Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
olle. Pomeranz synes å operere med en forståelse av den<br />
industrielle revolusjon som et engelsk fenomen, kjennetegnet av<br />
vekst i de såkalte ledende sektorer. I tråd med denne forståelsen<br />
fremhever han alle industrisektorer på første halvdel av 1800tallet<br />
som kan knyttes til kull og dampkraft: jern-, stål-, og<br />
transportsektoren (jernbanen og dampskip). Dampmaskinen<br />
var den suverent viktigste teknologiske innovasjonen forbundet<br />
med den industrielle revolusjon, i følge Pomeranz. I fravær av<br />
kull, dampmaskinen og tilgangen på ressursene fra den nye<br />
verden, mener han at de andre teknologiske nyvinningene,<br />
inkludert mekaniseringen av tekstilindustrien, aldri ville skapt<br />
den vedvarende, selvgenererende vekstprosessen en forbinder<br />
med det 19. og 20. århundret. Dermed blir det et hovedpoeng<br />
for Pomeranz å forklare hvorfor dampmaskinen ble oppfunnet<br />
og tatt i bruk i England i løpet av 1800-tallet, og ikke i Kina.<br />
Kort fortalt mener han at dampmaskinen kom til verden i<br />
Storbritannia som et resultat av et heldig sammentreff. Vest-<br />
Europa som helhet hadde ikke bedre forutsetninger for å<br />
utvikle denne teknologien enn Kina, hevder Pomeranz.30 I<br />
følge Pomeranz fantes således kunnskapen som skulle til for<br />
å konstruere en dampmaskin også i det 18.århundrets Kina.<br />
Vesterlandene hadde imidlertid den fordel at mange av de<br />
viktigste forutsetningene var konsentrert i ett bestemt område.<br />
For det første var de vesteuropeiske kullforekomstene langt<br />
gunstigere lokalisert enn de kinesiske. Det mest utviklede<br />
området på 1700-tallet – England – hadde tilfeldigvis<br />
også rikelig med kull. I tillegg hevder han at de praktiske<br />
utfordringene knyttet til utvinningen av kull i det engelske<br />
tilfellet la til rette for teknologiske eksperimenter. Sentralt<br />
her er at de engelske kullgruvene ofte måtte pumpes fri for<br />
vann før man kunne begynne driften. Pomeranz hevder at det<br />
derfor var naturlig for engelske ingeniører å eksperimentere<br />
med dampkraft, ettersom det best tilgjengelige alternativet,<br />
hestedrevne pumper, var meget kostbart. Videre skriver han<br />
at områdene omkring Newcastle, hvor de fleste engelske<br />
kullforekomstene var lokalisert, lå såpass nære London<br />
at gruvene kunne dra nytte av kunnskapsrike ingeniører,<br />
samt et av de mest velstående markedene og et av de beste<br />
kanalsystemene i verden.<br />
Pomeranz tegner et helt annet bilde av omgivelsene rundt de<br />
kinesiske kullgruvene på samme tidspunkt. For det første befant<br />
de kinesiske kullforekomstene seg hovedsakelig i Shaanaxi,<br />
som lå flere hundre mil nordvest for den nederste delen av<br />
Yang-tse-deltaet, Kinas mest utviklede region på 1700-tallet.<br />
For det andre var de teknologiske utfordringene i de kinesiske<br />
kullgruvene av en helt annen art enn i det engelske tilfellet.<br />
Kineserne hadde ikke bruk for mekaniske vannpumper.<br />
Det fantes ikke noe vann å pumpe bort. Isteden trengte<br />
de ventilasjon for å hindre eksplosjoner. Samlet sett kunne<br />
derfor ikke omstendighetene rundt de kinesiske kullgruvene<br />
gi impulser i retning av å utvikle dampmaskinen, hevder<br />
Pomeranz.<br />
Gjennomgangen av Pomeranz posisjon i debatten, viser videre<br />
tydelig at han ikke betrakter Storbritannias teknologiske<br />
gjennombrudd som et resultat av en langvarig, kulturelt<br />
betinget, vesterlandsk, teknologisk overlegenhet. Den<br />
teknologiske utviklingen her kan ikke føres tilbake til en<br />
artikler<br />
