Leder - Fortid

More documents

Recommendations

Info

Nebraska albumet fra 1982. Da den ble skrevet var den således akkompagnert av akustiske gitarer og munnspill, noe som gir sangen en helt annen fremtoning. Det synes umulig å mistenke den opprinnelige versjonen for å være en Reagan-nasjonalistisk kampsang. Denne versjonen er for øvrig tilgjengelig på samleboksen Tracks fra 1998. 38 Cullen, Jim 1997. am Blake, Casey 1998. Bokanmeldelse. The Journal of American History, vol 84, no 4, s. 1597. 39 NTB 04/10/04 40 Leserinnlegg av Bruce Springsteen i New York Times 05/08/04 41 All Springsteens nærmere 370 tekster ligger for øvrig ute på følgende nettsted: http://www.xs4allnl/^^maroen/engels/lyrics.html 42 Etter min oppfatning har enkelte en tendens til å overdrive det seksuelle og mannsjåvinistiske aspektene ved Springsteens tidlige tekster, selv om dette aspektet i høy grad er tilstede for alle som hører etter. Samfunnsgeografen Pamela Moss er bare ett eksempel på en Springsteen-kjenner som har lagt stor vekt på de kvinneundertrykkende sidene ved Springsteens arbeider. Se for eksempel: Moss, Pamela 1992. ”Where is the Promised Land?: Class and Gender in Bruce Springsteens Rock Lyrics”. Geografiske Annaler, vol 74, No 3, s.167- 187. 43 Grossberg, Lawrence 1984, s. 242. 44 Springsteen, Bruce 1973. 4th of July, Ashbury Park (Sandy). Fra albumet The Wild, the Innocent and the E-street shuffle. 45 Se for eksempel: Moss, Pamela 1992. Spørsmålet om hans kvinnesyn, er for øvrig en gjenganger i store deler av litteraturen om Springsteen. 46 Springsteen, Bruce 1973. Rosalita (come out tonight). Fra albumet The Wild, the Innocent and the E-street shuffle. 47 Springsteen, Bruce 1979. Living on the edge of the world. Utgitt på samleboksen Tracks fra 1998. 48 Hyman, Richard 2001. Understanding European Trade Unionism: Between, Market, Class & Society. London. Sage Publications, s.8. 49 Springsteen, Bruce 1978. Racing in the Street. Fra albumet Darkness on the Edge of Town. 50 Springsteen, Bruce 1974. Sangene Growin’ up, Spirit in the night og It’s hard to be a saint in the city er alle fra albumet Greetings from Asbury Park N.J. 51 Grossberg, Lawrence 1984, s.238. 52 Lawrence Grossberg har kommentert dette aspektet ved Springsteen på følgende vis: ”There is an explicit attack on the dominant culture which leaves us no alternative but to run”. Grossberg, Lawrence 1983. ”The Politics of Youth Culture: some observations on Rock and Roll in American culture”. Social Text, no 8, s.113. 53 Grossberg, Lawrence 1984, s. 232. 54 Grossberg, Lawrence 1984, s.232. 55 Springsteen, Bruce 1975. Night er fra albumet Born to Run. 56 Springsteen, Bruce 1980. Out in the Street er fra albumet The River. 57 Springsteen, Bruce 1980. The River fra albumet med samme navn. 58 Springsteen, Bruce 1976-1978. The Promise. En gjenganger på Springsteen-bootlegs, som ble skrevet på samme tid som sangene på Darkness on the Edge of Town (1978), men ikke ble utgitt før på enkelt CD-utgaven av Tracks fra 1998. 59 Mojo januarnummeret 1999. 60 En av de mange som har latt seg inspirere av Nebraska, sammen med Darkness on the Edge of town gjerne betegnet som Springsteens beste plate, er den norske forfatteren Frode Grytten. Hans nye roman, artikler Flytande Bjørn (2005), inneholder en rekke Nebraskareferanser. Se blant annet, Dagbladet 27/09/05. 61 Fischer, Paul 1997. ”The Ghost and Mr. Springsteen”. The Journal of American Folklore, vol 110, no 436, s.208. 62 Blake, Casey 1998, ss. 1596-1597. 63 High, Steven 2002, ss. 101-102. 64 High, Steven 2002, s. 102. 65 High, Steven 2002, s. 108. bo Østerberg, Dag 2001. Det moderne: Et essay om Vestens kultur 1740-2000. Gyldendal, s. 217. 79
