AMERIKA artikler 7
fortid nr / 2005 8 Kampen om Amerika Hva er greia med puppen til Janet Jackson og matslangen til Terri Schiavo? Hvorfor kan tanken på bryllup mellom to menn drive millioner til valglokalene for å stemme på George W. Bush? Hva får konservative amerikanere til så inderlig å hate Hillary Clinton? Svarene ligger i samtidshistorien. USA står midt i en kulturkrig med seg selv. Av Hallvard Notaker ”Er vårt Amerika i ferd med å forsvinne?” spurte ansvarlig for instituttseminaret for historie, professor Edgeir Benum, sist vinter. Bakgrunnen var presidentvalget i 2004 og et USA som tilsynelatende er på vei til et sted vi ikke forstår. Svarene på spørsmålet kom i form av tre seminarinnlegg. Resten av denne artikkelen har slående likheter med ett av dem. 1 Spørsmålet fra Benum antydet en fremmedhet til noe vi trodde vi kjente og kunne identifisere oss med. Av mange fremmede elementer fra valget i 2004, vil for mange den kristne høyresidens agenda i kulturelle og moralske spørsmål være det vanskeligste å kalle ”vårt” Amerika. Denne agendaen utgjør den ene siden i det man i USA kaller The Culture Wars – kulturkrigene. Velkjente stridstemaer i de stadige sammenstøtene og trefningene som til sammen utgjør dette fenomenet, er homofiles rettigheter, abortsaken, kjønnsroller, skolepensum, sensur av kunst og populærkultur og forholdet mellom stat og religion. I mer akademiske sfærer har kulturkrigene vært preget av debatten om multikulturalisme. Den går rett til kjernen av også de folkelige kulturkrigene, for den handler om hva som skal være selve innholdet i Amerika, i det amerikanske. Og det bringer oss til kjernen av temaet her – spørsmålet fra Benum: ”Er ”vårt” Amerika i ferd med å forsvinne?” Vi er ikke alene om å lure på det; vårt spørsmål er et amerikansk spørsmål. Uten sammenlikning for øvrig, Michael Moore lurer på noe av det samme som Benum, når han spør: ”Dude, where’s my country?” Oppgittheten, desperasjonen og raseriet over retningen USA går i, er like sterkt tilstede på begge sider i kulturkrigene – det er ikke begrenset til Moore og venstresiden. Når de mange som stemte på president Bush, ser homofile få gifte seg i Boston eller San Francisco, hører at John Kerry ikke vil forby senaborter, eller at barna deres kommer hjem fra skolen og har lært at Gud ikke skapte jorden på seks dager, eller kanskje ikke skapte den i det hele tatt – så er det de som lurer på hvor landet deres er på vei. For dem er det ”vårt” USA som er det fremmede. Siden valget i fjor, er det blitt en slags sannhet at disse to leirene utgjør hvert sitt USA, det ”røde” og det ”blå”. Umiddelbart spiller disse fargene på henholdsvis det republikanske og det demokratiske partiet, men i vanlige vendinger som blue states eller Red America refererer man til antakelsen om en mye dypere splittelse. Den er resultatet av grunnleggende ulike syn på hva som er rett og galt, hvordan menneskene skal leve i USA – og frykten for at den andre siden skal vinne, slik at Amerika forsvinner. Det som gjør dette til en konflikt om nasjonal identitet, mer enn bare partipolitikk, er at rett og galt i USA er uløselig knyttet til selve innholdet i å være amerikaner. Amerikanskhet er ikke en etnisk tilhørighet som er tydelig definert fra fødselen gjennom ett opprinnelig stammespråk, myter om en felles stamfar eller mange hundre års skjebnefellesskap. “I Pledge Allegiance to the flag of the United States of America and to the Republic for which it stands, one Nation under God, indivisible, with liberty and justice for all.” Innholdet i det amerikanske hentes fra en pakke politiske sannheter, en borgerreligion. Hver den som bor i USA og tror på den, kan bli en god amerikaner. Og da skal iallfall i teorien fødested og biologisk opphav være irrelevant. Sitatet ovenfor er troskapseden til flagget og republikken, og den oppsummerer borgerreligionen. Spørsmålet er bare hva det egentlig står der. Disse linjene er mettet med indre selvmotsigelser og uavklarte kulturelle begreper – og det er de som ligger under kulturkrigene, og dermed en tilsynelatende evig uavklart amerikansk identitet. Jeg skal komme tilbake til to nøkkelbegreper fra eden om litt – ”liberty and justice”. Krigens kronologi Men i og med at Halvdan Koht for lengst har bestemt at det viktigste i historien er ”årstala”, ikke minst når det er snakk om kriger, så trenger vi en slags Culture Wars-kronologi. Amerikanere har vært uenige om hva som kan kalles amerikansk helt siden afrikanske slaver og indianerne ble satt på utsiden før Amerika het Amerika, og katolikker og jøder var litt mindre amerikanske gjennom hele 1800-tallet og iallfall frem til 2.verdenskrig. Den versjonen av Culture Wars som var synlig under presidentvalget sist høst, har sine røtter på 1960- og 70tallet. Fra 60-tallet, kanskje tidligere med beat-generasjonen, utgjorde borgerrettsbevegelsen, kvinnefrigjøringen, hippiekulturen og
- Page 2 and 3: Jubileum leder Fortid kommer ut som
- Page 4 and 5: Hvilken musikk hørte Christianias
- Page 6 and 7: Nytt historiesenter på vestlandet!
