11.01.2013 Views

Leder - Fortid

Leder - Fortid

Leder - Fortid

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

olle. Pomeranz synes å operere med en forståelse av den<br />

industrielle revolusjon som et engelsk fenomen, kjennetegnet av<br />

vekst i de såkalte ledende sektorer. I tråd med denne forståelsen<br />

fremhever han alle industrisektorer på første halvdel av 1800tallet<br />

som kan knyttes til kull og dampkraft: jern-, stål-, og<br />

transportsektoren (jernbanen og dampskip). Dampmaskinen<br />

var den suverent viktigste teknologiske innovasjonen forbundet<br />

med den industrielle revolusjon, i følge Pomeranz. I fravær av<br />

kull, dampmaskinen og tilgangen på ressursene fra den nye<br />

verden, mener han at de andre teknologiske nyvinningene,<br />

inkludert mekaniseringen av tekstilindustrien, aldri ville skapt<br />

den vedvarende, selvgenererende vekstprosessen en forbinder<br />

med det 19. og 20. århundret. Dermed blir det et hovedpoeng<br />

for Pomeranz å forklare hvorfor dampmaskinen ble oppfunnet<br />

og tatt i bruk i England i løpet av 1800-tallet, og ikke i Kina.<br />

Kort fortalt mener han at dampmaskinen kom til verden i<br />

Storbritannia som et resultat av et heldig sammentreff. Vest-<br />

Europa som helhet hadde ikke bedre forutsetninger for å<br />

utvikle denne teknologien enn Kina, hevder Pomeranz.30 I<br />

følge Pomeranz fantes således kunnskapen som skulle til for<br />

å konstruere en dampmaskin også i det 18.århundrets Kina.<br />

Vesterlandene hadde imidlertid den fordel at mange av de<br />

viktigste forutsetningene var konsentrert i ett bestemt område.<br />

For det første var de vesteuropeiske kullforekomstene langt<br />

gunstigere lokalisert enn de kinesiske. Det mest utviklede<br />

området på 1700-tallet – England – hadde tilfeldigvis<br />

også rikelig med kull. I tillegg hevder han at de praktiske<br />

utfordringene knyttet til utvinningen av kull i det engelske<br />

tilfellet la til rette for teknologiske eksperimenter. Sentralt<br />

her er at de engelske kullgruvene ofte måtte pumpes fri for<br />

vann før man kunne begynne driften. Pomeranz hevder at det<br />

derfor var naturlig for engelske ingeniører å eksperimentere<br />

med dampkraft, ettersom det best tilgjengelige alternativet,<br />

hestedrevne pumper, var meget kostbart. Videre skriver han<br />

at områdene omkring Newcastle, hvor de fleste engelske<br />

kullforekomstene var lokalisert, lå såpass nære London<br />

at gruvene kunne dra nytte av kunnskapsrike ingeniører,<br />

samt et av de mest velstående markedene og et av de beste<br />

kanalsystemene i verden.<br />

Pomeranz tegner et helt annet bilde av omgivelsene rundt de<br />

kinesiske kullgruvene på samme tidspunkt. For det første befant<br />

de kinesiske kullforekomstene seg hovedsakelig i Shaanaxi,<br />

som lå flere hundre mil nordvest for den nederste delen av<br />

Yang-tse-deltaet, Kinas mest utviklede region på 1700-tallet.<br />

For det andre var de teknologiske utfordringene i de kinesiske<br />

kullgruvene av en helt annen art enn i det engelske tilfellet.<br />

Kineserne hadde ikke bruk for mekaniske vannpumper.<br />

Det fantes ikke noe vann å pumpe bort. Isteden trengte<br />

de ventilasjon for å hindre eksplosjoner. Samlet sett kunne<br />

derfor ikke omstendighetene rundt de kinesiske kullgruvene<br />

gi impulser i retning av å utvikle dampmaskinen, hevder<br />

Pomeranz.<br />

Gjennomgangen av Pomeranz posisjon i debatten, viser videre<br />

tydelig at han ikke betrakter Storbritannias teknologiske<br />

gjennombrudd som et resultat av en langvarig, kulturelt<br />

betinget, vesterlandsk, teknologisk overlegenhet. Den<br />

teknologiske utviklingen her kan ikke føres tilbake til en<br />

artikler<br />

