Leder - Fortid

litt brukt som et symbol for den krisen som rammet det
opprinnelige kjerneområdet for den amerikanske industrisysselsettingen.
57 Bakgrunnen for dette er den store
oppmerksomheten nedleggelsene av en rekke stålverk i byen
fra slutten av 1970-tallet fikk i massemedia. Den sentrale
hendelsen i den forbindelse er nedleggelsen av det monumentale
Cambpellverket på Black Monday 19. september 1977, som
innebar at mer enn fem tusen arbeidere stod uten jobb. I løpet
av de neste åtte årene stengte så portene på fire andre store
stålverk. 58 For mine formål i dette essayet er det vesentlige i
denne sammenheng at fremstillingen av dette hendelsesforløpet
i populærkulturen har endret karakter i løpet av perioden 1977-
1995. Mer konkret har visse sentrale aspekter ved historien om
Youngstown og den amerikanske avindustrialiseringen i mange
tilfeller falt utenfor fortellingene på 1980- og 1990-tallet.
Mens for eksempel Tom Hunters sang fra 1978 Back to Work
in Youngstown er optimistisk i sin skildring av lokalsamfunnets
samhold og motstand, som i realiteten var et betydelig fenomen
og fikk mye oppmerksomhet i samtidens medier, endret
fremstillingen seg på avgjørende vis dess lenger en forflytter seg
i tid fra begivenhetene. I Springsteens Youngstown nevnes ikke
lokalsamfunnets motstand mot fabrikknedleggelsene med ett
eneste ord. Isteden velger han å fokusere på enkeltmenneskets
bitterhet, resignasjon og avmaktsfølelse overfor krefter som står
utenfor lokalsamfunnet. 59 Det kan dermed virke som seksten års
ytterligere erfaring med fabrikknedleggelser her taler gjennom
Springsteen.
Helten i Youngstown, som er en annengenerasjons stålarbeider,
retter imidlertid en generell kritikk mot de flernasjonale
selskapenes toppsjefer. Til forskjell fra det som møter oss hos
den unge Springsteen, finnes det altså hos den mer modne
utgaven klare tendenser til å oppfatte arbeidsgiverne som en
gruppe med motstridende interesser i forhold til arbeiderne. I
forbindelse med en kort gjennomgang av amerikansk 1800- og
1900-talls historie sett fra en arbeiders synspunkt stiller han
blant annet spørsmålstegn ved legitimiteten til alle krigene som
har blitt utkjempet, all den tid arbeidsplassene og hjemmene
deres i alle tilfelle ble ødelagt av storselskapenes beslutninger
(”Them big boys did what Hitler couldn’t do”/These mills they
built the tanks and bombs/That won this country’s wars/We sent
our sons to Korea and Vietnam/Now we’re wondering what they
were dyin’ for). Videre er fortelleren fordømmende i forhold
til toppsjefens begrunnelser for sine avgjørelser. Dette er også
en kritikk som blir fremsatt som et generelt ankepunkt mot
arbeidsgiverne som gruppe:
From the Monongahela valley/To the Mesabi iron range/To the coal
mines of Appalacchia/The story’s always the same/Seven-hundred tons
of metal a day/Now sir you tell me the world’s changed/Once I made
you rich enough/Rich enough to forget my name.
På tross av Youngstowns tydelig brodd mot de flernasjonale
selskapenes toppsjefer og den mer generelle samfunnsrefselsen
som finnes overalt mellom linjene på The Ghost of Tom
Joad som helhet, er det etter mitt syn likevel inntrykket av
handlingslammelse og mangelen på politiske alternativer
som står igjen som platens utilsiktede hovedbudskap. Jeg
vil derfor våge den påstand at The Ghost of Tom Joad er det
perfekte lydsporet til fortellingen om det “andre Amerikas”
artikler
”post-industrielle” fase. Det finnes ikke noen oppfordringer
til klassekamp eller andre former for kollektiv motstand,
men elendigheten blir beskrevet med innlevelse, forståelse og
sympati. Et annet illustrerende eksempel på en sang som på
samme måte er skrevet og sunget med empati og innlevelse,
men unnlater å stille opp noen mulige alternativer til samfunnsutviklingen
etniske spenninger, arbeidsledighet etc. er den
velkjente My Hometown fra albumet Born in the USA.
På denne måten kan Springsteen bidra til å dempe smerten
for sine tilhørere, gjøre det uutholdelige utholdelig, det
umenneskelige menneskelig. Selv om han i den sammenheng
er kritisk til den dominerende samfunnsorden og dens markedsliberalisme,
bidrar han slik sett til å reprodusere de
bestående samfunnsforholdene. Han er, for å låne et uttrykk
fra sosiologen Dag Østerberg, dysfunksjonell på funksjonelt
vis, en samfunnskritisk samfunnskonservator. 60 Springsteen
åpner således fremstillingen av USAs historie for Amerikas
mange nederlag, men utfordrer ikke samfunnets privilegerte
grupper på en grunnleggende, langt mindre revolusjonær, måte.
Han bidrar slik sett til å integrere de potensielt dessintegrerte,
underprivilegerte elementene i samfunnet i den amerikanske
nasjonen. Det store spørsmålet er hva de får igjen for
Springsteens romslige nasjonsoppfatning?
Avsluttende bemerkninger
I dette essayet har jeg forhåpentligvis lykkes i å overbevise
leseren om at Bruce Springsteen er et godt eksempel på
det ”andre Amerika”; her definert som den innenlandske
opposisjonen til ny-konservatismen vi forbinder med
Reagan og den yngre Bush. I den forbindelse har jeg blant
annet argumentert for at en analyse av Springsteen avslører
det ”andre Amerikas” individualisme, nasjonale sinnelag,
begrensningene ved dets radikalisme, og dets avmaktsfølelse
og mangel på alternativer i møte med globaliseringsprosessenes
markedsøkonomiske logikk. Jeg er for øvrig en av de første til å
beklage disse kjennetegnene ved det ”andre Amerika”. Like fullt
mener jeg at de er ugjendrivelige faktum, selv om de naturligvis
ikke er uangripelige i alle sine detaljer.
77