Leder - Fortid

More documents

Recommendations

Info

“Scoop Jackson’s Liberal Internationalism: Senator Henry Jackson, Human Rights, and the Decline of American Liberalism”. Reportasje fra Forum for samtidshistories seminar med gjesteforeleser Jeff Bloodworth (Ph.D. kandidat i samtidshistorie) fra universitetet i Ohio, 2 .august på Nobelinstituttet. Tekst: Jardar Sørvoll Foto: Gunnar Jakobsen Jeff Bloodworth kom til Norge for å presentere sitt doktorgradsprosjekt om den liberale og internasjonalistiske tradisjonen i amerikansk utenrikspolitikk i det 20.århundre. Amerikaneren er en del av et utvekslingsprogram Forum for samtidshistorie ved Universitetet i Oslo har med tilsvarende institusjon ved universitetet i Ohio. I foredraget han holdt på Nobelinstituttet 23.august, redegjorde han for sin tolkning av det han omtaler som ” Senator Henry Jacksons liberal internationalism”. Kort fortalt hevdet Bloodworth at demokraten Henry Jackson, som kanskje er mest kjent for sin menneskerettighetsbaserte motstand mot Nixon- og Ford-administrasjonens avspenningspolitikk overfor Sovjetunionen, er et godt eksempel på den ”glemte” liberale og internasjonalistiske tradisjonen i amerikansk utenrikspolitikk. Denne tradisjonen, som blant annet forbindes med Woodrow Wilson og Folkeforbundet, ble kraftig svekket etter USAs nederlag i Vietnam-krigen. Konservative neo-isolasjonister og unilateralister overtok hegemoniet i amerikansk utenrikspolitisk tenkning, i følge Bloodworth. Han fremhevet imidlertid at Henry Jackson, med sin vektlegging av menneskerettigheter og multilateralisme, er et eksempel som kan inspirere dagens amerikanske utenrikspolitikere. Bloodworth uttrykte i denne sammenheng dyp misnøye med den dominerende konservative internasjonalismen, som blant annet lå bak Bush-administrasjonens invasjon av Irak. Han vil bytte denne tradisjonen med en utenrikspolitikk, som er forankret i FN og NATO og som samtidig makter å fylle en lederrolle i internasjonal politikk, noe han synes å mene er en naturlig oppgave for verdens eneste supermakt. Med andre ord kan en dermed si at Bloodworth kom til Norge for å opplyse oss om en mulig alternativ utenrikspolitikk for det ”Andre Amerika”. I den forstand at han ønsket å børste støv av en sterk og alternativ utenrikspolitisk tradisjon, som både skiller seg fra Bush-administrasjonens unilateralisme og Clintonadministrasjonenes famlende internasjonalisme. I tråd med det han hevder er i Scoop Jacksons ånd, kritiserte han Bushadministrasjonen for å handle uten FN-mandat i Irak-krigen, samt for å operere med urealistiske målsettinger om hva som er mulig å oppnå i utenrikspolitikken. Bloodworth begrenset imidlertid ikke sin kritikk til Republikanerne. Clintonadminstrasjonens (1992-2000)utenrikspolitikk betegner han således som ”a failing of international liberalism”. Med støtte i Jacksons utenrikspolitiske profil, var han spesielt opprørt over Clinton-administrasjonens begrensede evne og vilje, til å avverge grove menneskerettighetsbrudd rundt omkring i verden. Folkemordet i Rwanda i 1994, er bare ett av eksemplene Bloodworth trakk fram i denne forbindelse. ”A strong hand abroad, a big heart at home” Henry Jackson, som Bloodworth mener vi kan hente mye lærdom fra, ble valgt inn i Senatet i 1952, for øvrig samme år som blant annet John F. Kennedy og Richard Nixon. Han var etter sigende en klassisk New-Deal Demokrat, med tunge bånd til fagbevegelsen. Jackson var således en talsmann for big government og borgerrettigheter, eller mindre eufemistisk, statlige velferdsordninger og like formelle rettigheter for hvite og afro-amerikanere. I amerikansk målestokk var han videre en sterk forkjemper for miljøvern. Dette er spesielt beundringsverdig, tatt i betraktning at hans kjernevelgere var fagforeningsfolk, som ikke kan sies å være