Dynamikken til disse fanget opp de vitale nasjonale interesser, samt å korrespondere godt med mulighetene og truslene skapt av andre verdenskrig. Kombinasjonen av idealisme og realisme har vært en gjenganger i amerikansk utenrikspolitikk. Så da blir det jo naturlig å spørre seg om dette er like aktuelt i dag? Er krigen i Irak en røvertokt etter realpolitiske gevinster, maskert med lovord om frihet, demokrati og økonomisk liberalisering? Eller er det tale om en svært offensiv spredning av amerikansk ideologi, hvor de realpolitiske gevinster faller lenger ned på prioriteringslisten? Det er mange av momentene brukt i drøftingen av utbruddet av den kalde krigen som er like aktuelle i dag. Det er klart at terrorisme utgjør en trussel, som har skapt en genuin redsel for gjentakelse av 11. september. Argumentasjonen for inntoget i Irak ble i første omgang definert som sikkerhetspolitisk, en klar nasjonal interesse. Deretter ble det lansert som et oppdrag for frihet og demokrati, når følgelig trusselen ikke var å finne. Som forklart, kan den operative dimensjonen, den kortsiktige, handlingso rienterte, avvike fra den fundamentale. Dette gjelder for betraktninger basert på nasjonal interesse så vel som for ideologiske orienteringer. Det at den operative avviker fra den fundamentale dimensjonen, trenger altså ikke å frata den målorienterte, langsiktige orienteringen sin determinerende kraft. Amerikanernes årelange tro på en verden av liberale demokratier, kan ikke uten videre avblåses ved spekulative konspirasjonsteorier om jerntriangler, realpolitiske målsettinger, og administrasjonens personlige økonomiske gevinster. Hvorvidt man skal anse en slik utbredelse av amerikansk ideologi som gunstig, blir dog en helt annen diskusjon. Ved å fokusere kun på de målsettinger USA eventuelt måtte ha, har man også forsømt et viktig tema. Hvilke midler kan legitimeres for å nå et endelig mål? Er militær aksjon bare “lov” når FNs sikkerhetsråd har gitt klarsignal? Hvor enn så nobel en tanke så skulle være, kan militære midler i det hele tatt aksepteres? Det er ikke å komme utenom at historien har eksempler der væpnede sanksjoner har vært uunngåelig. Hvem skal så definere hva som ikke skal aksepteres? Hvem skal bestemme hvilke type sanksjoner som eventuelt skal gjennomføres? I mangel av en klart definert overnasjonal myndighet, vil mange problemer i det internasjonale samfunn være åpent for diskusjon i lang tid fremover. Ved bortfallet av den kalde krigens bipolare system har man en unik internasjonal situasjon. Maktbalansen har falt bort, og USA kan fortsatt, i kraft av sin posisjon, diskutere sin utenrikspolitikk med utgangspunkt i moral fremfor makttermer. Japan og EU kan sies å være på vei mot å skape en slags maktbalanse i verden, men dette gjenstår å se. Det er ikke tvil om at en liberal økonomi og troen på demokrati står svært sterkt i hele den vestlige verden. Men vi har sett at konsensusen viker, når USA fremstår som et ideologiens fyrtårn som ønsker å lyse i stadig flere ”fremmede” farvann, også i kraft av voldelige midler. Dette er ikke ment, på noen måte, å skulle være en konklusjon på amerikansk utenrikspolitikk under George W. Bush. Det er dog viktig å understreke at idealismen står, som tidligere, svært mye sterkere i landets utenrikspolitikk enn argumentasjonen bak No blood for oil tilsier. Dynamikken i amerikansk ideologi synes, også i dag, å svare svært godt til utfordringer, trusler og muligheter skapt av det internasjonale samfunn. artikler Noter 1. Degler 1970, s. 455. 