fortid nr / 2005 80 USA Ideologiens fyrtårn Av Anders Thomas Knutsen Carl N. Degler poengterer at et særpreg ved amerikansk utenrikspolitikk gjennom tidene, har vært en kombinasjon av idealisme og realisme. 1 Dette er atter en gang blitt et mye omdiskutert tema, som følge av USAs opptreden på den internasjonale arena de seneste årene. No blood for oil, og en rekke andre slagord, henviser til USA som en aktør hvor realpolitiske mål, og da spesielt de økonomiske hensyn, determinerer landets politikk. Dette blir en altfor vag forklaring, og etter min oppfatning strider det mot det som, historisk sett, har karakterisert amerikansk utenrikspolitikk. Antakelser om hvorvidt oljereservoarer, eller andre realpolitiske gevinster skulle være en direkte årsak til USAs krigføring, blir raskt feilaktige. De undervurderer nemlig ideologiens dominante plass i den amerikanske utenrikspolitiske historie. Douglas J. MacDonald mener at historien har vist at amerikanere har hatt vanskeligheter med å gå til krig kun basert på snevre økonomiske eller sikkerhetsmessige målsettinger, mens stemningen har vært en helt annen når utsiktene har vært å kunne forme en ny verdensorden. 2 USAs inntog i andre verdenskrig er et klart vendepunkt i amerikansk historie. Det var da, og ytterligere etter krigen, at USA for alvor begynte å involvere seg på den globale scene. Amerikanerne vinket isolasjonismen farvel, og inntok den dominante posisjonen i internasjonal politikk de har hatt i ettertid. Jeg vil derfor drøfte hvilke faktorer som formet USAs politikk ved utbruddet av den kalde krigen, perioden 1945 til 1950. Var USAs utenrikspolitikk ved utbruddet av den kalde krigen formet av ideologiske betraktninger, eller var de pragmatiske nasjonale interesser avgjørende? Ideologi og nasjonal interesse er to omfattende begreper som vil bli redegjort for først. Deretter vil jeg drøfte i hvilken grad disse to faktorer formet USAs utenrikspolitikk mellom 1945-50. Hvorvidt andre hensyn, som utenrikspolitiske forhold, var av avgjørende betydning, vil også bli drøftet. Nasjonal interesse versus ideologi. Uenighet om hvor grensene for legitime nasjonale interesser gikk, skapte mange av den kalde krigens konflikter. Når man skal diskutere i hvilken grad innenrikspolitiske hensyn formet amerikansk utenrikspolitkk, blir nasjonal interesse et nøkkelbegrep. Det kan argumenteres for at nasjonal interesse er motivet for all utenrikspolitisk handling, ettersom formålene og begrunnelsene for slik handling ofte er svært mange. 3 Det varierer hva den enkelte stat definerer som sin respektive nasjonale interesse, men sikkerhet er et kjernepunkt. Det å overleve som en politisk enhet, bevare et minimum av nasjonal identitet, og å sikre innbyggerne et minimum av materiell velferd, ligger i sentrum. Prioriteringer utover disse sentrale målsettingene, blir følgelig av mer subjektiv art. 4 Nasjonale interesser forholder seg til vitale saksområder, med varierende tidshorisonter, kortsiktige versus langsiktige betraktninger, og med ulike grader av betydning. 5 Nasjonale interesser som drivkraft for utenrikspolitisk handling forbindes ofte med såkalt power politics, kjent fra realistisk teori om internasjonale forhold. Realistene ser verden som et anarkisk system av stater. De nasjonale interesser er statledernes definisjon av statens agenda, hvor overlevelse står øverst på listen. Realismen avviser at ideologi skal kunne ha en determinerende effekt på handling og beslutninger på den internasjonale arena. Idealisme bryter med logikken i power politics. 6 I følge et power politics perspektiv er det en kontinuerlig konflikt og rivalisering statene i mellom, hvor hver stat higer etter materielle mål, og spesielt økonomisk og militær makt. 7 Det er dette som legger de avgjørende føringer på politisk handling. Ideologi er et fenomen mange mener har liten analytisk verdi, og ansees ofte for å være av generell negativ karakter. Ideologi er gitt betydninger som; maskering av særinteresser, utopisk program, upraktisk dogmatikk og livsfjernt tankespinn. 8 Det finnes utvilsomt mer anvendelige og utførlige beskrivelser av fenomenet. Martin Seliger, som taler for ideologiens determinerende karakter, definerer ideologi slik: sets of factual or moral propositions which serve to posit, explain and justify ends and means of organized social action, especially political action, irrespective of whether such action aims to preserve, amend, destroy or rebuild any given order. According to this conception, ideology is as inseparable from politics as politics from ideology. 9 At Seligers definisjon omfatter både det å være pro eller det å være i opposisjon mot den eksisterende politiske orden,