- Page 8 and 9: ”Det store tivoli” - da filmen
- Page 10 and 11: Det nye Christiania Tivoli var ikke
- Page 12 and 13: P. A. Munch i historiens og nasjone
- Page 14 and 15: Folks Historie, hadde fra 1851 og d
- Page 16 and 17: Helsedirektør Karl Evang Til tross
- Page 18 and 19: mindre mottagelig for påvirkning f
- Page 20 and 21: Politikken karakteriseres altså av
- Page 22 and 23: man trengte et ”pusterom” for
- Page 24 and 25: lignende skritt. Igjen var behovet
- Page 26 and 27: de siste årene inn i to hovedposis
- Page 28 and 29: olle. Pomeranz synes å operere med
- Page 30 and 31: de politisk aktive borgerne, hevder
- Page 32 and 33: Like fullt er det åpenbart at eval
- Page 34 and 35: metoder. Mange historikere vegrer s
- Page 36 and 37: som kjelde for innsamlingane sine.
- Page 38 and 39: Forståinga av ære for ein bonde o
- Page 40 and 41: Sandnes, Jørn. (1990): Kniven, øl
- Page 42 and 43: i. Den enkeltes kulturskapende virk
- Page 44 and 45: Den reflekterte, nye bevisstheten b
- Page 48 and 49: Abortmotstandere artikler 9
- Page 50 and 51: Det andre begrepet fra troskapseden
- Page 52 and 53: Norskamerikanere før og nå Av Tho
- Page 54 and 55: at norsk identitet i dag kun er ove
- Page 56 and 57: norskamerikanere, men snarere avtok
- Page 58 and 59: Er Johnny Cash ”det andre Amerika
- Page 60 and 61: Plakaten viser hvordan det andre Am
- Page 62 and 63: Verdensanskuelsen som er preget av
- Page 64 and 65: artikler 65
- Page 66 and 67: artikler 67
- Page 68 and 69: fullstendig ubegrunnet, ettersom ma
- Page 70 and 71: for å bryte sammen. Forventninger
- Page 72 and 73: into a vision of who we are as a pe
- Page 74 and 75: Det reflekterer snarere generelle h
- Page 76 and 77: litt brukt som et symbol for den kr
- Page 78 and 79: Nebraska albumet fra 1982. Da den b
- Page 80 and 81: gjør at den klassiske realistiske
- Page 82 and 83: Dynamikken til disse fanget opp de
- Page 84 and 85: artikler 85
- Page 86 and 87: triumf, men skeptikerne, og særlig
- Page 88 and 89: urde brukes mot et japansk militær
- Page 90 and 91: “Scoop Jackson’s Liberal Intern
- Page 92 and 93: Stipendiat Jeff Bloodworth artikler
- Page 94 and 95: Johannitterne - en ridderorden i no
- Page 96 and 97:
som apostelen Peters etterfølger s
- Page 98 and 99:
”Sin egen herre” - ugifte kvinn
- Page 100 and 101:
Om innføringen av lik arv Fram til
- Page 102 and 103:
Jacobsen som hadde innsatt henne so
- Page 104 and 105:
29. I Danmark var imidlertid ulik a
- Page 106 and 107:
åpent 4 . Jeg ønsker imidlertid i
- Page 108 and 109:
nedgang i lønna uten videre, noe s
- Page 110 and 111:
til politikerne som skal legge opp
- Page 112 and 113:
neskerettighetsaktivister og katols
- Page 114 and 115:
for Fenastras og samarbeidsorganisa
- Page 116 and 117:
Havbunnens rikdommer - Norges rolle
- Page 118 and 119:
kompromisset skulle kyststatene bet
- Page 120 and 121:
Krise i aust, krise i vest? Den dem
- Page 122 and 123:
med kvarandre ved å finna talet p
- Page 124 and 125:
eller mindre grad, og i underkant a
- Page 126 and 127:
Fjelberg direkte skriv at ”Her er
- Page 128 and 129:
VEDLEGG 2: Tal frå Dei 43 - UKrise
- Page 130 and 131:
KYSTPRESTEGJELD FRÅ FOSEN TIL SUNN
- Page 132 and 133:
fall på et kognitivt plan stå ste
- Page 134 and 135:
fra kildene ”Mennesket og maskine
- Page 136 and 137:
Antikvariatet Kolonitiden og mennes
- Page 138 and 139:
Ekteskapet - den økonomiske grunne
- Page 140 and 141:
som for eksempel Guds inkarnasjon i
- Page 142 and 143:
Debatt Kommentar til Per Kristian S
- Page 144 and 145:
artikler 1 5