av de mest miljøorienterte velgergruppene. artikler I utenrikspolitikken var Jackson sterkt preget av den kalde krigens tankeskjema. Han betraktet således både Korea og Vietnam som et uttrykk for en verdenskommunistisk ekspansjon med sentrum i Moskva, og støttet helhjertet opp om den amerikanske krigsinnsatsen begge steder. Selv Bloodworth, som tydeligvis identifiserer seg med sitt studieobjekt, og anser Jackson som en slags helt, mener at han var overdrevent mistenksom når det gjaldt Sovjetunionens intensjoner. Bloodworth påpeker imidlertid at Jackson var en mann av sin tid, samt at hans anti-kommunisme hadde en prinsipiell forankring i menneskerettighetene. Jacksons motstand mot Nixon- og Ford-administrasjonens avspenningspolitikk var således, som tidligere nevnt, basert på en menneskerettighetsbasert argumentasjon. I sine mislykkede kampanjer for å bli Demokratenes kandidat ved Presidentvalgene i 1972 og 1976, påsto han flerfoldige ganger at avspenningspolitikken gjorde USA medskyldig i menneskerettighetsbruddene i Sovjetunionen. Jackson var dermed fremmed for Nixons berømte tur til Kina og hans tilnærming til Sovjetunionen. I følge Jackson var det snarere USAs ansvar å fremme menneskerettigheter rundt omkring i verden. Selv om han aldri ble Demokratenes Presidentkandidat, fikk Jacksons menneskerettsorienterte utenrikspolitikk stor innflytelse i samtiden. For det første bidro den til å gjøre utenrikspolitikk til et av de største temaene ved valget i 1976. For det andre bidro den til å svekke legitimiteten til avspenningspolitikken. Slik sett kan Jackson også betraktes som en forløper for Reagan, selv om de hadde svært ulike synspunkter i innenrikspolitikken. For det tredje kom noe av Jacksons menneskerettighetsperspektiv til uttrykk i Carter-administrasjonens utenrikspolitikk (1976-1980). Jackson kombinerte menneskerettighetsperspektivet med en vektlegging av betydningen til institusjoner som FN og 91
fortid nr / 2005 92 NATO. Jackson var heller ingen talsmann for en messiansk korstogspolitikk. I tråd med Niebuhrs realistiske perspektiv på internasjonal politikk, hevdet han at militære virkemidler bare burde brukes i fall målsettingene var begrensede og gjennomførbare. Dermed tok han ikke til orde for militære eventyr i øst og vest, noe som i og for seg kunne vært en konsekvens av en menneskerettighetsbasert utenrikspolitikk. Dette hindret han imidlertid ikke i å støtte opp om Vietnamkrigen lenge etter at de fleste, selv mange som tidligere ble betraktet som hardlinere, hadde begynt å innse at Vietnam var et tapt slag. Bloodworth oppsummerte Jacksons politiske grunnsyn med følgende punchline: ”A strong hand abroad, a big heart at home”. Videre understreket han at Jacksons politiske virke som helhet, er et eksempel til etterfølgelse for dagens Demokratiske parti, som i følge Bloodworth mangler en koherent og velfundert verdensanskuelse. Det aner oss at Bloodworth har svært lite til overs for Demokratenes nyliberale innenrikspolitikk og det han anser som deres feige utenrikspolitikk. Kritiske merknader til Bloodworths foredrag Jacksons harde linje overfor Sovjetunionen og hans standhaftighet i Vietnam-spørsmålet, har ført til at mange konservative republikanere, i dag regner han som deres mann. Dette gjelder blant annet en av arkitektene bak Irakkrigen, Richard Pearl, som den dag i dag opprettholder sitt medlemskap i det Demokratiske partiet som en gest til Jackson, i følge Geir Lundestad. Det foregår slik sett en kamp om arven etter Scoop Jackson. Bloodworths foredrag kan dermed tolkes som et forsøk på å redde Jackson for den liberale tradisjonen i amerikansk utenrikspolitikk. Spørsmålet er om han lykkes? Lundestad er tydeligvis en som tviler på dette. I debatten etter Bloodworths foredrag satte han spørsmålstegn ved om ”liberal