Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
fra kildene<br />
”Mennesket<br />
og maskinen”<br />
Av Geirr Olav Gram<br />
Mellomkrigstiden var en periode som var preget av sterk<br />
teknologioptimisme. Vitenskap og teknikk skulle mer enn<br />
noen gang tidligere løfte mennesket materielt og kulturelt.<br />
Moderniseringsprosessen i mellomkrigstiden skapte en ny<br />
form for modernitet. I samtiden kunne dette bli betegnet som<br />
”Den andre industrielle revolusjon”, mens det i vår tid er gitt<br />
betegnelsen ”Det moderne gjennombruddets andre fase”. 1<br />
Dette var knyttet til en gradvis velstandsøkning der både<br />
middelklasse og arbeiderklasse fikk en grunnleggende materiell<br />
sikkerhet i hverdagen. Samtidig fikk store grupper erfare ny<br />
teknologi i form av radio, lydfilm, nye typer elektrisk husholdningsteknologi<br />
og massekommunikasjon. Nye og rimelige<br />
forbruksvarer som også var merkevarer i form av næringsmidler,<br />
møbler og sportsutstyr kom på markedet. Urbaniseringen ble<br />
også ytterligere akselerert i denne perioden. 2 Disse endringene<br />
var særlig merkbare i USA, men også her i Norge utover i 1930årene.<br />
Likevel var tiden preget av knapphet på forbruksvarer,<br />
og ikke alle fikk del i fremskrittet. Det moderne forbrukersamfunnet<br />
preget av ”overflod” kom først etter krigen, men på<br />
terskelen til denne perioden oppsto det nye visjoner om hva<br />
teknologien kunne utrette i fremtiden. Optimismen ble uttrykt<br />
i politisk debatt og fra radikale intellektuelle, i skjønnlitteratur,<br />
i sakprosa og i tegneserier. Et eksempel på det siste her i Norge<br />
var tegneserien om Ingeniør Knut Berg (som riktignok ble gitt<br />
ut i perioden 1942-60). Ved hjelp av en rakett fartet han rundt<br />
på eventyr i verdensrommet. Tittelen spiller på at ingeniøren<br />
fra kildene<br />
som nyttiggjør den nye teknologien var tidens helt. Det fantes<br />
også en type ”sakprosa” som formidlet kunnskap om den nye<br />
teknologien, og som stilte spørsmål om både muligheter og<br />
problemer som den medførte for menneskene. Disse utgjorde<br />
nesten en egen sjanger. Her kan fremtidsvisjonene være både<br />
naive og fantasifulle, men fremfor alt er fremstillingene<br />
preget av oppfatninger som er annerledes enn våre egne.<br />
I denne rammen blir fremstillingen av teknologien ekstra<br />
underholdende å lese i dag. Hvordan denne litteraturen ble<br />
mottatt i samtiden vet vi mindre om, men illustrasjonene kan<br />
være klare uttrykk for hvordan man trodde den nye teknologien<br />
kom til å gripe inn i menneskenes liv, og forandre oss materielt<br />
og kulturelt. En av disse bøkene var ”Mennesket og maskinen”<br />
av Georg Brochmann som utkom i 1937.<br />
Kilder<br />
Brochmann, Georg (1937): Mennesket og maskinen.<br />
Øieblikksbilleder av verden ved inngangen til en ny tidsalder, bind 1<br />
og 2, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) Oslo.<br />
Noter<br />
1. Nolin, Bertil (red.), Kulturradikalismen. Det moderna gjenombrottets<br />
andra fas,Brunts östlings bokforlag og Symposion. Stockholm/Stehag<br />
1993, s. 7.<br />
2. Ibid.<br />
Kvinne med ”skjønnhetsmaske”<br />
for ”normale” ansiktsformer.<br />
Kvinnene hadde også en tydelig<br />
plass i fremstillingen, og flere av de<br />
teknologiske fremskrittene henvender<br />
seg direkte til dem. Den nye husholdningsteknologien<br />
er velkjent,<br />
men også skjønnhetsindustrien<br />
ble mer ”moderne”. Det kunne gi<br />
tilsynelatende bisarre uttrykk slik som<br />
her. Det blir også skapt et inntrykk<br />
av at kvinnene fikk teknologi som<br />
skulle bygge opp under tradisjonelle<br />
kjønnsrollemønster mer enn å gi<br />
kvinnene nye muligheter til frigjøring.<br />
I vår tid er det derfor et spørsmål om<br />
denne teknologien egentlig skapte<br />
fremskritt.<br />
1 5
Change language