Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
fortid nr / 2005<br />
2<br />
Hvem var “moderne”?<br />
Arbeiderklassens og middelklassens<br />
livsformer i mellomkrigstiden 1<br />
Modernitet og klasse er to sentrale begrep for å forstå fremveksten av det moderne samfunnet og en moderne<br />
livsform. I mellomkrigstiden slo moderniseringsprosessen igjennom på bred basis og gjorde det moderne<br />
til massefenomener. En økende arbeidsdeling basert på ny teknologi og ideologi endret livsformen hos<br />
arbeiderklasse og middelklasse. Her vil det bli gitt et innblikk i hvordan man konkret erfarte det moderne i<br />
forholdet til arbeid, familie, fritid og hjem.<br />
Av Geirr Olav Gram<br />
I mellomkrigstiden oppsto nye livsformer som en følge av<br />
moderniseringen av det norske samfunnet. I perioden 1900 -<br />
1940 ble økonomisk vekst avløst av krise omkring 1920, før det<br />
igjen kom ny vekst i årene rett før krigen. Det var en økende<br />
industrialisering og yrkesmessig spesialisering i arbeidslivet.<br />
Klassemotsetningene var på sitt mest intense i 1920-årene, men<br />
ble dempet da Arbeiderpartiet overtok regjeringsmakten i 1935.<br />
Arbeiderklassen og middelklassens livsformer ble formet av<br />
denne utviklingen, samtidig som de to gruppene selv bidro til å<br />
forme selve moderniseringsprosessen. I likhet med den politiske<br />
klasseforsoningen, foregikk det en kulturell klassetilnærming.<br />
Livsformene ble endret, de nærmet seg hverandre, og de ble<br />
mer moderne. For å forstå disse endringene vil begrepene<br />
arbeiderklasse, middelklasse, det moderne og livsform bli<br />
nærmere utdypet. I lys av dette blir det mulig å drøfte de<br />
moderne trekkene ved begge klassers livsformer. Jeg har valgt<br />
å hente stoff hovedsakelig fra Norge og Sverige, og særlig fra<br />
årene mellom de to verdenskrigene. På de områdene som jeg<br />
behandler her har disse to landene mange fellestrekk. De to<br />
klassene blir derfor drøftet som en form for idealtyper i relasjon<br />
til den aktuelle empirien fra begge land.<br />
Det moderne<br />
Selve begrepet ”det moderne” har en hyperkompleks karakter<br />
som gjør det vanskelig å finne en omforent betydning. Dette<br />
innbærer at ”det moderne” kan ha mange ulike og innbyrdes<br />
motstridende, men samtidig forenlige betydninger. Håkan<br />
Thörn sier i sin artikkel ”Vad er det moderna”, at det er<br />
mulig å skille mellom tre grunnbetydninger. Disse kan kort<br />
skisseres som; 1: Noe samtidig eller det seneste, 2: Det som<br />
er kvalitativt nytt, og 3: Noe forbigående, noe som ikke varer<br />
evig eller er bestandig. Modernisering betegner en prosess som<br />
peker fremover mot et moderne fenomen, og i siste instans<br />
et moderne samfunn. Max Weber betegnet modernisering<br />
med begrepene rasjonalisering, differensiering eller utspalting<br />
og spesialisering. Modernitet blir de konkrete erfaringene<br />
som menneskene får gjennom moderniseringen. Økt vekt på<br />
rasjonalitet i menneskelig atferd er et karakteristisk trekk ved<br />
moderniteten. En annen måte å fortolke det moderne finnes hos<br />
Dag Østerberg som sier at modernitet er preget av individets<br />
frihet, fornuft og fremskritt. De elementene i samfunnet som<br />
inneholder disse grunnbegrepene er moderne. Knut Kjeldstadli<br />
trekker frem tre trekk ved det moderne samfunnet i Norge<br />
etter 1900. Industrialisering og kapitalistisk markedsøkonomi<br />
gjorde at ”moderne” sosiale forhold kunne bli massefenomener.<br />
Økende arbeidsdeling eller spesialisering i yrkeslivet var et<br />
annet karakteristisk moderne trekk. Et tredje moment var<br />
vekten på vitenskapelig hygiene, både i betydningen renslighet<br />
og renhold, men i samtiden også knyttet til mentalhygiene i<br />
psykiatrien, og rasehygiene i biologien. I politikk og økonomi<br />
ble begreper som plan, organisasjon og orden sentrale i en<br />
teknokratisk bevegelse, mens i kunst og arkitektur snakket man<br />
om ”ny sakelighet”, kubisme og funksjonalisme.<br />
Livsform<br />
Begrepet livsform kan defineres som handlemåter og<br />
preferanser, som utgjør den måten den enkelte lever sitt liv.<br />
Livsformen kan knyttes til klasse, og langt på vei bli bestemt<br />
av den enkelte klasses særtrekk. Det er mulig å analysere<br />
livsform med utgangspunkt i yrker, forbruksmønstre, bolig,<br />
familiestruktur, forholdet til medmennesker og graden<br />
av individualitet og frihet. Til den enkelte livsform er det<br />
også knyttet bestemte kulturelle særtrekk. Kultur forstås<br />
her som handlinger, oppfatninger, kunnskaper og ideer<br />
som deles med andre mennesker, men også som bilder av<br />
fortiden og visjoner for fremtiden. De svenske etnologene<br />
Jonas Frykmann og Orvar Löfgren, som har inspirert denne<br />
fortolkningen av kulturbegrepet, mener at mennesket selv<br />
skaper sin måte å leve og tenke på ut fra gitte forutsetninger<br />
i tradisjoner, materielle vilkår og samfunnet man fødes inn
Change language