internationalist”, i virkeligheten er en god beskrivelse av Jacksons utenrikspolitiske linje. Han viste til at anti-kommunismen og motstanden mot avspenningspolitikken, innebærer at Jackson hadde slående likheter med Ronald Reagan. Videre nevnte Lundestad at det finnes en alternativ tolkning av Jacksons menneskerettighetsperspektiv. I motsetning til Bloodworth, som fremhever at denne siden ved hans utenrikspolitikk var prinsipielt betinget, finnes det andre som hevder at menneskerettighetsargumentasjonen primært ble anvendt av Jackson for å kunne appellere både til konservative og mer liberalt orienterte deler av det amerikanske samfunnet. Slik kunne han både håpe på å undergrave avspenningspolitikken, og bli nominert som Demokratenes Presidentkandidat. På bakgrunn av dette hevder Lundestad at selv om Jackson utvilsomt var liberal i innenrikspolitikken, er dette en feilaktig merkelapp på hans utenrikspolitiske linje, som i beste fall kan betegnes som multilateral. I lys av Lundestads kommentarer, kan det virke rimelig å spørre om ikke en mann som Bill Clinton, med sin vektlegging av demokrati og handelssamkvem, i realiteten var mer liberal og internasjonalistisk enn Scoop Jackson? Det er imidlertid vanskelig for <strong>Fortid</strong>s utsendte å vurdere Lundestads kritikk. Vi må isteden nøye oss med å konstatere at den i realiteten avfeier hele foredragets argumentasjon, i fall den skulle vise seg å være berettiget. Det er imidlertid mulig for oss å antyde andre problematiske sider ved Bloodworths foredrag. Vi mener for eksempel at det synes rimelig å problematisere hans påstand om at det er ønskelig at dagens amerikanske politikere trekker lærdom fra det han kaller for ”Scoop Jacksons liberal internationalism”. For det første er det mulig å stille spørsmålstegn ved i hvor stor grad hans utenrikspolitiske tenkning har overføringsverdi til dagens situasjon. Har en tradisjon, som virker såpass fastlåst i den kalde krigens tankeskjema, noe reelt anvendelsesområde i dagens unipolare verden? Videre, og mer grunnleggende, vil sikkert mange være uenig i at et utenrikspolitisk perspektiv som fremhever USAs lederrolle når det gjelder å fremme universelle menneskerettigheter, også med militære virkemidler om nødvendig, er ønskelig sett fra et normativt ståsted. Endelig kan en spørre om det finnes noen reell mulighet for at Jacksons tenkning kan påvirke utenrikspolitikken i USAs nære fremtid? Interessant i denne forbindelse er at Bloodworth, på direkte spørsmål fra <strong>Fortid</strong>s utsendte, pekte på en av sine egne personlige favoritter, Dick Gephardt, som den amerikanske politikeren som i dag forfekter en utenrikspolitikk som ligger tettest opp til Jacksons linje. Vi noterer oss at Gephardt, som i likhet med Jackson har en tett tilknytning til fagbevegelsen, mislyktes fundamentalt i sine bestrebelser med å bli valgt til Demokratenes presidentkandidat i 2004. Men det er selvfølgelig usikkert om dette kan tolkes som et tegn på at tidsånden ikke er på Jacksons side. Det synes dermed som det er mulig å problematisere innholdet i Bloodworths foredrag på mange punkter. Dette forhindrer imidlertid ikke at det var en glede å være til stede på foredraget, som ble fremført med stor innlevelse og stimulerte til refleksjon rundt vesentlige sider ved USAs historie etter 2.verdenskrig. Mer generelt er det grunn til å oppfordre alle studenter om å benytte seg av det fremragende tilbudet instituttseminarene må sies å være. De er gode anledninger til å få med seg et foredrag om et spennende forskningsfelt, samtidig som diskusjonene på seminarene gir et lærerikt, og tidvis morsomt, innblikk i den akademiske debattkulturen.
Page 2 and 3:
Jubileum leder Fortid kommer ut som
Page 4 and 5:
Hvilken musikk hørte Christianias
Page 6 and 7:
Nytt historiesenter på vestlandet!
