke noe handlingsrom<br />

utenfor individet. Skillet går således på hvilke individer det er<br />

som har skylden i verdens urett. Det første Amerika beskylder<br />

den kriminelle, den fattige, den arbeidsløse. Det andre Amerika<br />

beskylder eliten og den ubevisste: Arbeidsgiveren, den slemme<br />

sjefen, forurenseren, eller fengselsbestyreren. Amerikanerene<br />

kan derfor være enige i en ting, det som trengs er ikke mer<br />

statsstyring, men bedre moral. Det de er uenige om er hvilken<br />

moral dette faktisk skal være. Er det the haves eller er det the<br />

have-nots 20 som trenger en moralsk oppstrammer?<br />

Europeisk venstreradikalisme hviler på en materialistisk<br />

grunnvoll. Det gjør ikke det andre Amerika, snarere tvert imot,<br />

har strategien vært å fokusere utenfor det materielle og vise at<br />

andre verdier er viktigere. Kontrasten mellom de materielle<br />

goder og gode verdier kan utrykkes slik:<br />

Well, we’re doin’ mighty fine, I do suppose / In our streak of lightnin’<br />

cars and fancy clothes,/ But just so we’re reminded of the ones who are<br />

held back, / Up front there ought ’a be a Man In Black. / I wear it for<br />

artikler<br />

the sick and lonely old, / For the reckless ones whose bad trip left them<br />

cold, / I wear the black in mournin’ for the lives that could have been,<br />

/ Each week we lose a hundred fine young men.21<br />

Ennå klarere kommer dette til utrykk når materielle verdier blir<br />

satt direkte opp mot Guds rike, i sangen Country Trash:<br />

My hands don’t earn me too much gold / For security when I grow old<br />

/ But we’ll all be equal under the grass / And God’s got a heaven for /<br />

Country Trash And / God’s got a heaven for Country Trash. 22<br />

Trøsten finnes i at de siste skal bli de første.<br />

En skal være forsiktig med beinhard sosialistisk retorikk om<br />

man skal vinne venner som Cash. Dette er viktig å huske for<br />

norsk venstreside om de ønsker en reel allianse med det andre<br />

Amerika.<br />

Hva kan så være mulige forklaringer på amerikanernes<br />

individfokuserte løsninger på samfunnets onder? Den historiske<br />

erfaringen som har formet amerikanernes verdensanskuelse, og<br />

derigjennom preget både den offentlige og private oppdragelsen,<br />

kan hjelpe oss noen skritt mot en forståelse.<br />

Den fremste forklaringen ligger i den erfaringen utvandrerne<br />

gjorde. Fordi utvandringsstømmen var konstant var det<br />

lite hensiktsmessig for arbeidere å organisere seg fordi<br />

bedriftseierne alltid kunne erstatte ”slitsomme” arbeidere med<br />

nye immigranter. Fordi investeringspotensialet nærmest var<br />

uendelig, var den mest fornuftige løsningen for å komme seg ut<br />

av materielt stusselige kår individuell. Ved å arbeide hard noen<br />

år med minst mulig forbruk, kunne en arbeider i USA legge<br />

seg opp penger og investere dem i en bedre tilværelse enn det<br />

industrien i Chicago kunne tilby. Det krevde ståldisiplin og en<br />

god porsjon hell, ikke alle hadde begge deler. Den Amerikanske<br />

drømmen sier du? Ikke helt, bare en svært mild og realistisk<br />

utgave av den.<br />

En vedvarende høy innvandring, fikk konsekvenser for<br />

mulighetene for en bred og effektiv fagorganisering. Det ble<br />

i løpet av 1800-tallet og i alle fall frem til 1920 derfor skapt<br />

en individfokusert strategi for sosial mobilitet. Fordismen<br />

som preget mange bedrifter etter 1890-årene forsterket denne<br />

individfokuserte strategien. Ved å love arbeidere som holdt<br />

seg i skinnet (det vil si var gift, ikke drakk for mye, og jobbet<br />

godt) fast arbeid med en lønn som kunne forsørge hele familien<br />

og i tilegg gi muligheter for bilkjøp etter en del år, ble målet<br />

konkurranse arbeiderne i mellom om å få disse attraktive<br />

jobbene.<br />

Dette ble videre forsterket av at symbolet for de harde kollektive<br />

løsninger (kommunisme og fascisme) etter 1945, ble et<br />

stalinistisk, krigsherjet Sovjetunionen og et brutalt, morderisk,<br />

utbombet nazityskland. Samlet i begrepet totalitarisme.<br />

Symbolet for de milde kollektive løsninger var et Europa i<br />

ruiner som etter krigen var et u-land og katastrofeområde i de<br />

fleste amerikaneres øyne. Cash var en av dem som så det slik,<br />

samtidig så han fattigdommen og nøden i Amerika på nært<br />

hold, det er fristende å si at dette var det som ble essensen i<br />

Cash sin habitus, en habitus han deler med en rekke andre<br />

amerikanere, kanskje så mye som 30-40 prosent, eller hva tror<br />

6

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!