2. Macdonald 2000, s. 182. 3. Østerud 1996, s. 313. 4. Østerud 1996, s. 314f. 5. Østerud 1996, s. 315. 6. Dunne & Schmidt 2000, s. 158. 7. Macdonald 2000, s. 188f. 8. Østerud 1996, s. 213. 9. Seliger 1977, s. 1. Hentet fra Macdonald 2000, s. 191. 10. Macdonald 2000, s. 189. 11. Macdonald 2000, s. 191. 12. Macdonald 2000, s. 191. 13. Macdonald 2000, s. 193. 14. Leffler 2000, s. 51. 15. Degler 1970, s. 449. 16. Lundestad 2004, s. 14. 17. Lundestad 2004, s. 13f. 18. Lundestad 2004, s. 21. 19. Lundestad 2004, s. 43. 20. Lundestad 2004, s. 24. 21. Østerud 1996, s. 314. 22. Lundestad 2004, s. 24. 23. NSC-68, Mount Holyoke Colleges hjemmeside, http://www. mtholyoke.edu/acad/intrel/nsc-68/nsc68-1.htm, lastet 23 mars, 2005. 24. NSC-68, Mount Holyoke Colleges hjemmeside, http://www. mtholyoke.edu/acad/intrel/nsc-68/nsc68-1.htm, lastet 23 mars, 2005. 25. Lundestad 2004, s. 41. 26. Stephanson 2000, s. 82. 27. Christensen 2003, s. 103. 28. Lundestad 2004, s. 40. 29. Christensen 2003, s. 53f. 30. Lundestad 1999, s. 195f. 31. Lundestad 2004, s. 42f. 32. Macdonald 2000, s. 182. 33. Leffler 2000, s. 44. 34. Macdonald 2000, s. 183. 35. Degler 1970, s. 455. 36. Lundestad 2000, s. 73. 37. Macdonald 2000, s. 191. 38. Macdonald 2000, s. 193. 39. Degler 1970, s. 462. Litteratur Christensen, Stian Sand (2003): McCarthyismen i USA, Hovedoppgave, Universitetet i Oslo. Degler, Carl N. (1970): “Ch. XIV: The Making of a World Power”, i Out of Our Past. The Forces That Shaped Modern America, Harper & Row, Publishers. Dunne, Tim & Brian C. Schmidt (2001): ”Realism”, i John Baylis & Steve Smith (red), The Globalization of World Politics - An introduction to international relations, Oxford University Press Inc., New York. Leffler, Melvyn P. (2000): ”Bringing it Together: The Parts and 8
fortid nr / 2005 8 the Whole”, i Odd Arne Westad (red), Reviewing the Cold War- Approaches, Interpretations, Theory, Frank Cass Publishers, London. Lundestad, Geir (2004): Øst, Vest, Nord, Sør. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945, Universitetsforlaget, Oslo Lundestad, Geir (2000): ”How (Not) to Study the Origins of the Cold War”, i Odd Arne Westad (red), Reviewing the Cold War- Approaches, Interpretations, Theory, Frank Cass Publishers, London. Lundestad, Geir (1999): ”Empire by Invitation in the American Century”, i Diplomatic History, The Society for Historians of American Foreign Relations 23. Macdonald, Douglas J. (2000): ”Formal Ideologies in the Cold War: Toward a Framework for Empirical Analysis”, i Odd Arne Westad (red), Reviewing the Cold War- Approaches, Interpretations, Theory, Frank Cass Publishers, London. Seliger, Martin (1977): The Marxist Conception of Ideology, Cambridge University Press, New York. Stephanson, Anders (2000): ”Liberty or Death: The Cold War as US Ideology”, i Odd Arne Westad (red), Reviewing the Cold War- Approaches, Interpretations, Theory, Frank Cass Publishers, London Østerud, Øyvind (1996): Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse, Universitetsforlaget AS, Oslo. Elektroniske kilder NSC-68, Mount Holyoke Colleges hjemmeside, http://www. mtholyoke.edu/acad/intrel/nsc-68/nsc68-1.htm, lastet 23.mars 2005.
- Page 2 and 3:
Jubileum leder Fortid kommer ut som
- Page 4 and 5:
Hvilken musikk hørte Christianias
- Page 6 and 7:
Nytt historiesenter på vestlandet!