Page 8 and 9:
”Det store tivoli” - da filmen
Page 10 and 11:
Det nye Christiania Tivoli var ikke
Page 12 and 13:
P. A. Munch i historiens og nasjone
Page 14 and 15:
Folks Historie, hadde fra 1851 og d
Page 16 and 17:
Helsedirektør Karl Evang Til tross
Page 18 and 19:
mindre mottagelig for påvirkning f
Page 20 and 21:
Politikken karakteriseres altså av
Page 22 and 23:
man trengte et ”pusterom” for
Page 24 and 25:
lignende skritt. Igjen var behovet
Page 26 and 27:
de siste årene inn i to hovedposis
Page 28 and 29:
olle. Pomeranz synes å operere med
Page 30 and 31:
de politisk aktive borgerne, hevder
Page 32 and 33:
Like fullt er det åpenbart at eval
Page 34 and 35:
metoder. Mange historikere vegrer s
Page 36 and 37:
som kjelde for innsamlingane sine.
Page 38 and 39:
Forståinga av ære for ein bonde o
Page 40 and 41: Sandnes, Jørn. (1990): Kniven, øl
Page 42 and 43: i. Den enkeltes kulturskapende virk
Page 44 and 45: Den reflekterte, nye bevisstheten b
Page 46 and 47: AMERIKA artikler 7
Page 48 and 49: Abortmotstandere artikler 9
Page 50 and 51: Det andre begrepet fra troskapseden
Page 52 and 53: Norskamerikanere før og nå Av Tho
Page 54 and 55: at norsk identitet i dag kun er ove
Page 56 and 57: norskamerikanere, men snarere avtok
Page 58 and 59: Er Johnny Cash ”det andre Amerika
Page 60 and 61: Plakaten viser hvordan det andre Am
Page 62 and 63: Verdensanskuelsen som er preget av
Page 64 and 65: artikler 65
Page 68 and 69: fullstendig ubegrunnet, ettersom ma
Page 70 and 71: for å bryte sammen. Forventninger
Page 72 and 73: into a vision of who we are as a pe
Page 74 and 75: Det reflekterer snarere generelle h
Page 76 and 77: litt brukt som et symbol for den kr
Page 78 and 79: Nebraska albumet fra 1982. Da den b
Page 80 and 81: gjør at den klassiske realistiske
Page 82 and 83: Dynamikken til disse fanget opp de
Page 86 and 87: triumf, men skeptikerne, og særlig
Page 88 and 89: urde brukes mot et japansk militær
Page 92 and 93: Stipendiat Jeff Bloodworth artikler
Page 94 and 95: Johannitterne - en ridderorden i no
Page 96 and 97: som apostelen Peters etterfølger s
Page 98 and 99: ”Sin egen herre” - ugifte kvinn
Page 100 and 101: Om innføringen av lik arv Fram til
Page 102 and 103: Jacobsen som hadde innsatt henne so
Page 104 and 105: 29. I Danmark var imidlertid ulik a
Page 106 and 107: åpent 4 . Jeg ønsker imidlertid i
Page 108 and 109: nedgang i lønna uten videre, noe s
Page 110 and 111: til politikerne som skal legge opp
Page 112 and 113: neskerettighetsaktivister og katols
Page 114 and 115: for Fenastras og samarbeidsorganisa
Page 116 and 117: Havbunnens rikdommer - Norges rolle
Page 118 and 119: kompromisset skulle kyststatene bet
Page 120 and 121: Krise i aust, krise i vest? Den dem
Page 122 and 123: med kvarandre ved å finna talet p
Page 124 and 125: eller mindre grad, og i underkant a
Page 126 and 127: Fjelberg direkte skriv at ”Her er
Page 128 and 129: VEDLEGG 2: Tal frå Dei 43 - UKrise
Page 130 and 131: KYSTPRESTEGJELD FRÅ FOSEN TIL SUNN
Page 132 and 133: fall på et kognitivt plan stå ste
Page 134 and 135: fra kildene ”Mennesket og maskine
Page 136 and 137: Antikvariatet Kolonitiden og mennes
Page 138 and 139: Ekteskapet - den økonomiske grunne
Page 140 and 141:
som for eksempel Guds inkarnasjon i
Page 142 and 143:
Debatt Kommentar til Per Kristian S
Page 144 and 145:
artikler 1 5
show all

Leder - Fortid

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?