alleuropeisk teknologisk fortreffelighet. Derimot oppfatter<br />
han utviklingen i England på 1700-tallet som et særtilfelle,<br />
et særtilfelle som han i stor grad beskriver som et resultat<br />
av ”lykkelige omstendigheter”. Pomeranz er i tråd med<br />
dette avvisende til at økonomiske institusjoner som var<br />
fraværende i Kina, som statsgaranterte eiendomsrettigheter og<br />
patentlovgivning, spilte noe rolle fra eller til. 31 Han er videre<br />
uenig med alle de historikerne som mener at Europa overtok<br />
Kinas rolle som verdens ledende region i teknologisk forstand<br />
en eller annen gang mellom år 1000 og 1500. Pomeranz hevder<br />
tvert imot at andre deler av verden, som Kina, India og Japan,<br />
lå foran Europa i enkelte sektorer så sent som omkring 1800,<br />
spesielt i jordbruket. I motsetning til det som har vært vanlig<br />
å hevde, mener han derfor at den teknologiske utviklingen i<br />
Kina aldri stagnerte i tidlig moderne tid. Den teknologiske<br />
utviklingen tok riktignok en annen vending enn den<br />
vesterlandske, men det er en eurosentrisk feilslutning å tolke<br />
dette som et tegn på kinesisk underlegenhet, skriver Pomeranz.<br />
Han avviser dermed den vanlige forestilling om at det kan ha<br />
vært trekk ved den kinesiske statsmakt og samfunnsformasjon,<br />
som primært forklarer Kinas teknologiske stagnasjon og<br />
tilbakegang etter år 1400. 32 Dette synspunktet er for øvrig<br />
helt i tråd med det en skulle forvente av en slik fremtredende<br />
representant for det ”nye globalhistoriske paradigmet”.<br />
En evaluering av Pomeranzs forklaring av ulikhetene<br />
mellom den teknologiske utviklingen i vesterlandene<br />
og Kina<br />
I første omgang er det nødvendig å nevne at jeg er uenig i<br />
premissene for Pomeranzs behandling av den teknologiske<br />
utviklingen i Kina og England som helhet. I motsetning<br />
til Pomeranz, mener jeg at det er rimelig å hevde at Kinas<br />
teknologiske utvikling stagnerte fra og med omkring 1400 og<br />
at Vest-Europa overtok det teknologiske initiativet 33 . Dette<br />
innebærer ikke at Kina opplevde noen økonomisk tilbakegang<br />
fra dette tidspunktet. 34 Men som Joel Mokyr skriver var den<br />
økonomiske veksten etter dette tidsrommet, ”..mostly of a<br />
Smithian type, based on an expansion of internal commerce,<br />
monetization, and the colonization of the southern provinces.” 35<br />
På det teknologiske området kan imidlertid tilbakegangen<br />
illustreres med at noen produksjonsteknikker gikk tapt for<br />
samfunnets ”felles hukommelse”, for eksempel innenfor<br />
tekstilsektoren og gruvedrift, mens andre produksjonsmåter<br />
ikke ble utnyttet til sitt fulle potensial. Fra en situasjon under<br />
Sung-dynastiet (960-1279), hvor enkelte hevder Kina var<br />
på vei mot en industriell revolusjon, beveget det kinesiske<br />
kjerneområdet seg mot situasjonen i tidlig moderne tid, hvor de<br />
fleste historikere ikke synes et slikt teknologisk gjennombrudd<br />
virker nærliggende. 36 Med referanse til 1800-tallet skriver for<br />
eksempel Peer Vries: ”The Industrial Revolution in Britain was<br />
a miracle; an industrial revolution in China would have been<br />
supermiracolous”. 37<br />
I den forbindelse er det dermed også god grunn til å betvile<br />
Pomeranzs påstand om at kinesiske ”vitenskapsmenn” og<br />
”ingeniører”, hadde hatt mulighet til å innovere seg fram til<br />
dampmaskinen på 1700- og 1800-tallet. På bakgrunn av den<br />
kunnskapen som finnes på feltet, synes det klart at britiske<br />
ingeniører var mer opptatt av energi og mekanikk enn sine<br />
kinesiske motstykker, i den grad det gir noen mening å tale om<br />
29