Leder - Fortid

fortid nr / 2005
96
ble etablert i Norge. Grunnet et svært tynt kildemateriale er det
vanskelig å slutte noe sikkert, men grunnleggelsen må ha skjedd
mellom 1170 og 1270. 3 Dette er en meget spennende diskusjon,
men jeg vil ikke gå nærmere inn på den her.
Johannittere i senmiddelalderens Norge
Johannitterne etablerte seg i Norge i høymiddelalderen, senere
enn mange av de andre ordenene som var her i landet. Men
johannitterne skiller seg særlig fra de andre religiøse ordenene,
som benediktinerne, cistercienserne og augustinerne, gjennom
deres sene blomstringsperiode. Mens de andre hadde sin
storhetstid på 1100- eller 1200-tallet er det 1400-tallet som
fremstår som johannitterne virkelige blomstringstid.
Først og fremst kommer denne oppblomstringen til uttrykk
gjennom en rekke gaver som tyder på økt popularitet. Gjennom
å se på johannitternes gods og proviniensen, altså hvem som
gav det, og se det opp mot tilsvarende for de andre religiøse
ordenene som var etablert i Norge, kommer det tydelig frem
av hovedvekten av gavene stammer fra senmiddelalderen, og i
særlig grad 1400-tallet. Vi har med hensyn til johannitternes
gods relativt gode muligheter til å undersøke proviniensen. Det
er særlig to hovedkilder til johannitternes gods. Det ene er en
jordebok opptegnet i 1599 for Værne klosterlen. Her ramses
landskyldinntektene fra de ulike gårdene som lå til godset på
slutten av 1500-tallet. 4 Det er grunn til å tro at godset har
hatt noenlunde samme omfang også før sekulariseringen i
1532. 5 Den andre kilden er det såkalte Akershusregisteret fra
1622, en fortegnelse over brev i arkivet på Akershus slott, der
kan vi spore hvor store deler av Varna-godset stammer fra. 6
Her kommer det tydelig frem at det var en gruppe lokale
adelsmenn som i hovedsak donerte godt til Varna, i særlig grad
etterkommere etter ridderen og riksråden Agmund Berdorson
av Bolt-ætten. Gavene fra dette adelssjiktet ble i hovedsak gitt
i løpet av en periode fra det første par tiårene av 1400-tallet til
rundt 1490, der hele to tredjedeler av godset ser ut til å ha blitt
gitt i denne perioden.
Den lokale tilknytningen til Varna kommer klart til syne også
Kart over eiendommene
gjennom den geografiske distribusjonen av godset. Vi ser tydelig
at godset er konsentrert i de vestre delene av Borgarsysla med
en klart kjerne i Rygge og Våler, men med store eiendommer
også i Råde, Rakkestad og andre Østfold-bygder, og enkelte
konsentrasjoner i andre deler av Østlandet.
At johannitterne fikk en økt godstilstrømning først i
senmiddelalderen er spesielt siden slutten av 1300- og 1400tallet
tradisjonelt regnes som en tid hvor de religiøse ordenene
var i en stagnasjons- eller nedgangsperiode. 7 Hva var det så som
gjorde johannitterordenen populær i den samme perioden?
La oss først se på hvilke måter lekfolk benyttet seg av
johannitternes religiøse tjenester i senmiddelalderen. En
av de viktige tjenestene en geistlig institusjon kunne tilby i
senmiddelalderen var sjelemesser. Ut fra de bevarte kildene
vet vi at personer kjøpte slike fra johannitterne på Varna. Et
brev fra 1472 viser at to gårder ble gitt som motytelse for at
johannitterne på Varna skulle lese sjelemesser tre ganger i uken
for en adelsmann, ridderen Kolbjørn Gerst og hans familie. 8
Det er betegnende at messene ble innstiftet av hans døtre.
En annen religiøs tjeneste som hadde blitt tilbudt i klostre
gjennom hele middelalderen var såkalt provent. Dette var
en form for sikring av alderdommen. Mot en gave, gjerne av
relativt stort omfang, kunne man få bosette seg ved en religiøs
institusjon når man følte seg klar for det. Her kunne man bo,
bli forsørget og man kunne delta i et religiøst fellesskap. Vi
kan ikke si det med sikkerhet, men det er ting som tyder på at
både adelskvinnen Gudrun Håkonssdatter av Bolt-ætten og
den tidligere kansleren Ivar Vikingsson kan ha gått i provent
på Varna i sine eldre år.9 En tredje kategori religiøse tjenester
johannitterne kunne tilby var avlat. Dette er et fenomen som
i særlig grad forbindes med senmiddelalderen og det religiøse
forfallet i kirken i den perioden. Men avlaten hadde eksistert
lenge, det var mer formen og omfanget som økte radikalt i
senmiddelalderen. Johannitterne, i likhet med andre ordener,
tok aktivt del i avlatshandelen og ordenen innehadde store
privilegier til å utstede avlat. Ser vi på de norske kildene er
det er gruppe kilder som kan kategoriseres som en form for
avlatsbrev – de såkalte brorskapsbrevene. 10
I alt 18 brev er bevart fra johannitterne. 11 De er ganske
skjematiske, men gir innehaverne, som hadde kjøpt dem,
deltakelse i ordenes brorskap og derigjennom deltakelse i de
åndelige goder johannitterordenen hadde opparbeidet seg og
stadig ervervet seg. I tillegg til dette har vi også bevart en kilde
som tyder på at Varna var et pilegrimsmål i senmiddelalderen.
I 1458 ble en mann fra Telemark, Torleif Torleifsson dømt,
for å ha voldtatt en kvinne, til å dra på botsreise til Nidaros,
Vadstena og Varna. 12 Dessverre har vi bare denne ene kilden,
men vi kjenner til et privilegium som ble gitt til Varna i 1402
av pave Bonifacius IX som gav johannitterne tillatelse til å gi
avlat lik den Markuskirken i Venezia kunne gi, til personer
som besøkte kirken og gav gaver til den på langfredag eller
St. Hans. 13 Her kan det være en sammenheng – et pavelig
avlatsprivilegium kan ha gjort Varna til et populært, eller iallfall
et nærliggende mål for en botsreise.
Nå knyttet folk seg først og fremst til religiøse ordener og
religiøse institusjoner av den enkle grunn at man ønsket å sikre
sin sjels frelse og komme til himmelen i det neste liv. Paven