Leder - Fortid

til politikerne som skal legge opp sine statsbudsjett, og dermed
muligens virke ulikt inn på sine respektive økonomier? Dersom
svaret er ja, vil tankeeksperimentet antyde plausibiliteten av at
utformingen av en økonomisk modell kan ha konsekvenser for
den historiske utviklingen.
De makroøkonomiske modellene ovenfor har som nevnt ingen
eksplisitt historisk-kontekstuell dimensjon. Likevel virker det
klart at modellene står i et forhold til den historiske konteksten
den evolverer ut i fra og de historiske hendelser de senere bidrar
til å forme. Poengene er antakelig ikke kontroversielle, i alle
fall ikke innen det historiske fagmiljøet, men trolig heller
ikke innen det samfunnsøkonomiske. Likevel kan selv ikkekontroversielle
poeng være verdige en eksplisering iblant.
Noter
1. Herav stammer vitsen: ”Fysikere gjør det gjerne med en ukjent,
matematikere gjør det med to ukjente, mens økonomer gjør det med
modeller..”
2.Rokkan 1987.
3. Gilpin 2001, ss. 51-54.
4. Jeg må likevel skyte inn at den rasjonaliteten konsumentteorien
forutsetter er av en svært generell og ”tynn” art. Preferanser oppfattes
som gitte, og spørsmålet som stilles er hvorvidt en aktør bruker
effektive virkemidler for å oppnå sine mål, under visse forutsetninger.
Den mest sentrale forutsetningen er den såkalte ”transitivitetsforutsetningen”.
Denne innebærer at dersom en aktør foretrekker A over B, og
B over C, må han også foretrekke A over C. For en grei introduksjon
i rasjonell, mikroøkonomisk aktørteori kan man konfrontere Hal R.
Varians ”Intermediate Microeconomics” 1999.
5. Caporaso og Levine, 1992.
6. Nymoen 2005, s. 40.
7. Nymoen 2005.
8. Rødseth 2000, s. 10.
9. En slik type politikk kan for eksempel bestå i at myndighetene
øker eller reduserer offentlige utgifter med stadige skiftninger for å
motvirke de konjunkturene som økonomien til enhver tid er inne
i. I praksis kan dette gjøres for eksempel ved at politikerne varierer
statsbudsjettenes utgifter relativt mye fra år til år.
10. Cameron og Neal 2002.
11. Et eksempel på faktorer som vektlegges er de reguleringene som
ble lagt på internasjonal handel i løpet av perioden. USAs ”Smooth-
Hawley Act” av 1930 som la ekstra toll på utenlandske varer, satte
i gang en rekke mottiltak fra andre stater. Tollsatsene økte og den
internasjonale handelen falt dramatisk frem mot andre verdenskrig.
12. Riktignok var den såkalte ”strukturelle arbeidsledigheten” et
allment anerkjent fenomen. Denne arbeidsledigheten kan sies å
oppstå på grunn av en rekke friksjoner i økonomien, som følge av at
samfunnet og dets arbeidsplasser er i stadig endring. Det tar tid før
den gamle hestekusken lærer seg å bli en kyndig lastebilsjåfør.
13. Caporaso og Levine 1992, s. 102.
14. Blanchard 2000, s. 79.
15. Jeg har selv kommet over brev jeg dessverre ikke klarte å
oppdrive referansen til i denne anledning, fra Keynes til ”vår egen”
nobelprisvinner Ragnar Frisch. I dette brevet kritiserte Keynes
Frisch sterkt for å ha mistolket ham, og tatt til orde for økonomiske
tolkninger av Keynes han selv ikke kunne gå god for. Ragnar Frisch
var nok en langt mer radikal økonom enn Keynes. Jeg har sett det
uttrykt at Keynes iallfall ikke var noen ”venstre-keynesianer”.
16. Olivier Blanchard skriver illustrerende om AS-AD modellen at
artikler
”When confronted with macroeconomic questions it is the model I
typically use to organize my thoughts.”(2000, s. 125.)
17. Burda og Wyplosz 2001, s. 315.
18. Burda og Wyplosz 2001, s. 388.
19. Det må legges til at enkelte av disse uenighetene på teoretisk plan
i visse tilfeller kan utsettes for rimelig spesifikke empiriske tester
for enkelte økonomier. Imidlertid er dette langt fra tillfelle i alle
kontekster. Hovedårsaken er at det alltid finnes en rekke andre forhold
som spiller inn i de komplekse fenomenene moderne økonomier nå
engang er. Dermed blir ofte hvilke empiriske utfall man mener finner
sted iallfall til dels determinert av ens teoretiske orientering og fokus.
20. Dette språklige uttrykket er en ekstremt uheldig formulering,
som søker å fange inn en slags strukturell arbeidsledighet, bestemt
av blant annet institusjonelle forhold. Begrepet er omstridt, men
kommer i ulike fortolkninger. En bred analytisk fortolkning kan
være ”arbeidsledighet som ikke er bestemt av konjunkturelle forhold i
økonomien på et bestemt tidspunkt”.
21. Den keynesianske tradisjonen fokuserer ikke i særlig grad på
inflasjon, men er mer opptatt av arbeidsledighet og produksjon. En
antagelse som er vanlig i flere ”Keynes-modeller”, blant annet i IS-
LM, er fravær av inflasjon. Ved å postulere faste priser, definerer man
seg bort i fra inflasjonsproblematikk. Dette er spesielt interessant med
tanke på de ulike modellenes politiske implikasjoner. Valget av modell
determinerer altså allerede i utgangspunktet hvilke typer problemer,
arbeidsledighet eller inflasjon, man fokuserer på. Dermed får valg av
modell en sentral rolle i å legge de kognitive rammene rundt politiske
beslutninger.
22. Kuhn 1996.
Litteratur
Blanchard, Olivier (2000). Macroeconomics. Upper Saddle River,
Prentice Hall.
Burda, M. og C. Wyplosz (2001). Macroeconomics. A Eurpoean Text.
Oxford University Press, Oxford.
Cameron, R. og L. Neal (2002). A Concise Economic History of the
World. Oxford University Press, Oxford.
Caporaso, J. A. og D. P. Levine (1992). Theories of Political Economy.
Cambridge University Press, Cambridge.
Gilpin, Robert (2001): Political Economy – Understanding the
International Economic Order. Princeton University Press, Princeton.
Keynes, John Maynard (1936): General Theory of Employment, Interest
and Money. Macmillan Cambridge University Press, Cambridge.
Kuhn, Thomas S. (1996): De vitenskapelige revolusjoners struktur.
Spartacus forlag, Oslo.
Kydland, F. og E. Prescott (1977): ”Rules rather than discretion: The
inconsistency of optimal plans” The Journal of Political Economy: 473-
490.
Nymoen, Ragnar (2005): Introductory Dynamic Macroeconomics.
Samfunnsøkonomisk institutt, Universitetet I Oslo, Oslo: Paper.
Rokkan, Stein (1987): Stat, nasjon, klasse. Oslo: Universitetsforlaget.
Rødseth, Asbjørn (2000): Open Economy Macro Economics. Cambridge
University Press, Cambridge.
Varian, Hal R. (1999): Intermediate Microeconomics. Norton, New
York.
111