Page 2 and 3:
Jubileum leder Fortid kommer ut som
Page 4 and 5:
Hvilken musikk hørte Christianias
Page 6 and 7:
Nytt historiesenter på vestlandet!
Page 8 and 9:
”Det store tivoli” - da filmen
Page 10 and 11:
Det nye Christiania Tivoli var ikke
Page 12 and 13:
P. A. Munch i historiens og nasjone
Page 14 and 15:
Folks Historie, hadde fra 1851 og d
Page 16 and 17:
Helsedirektør Karl Evang Til tross
Page 18 and 19:
mindre mottagelig for påvirkning f
Page 20 and 21:
Politikken karakteriseres altså av
Page 22 and 23:
man trengte et ”pusterom” for
Page 24 and 25:
lignende skritt. Igjen var behovet
Page 26 and 27:
de siste årene inn i to hovedposis
Page 28 and 29: olle. Pomeranz synes å operere med
Page 30 and 31: de politisk aktive borgerne, hevder
Page 32 and 33: Like fullt er det åpenbart at eval
Page 34 and 35: metoder. Mange historikere vegrer s
Page 36 and 37: som kjelde for innsamlingane sine.
Page 38 and 39: Forståinga av ære for ein bonde o
Page 40 and 41: Sandnes, Jørn. (1990): Kniven, øl
Page 42 and 43: i. Den enkeltes kulturskapende virk
Page 44 and 45: Den reflekterte, nye bevisstheten b
Page 46 and 47: AMERIKA artikler 7
Page 48 and 49: Abortmotstandere artikler 9
Page 50 and 51: Det andre begrepet fra troskapseden
Page 52 and 53: Norskamerikanere før og nå Av Tho
Page 54 and 55: at norsk identitet i dag kun er ove
Page 56 and 57: norskamerikanere, men snarere avtok
Page 58 and 59: Er Johnny Cash ”det andre Amerika
Page 60 and 61: Plakaten viser hvordan det andre Am
Page 62 and 63: Verdensanskuelsen som er preget av
Page 64 and 65: artikler 65
Page 68 and 69: fullstendig ubegrunnet, ettersom ma
Page 70 and 71: for å bryte sammen. Forventninger
Page 72 and 73: into a vision of who we are as a pe
Page 74 and 75: Det reflekterer snarere generelle h
Page 76 and 77: litt brukt som et symbol for den kr
Page 80 and 81: gjør at den klassiske realistiske
Page 82 and 83: Dynamikken til disse fanget opp de
Page 86 and 87: triumf, men skeptikerne, og særlig
Page 88 and 89: urde brukes mot et japansk militær
Page 90 and 91: “Scoop Jackson’s Liberal Intern
Page 92 and 93: Stipendiat Jeff Bloodworth artikler
Page 94 and 95: Johannitterne - en ridderorden i no
Page 96 and 97: som apostelen Peters etterfølger s
Page 98 and 99: ”Sin egen herre” - ugifte kvinn
Page 100 and 101: Om innføringen av lik arv Fram til
Page 102 and 103: Jacobsen som hadde innsatt henne so
Page 104 and 105: 29. I Danmark var imidlertid ulik a
Page 106 and 107: åpent 4 . Jeg ønsker imidlertid i
Page 108 and 109: nedgang i lønna uten videre, noe s
Page 110 and 111: til politikerne som skal legge opp
Page 112 and 113: neskerettighetsaktivister og katols
Page 114 and 115: for Fenastras og samarbeidsorganisa
Page 116 and 117: Havbunnens rikdommer - Norges rolle
Page 118 and 119: kompromisset skulle kyststatene bet
Page 120 and 121: Krise i aust, krise i vest? Den dem
Page 122 and 123: med kvarandre ved å finna talet p
Page 124 and 125: eller mindre grad, og i underkant a
Page 126 and 127: Fjelberg direkte skriv at ”Her er
Page 128 and 129:
VEDLEGG 2: Tal frå Dei 43 - UKrise
Page 130 and 131:
KYSTPRESTEGJELD FRÅ FOSEN TIL SUNN
Page 132 and 133:
fall på et kognitivt plan stå ste
Page 134 and 135:
fra kildene ”Mennesket og maskine
Page 136 and 137:
Antikvariatet Kolonitiden og mennes
Page 138 and 139:
Ekteskapet - den økonomiske grunne
Page 140 and 141:
som for eksempel Guds inkarnasjon i
Page 142 and 143:
Debatt Kommentar til Per Kristian S
Page 144 and 145:
artikler 1 5
show all

Leder - Fortid

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?