- Page 8 and 9:
”Det store tivoli” - da filmen
- Page 10 and 11:
Det nye Christiania Tivoli var ikke
- Page 12 and 13:
P. A. Munch i historiens og nasjone
- Page 14 and 15:
Folks Historie, hadde fra 1851 og d
- Page 16 and 17:
Helsedirektør Karl Evang Til tross
- Page 18 and 19:
mindre mottagelig for påvirkning f
- Page 20 and 21:
Politikken karakteriseres altså av
- Page 22 and 23:
man trengte et ”pusterom” for
- Page 24 and 25:
lignende skritt. Igjen var behovet
- Page 26 and 27:
de siste årene inn i to hovedposis
- Page 28 and 29:
olle. Pomeranz synes å operere med
- Page 30 and 31:
de politisk aktive borgerne, hevder
- Page 32 and 33: Like fullt er det åpenbart at eval
- Page 34 and 35: metoder. Mange historikere vegrer s
- Page 36 and 37: som kjelde for innsamlingane sine.
- Page 38 and 39: Forståinga av ære for ein bonde o
- Page 40 and 41: Sandnes, Jørn. (1990): Kniven, øl
- Page 42 and 43: i. Den enkeltes kulturskapende virk
- Page 44 and 45: Den reflekterte, nye bevisstheten b
- Page 46 and 47: AMERIKA artikler 7
- Page 48 and 49: Abortmotstandere artikler 9
- Page 50 and 51: Det andre begrepet fra troskapseden
- Page 52 and 53: Norskamerikanere før og nå Av Tho
- Page 54 and 55: at norsk identitet i dag kun er ove
- Page 56 and 57: norskamerikanere, men snarere avtok
- Page 58 and 59: Er Johnny Cash ”det andre Amerika
- Page 60 and 61: Plakaten viser hvordan det andre Am
- Page 62 and 63: Verdensanskuelsen som er preget av
- Page 64 and 65: artikler 65
- Page 66 and 67: artikler 67
- Page 68 and 69: fullstendig ubegrunnet, ettersom ma
- Page 70 and 71: for å bryte sammen. Forventninger
- Page 72 and 73: into a vision of who we are as a pe
- Page 74 and 75: Det reflekterer snarere generelle h
- Page 76 and 77: litt brukt som et symbol for den kr
- Page 78 and 79: Nebraska albumet fra 1982. Da den b
- Page 80 and 81: gjør at den klassiske realistiske
- Page 84 and 85: artikler 85
- Page 86 and 87: triumf, men skeptikerne, og særlig
- Page 88 and 89: urde brukes mot et japansk militær
- Page 90 and 91: “Scoop Jackson’s Liberal Intern
- Page 92 and 93: Stipendiat Jeff Bloodworth artikler
- Page 94 and 95: Johannitterne - en ridderorden i no
- Page 96 and 97: som apostelen Peters etterfølger s
- Page 98 and 99: ”Sin egen herre” - ugifte kvinn
- Page 100 and 101: Om innføringen av lik arv Fram til
- Page 102 and 103: Jacobsen som hadde innsatt henne so
- Page 104 and 105: 29. I Danmark var imidlertid ulik a
- Page 106 and 107: åpent 4 . Jeg ønsker imidlertid i
- Page 108 and 109: nedgang i lønna uten videre, noe s
- Page 110 and 111: til politikerne som skal legge opp
- Page 112 and 113: neskerettighetsaktivister og katols
- Page 114 and 115: for Fenastras og samarbeidsorganisa
- Page 116 and 117: Havbunnens rikdommer - Norges rolle
- Page 118 and 119: kompromisset skulle kyststatene bet
- Page 120 and 121: Krise i aust, krise i vest? Den dem
- Page 122 and 123: med kvarandre ved å finna talet p
- Page 124 and 125: eller mindre grad, og i underkant a
- Page 126 and 127: Fjelberg direkte skriv at ”Her er
- Page 128 and 129: VEDLEGG 2: Tal frå Dei 43 - UKrise
- Page 130 and 131: KYSTPRESTEGJELD FRÅ FOSEN TIL SUNN
- Page 132 and 133:
fall på et kognitivt plan stå ste
- Page 134 and 135:
fra kildene ”Mennesket og maskine
- Page 136 and 137:
Antikvariatet Kolonitiden og mennes
- Page 138 and 139:
Ekteskapet - den økonomiske grunne
- Page 140 and 141:
som for eksempel Guds inkarnasjon i
- Page 142 and 143:
Debatt Kommentar til Per Kristian S
- Page 144 and 145:
artikler 1 5