alleuropeisk teknologisk fortreffelighet. Derimot oppfatter<br />

han utviklingen i England på 1700-tallet som et særtilfelle,<br />

et særtilfelle som han i stor grad beskriver som et resultat<br />

av ”lykkelige omstendigheter”. Pomeranz er i tråd med<br />

dette avvisende til at økonomiske institusjoner som var<br />

fraværende i Kina, som statsgaranterte eiendomsrettigheter og<br />

patentlovgivning, spilte noe rolle fra eller til. 31 Han er videre<br />

uenig med alle de historikerne som mener at Europa overtok<br />

Kinas rolle som verdens ledende region i teknologisk forstand<br />

en eller annen gang mellom år 1000 og 1500. Pomeranz hevder<br />

tvert imot at andre deler av verden, som Kina, India og Japan,<br />

lå foran Europa i enkelte sektorer så sent som omkring 1800,<br />

spesielt i jordbruket. I motsetning til det som har vært vanlig<br />

å hevde, mener han derfor at den teknologiske utviklingen i<br />

Kina aldri stagnerte i tidlig moderne tid. Den teknologiske<br />

utviklingen tok riktignok en annen vending enn den<br />

vesterlandske, men det er en eurosentrisk feilslutning å tolke<br />

dette som et tegn på kinesisk underlegenhet, skriver Pomeranz.<br />

Han avviser dermed den vanlige forestilling om at det kan ha<br />

vært trekk ved den kinesiske statsmakt og samfunnsformasjon,<br />

som primært forklarer Kinas teknologiske stagnasjon og<br />

tilbakegang etter år 1400. 32 Dette synspunktet er for øvrig<br />

helt i tråd med det en skulle forvente av en slik fremtredende<br />

representant for det ”nye globalhistoriske paradigmet”.<br />

En evaluering av Pomeranzs forklaring av ulikhetene<br />

mellom den teknologiske utviklingen i vesterlandene<br />

og Kina<br />

I første omgang er det nødvendig å nevne at jeg er uenig i<br />

premissene for Pomeranzs behandling av den teknologiske<br />

utviklingen i Kina og England som helhet. I motsetning<br />

til Pomeranz, mener jeg at det er rimelig å hevde at Kinas<br />

teknologiske utvikling stagnerte fra og med omkring 1400 og<br />

at Vest-Europa overtok det teknologiske initiativet 33 . Dette<br />

innebærer ikke at Kina opplevde noen økonomisk tilbakegang<br />

fra dette tidspunktet. 34 Men som Joel Mokyr skriver var den<br />

økonomiske veksten etter dette tidsrommet, ”..mostly of a<br />

Smithian type, based on an expansion of internal commerce,<br />

monetization, and the colonization of the southern provinces.” 35<br />

På det teknologiske området kan imidlertid tilbakegangen<br />

illustreres med at noen produksjonsteknikker gikk tapt for<br />

samfunnets ”felles hukommelse”, for eksempel innenfor<br />

tekstilsektoren og gruvedrift, mens andre produksjonsmåter<br />

ikke ble utnyttet til sitt fulle potensial. Fra en situasjon under<br />

Sung-dynastiet (960-1279), hvor enkelte hevder Kina var<br />

på vei mot en industriell revolusjon, beveget det kinesiske<br />

kjerneområdet seg mot situasjonen i tidlig moderne tid, hvor de<br />

fleste historikere ikke synes et slikt teknologisk gjennombrudd<br />

virker nærliggende. 36 Med referanse til 1800-tallet skriver for<br />

eksempel Peer Vries: ”The Industrial Revolution in Britain was<br />

a miracle; an industrial revolution in China would have been<br />

supermiracolous”. 37<br />

I den forbindelse er det dermed også god grunn til å betvile<br />

Pomeranzs påstand om at kinesiske ”vitenskapsmenn” og<br />

”ingeniører”, hadde hatt mulighet til å innovere seg fram til<br />

dampmaskinen på 1700- og 1800-tallet. På bakgrunn av den<br />

kunnskapen som finnes på feltet, synes det klart at britiske<br />

ingeniører var mer opptatt av energi og mekanikk enn sine<br />

kinesiske motstykker, i den grad det gir noen mening å tale om<br />

29

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!