Leder - Fortid

More documents

Recommendations

Info

Den reflekterte, nye bevisstheten blant arbeiderne førte til politisk virksomhet og en organisert arbeiderbevegelse. Innenfor arbeiderbevegelsen ville man også i 1930-årene skape en alternativ arbeiderkultur. Opplysningsarbeidet i Norge hadde vært svekket 1920-årene, men fikk fornyet styrke da Arbeidernes opplysningsforbund, AOF, ble opprettet i 1931. Forbildet var ”Arbetarnas bildningförbund” i Sverige. Målet var å styrke arbeiderklassen i kampen for overgangen til et sosialistisk samfunn, og kultur og kunnskap skulle skape et nytt menneske med forståelse for arbeiderklassens sak. Den borgerlige kulturen med sine kunstuttrykk skulle erstattes. Kulturarbeidet ble opplysningsarbeid, teatergrupper og filmproduksjon, og et omfattende idrettsliv. På eliteplanet i arbeiderbevegelsen var den en sterkt tro på betydningen av kulturarbeid. Martin Tranmæl uttrykte det slik i 1933: ”Oplysning, kunnskap er det sterkeste våben arbeiderklassen nogensinne har hatt og vil få”. Og det var studiesirkelen som ble det desidert mest populære opplysningstiltaket i mellomkrigstiden. Avholdsbevegelse og arbeiderbevegelse utgjorde i mellomkrigstiden begge hver sin ”leir i samfunnet”, et samfunn i samfunnet. Her fantes egne verdier, oppfatninger og handlemåter, og en visjon om en bedre fremtid. Arbeiderbevegelsen favnet bredt i arbeiderklassen, mens avholdsbevegelsen i større grad hentet medlemmer fra øvre arbeiderklasse og nedre middelklasse. Den kulturen som kom til syne innenfor disse organisasjonene var derfor preget av de ”skikkelige” og oppadstrebende menneskene, fremfor hele klassen. Organisasjonene representerte likevel en utspalting i samfunnet der medlemmene forsøkte å modernisere sin egen livsform. Boligen som moderniseringsarena I mellomkrigstiden var det kanskje hjemmet og boliglivet som mer enn noe annet illustrerer samtidens oppfatning av en moderne livsform og modernitet. Hjemmet ble et brytningspunkt for en ideologi preget av verdier fra borgerskapet og middelklasse, og arbeiderklassens mer tradisjonelle hjemmeliv. Det ble stadig vanligere at kvinnene var hjemme på heltid som husmødre, og antallet tjenestepiker var synkende. I middelklassen skaffet man seg arbeidsbesparende husholdningsteknologi som elektriske komfyrer, og i noen grad også støvsugere og kjøleskap. Dette var likevel for dyrt for mange arbeiderhushold, selv om de også fikk del i den generelle velstandsøkningen. I arbeiderfamiliene måtte inntektene fra barn og voksne samles for å få hverdagen til å gå rundt. Middelklassen var preget av et moderne mønster der den enkelte i større grad fikk beholde egne penger til eget forbruk. Arbeiderkvinnene begynte på sin side å kjøpe ferdige matprodukter før dette ble vanlig i middelkassen, og denne arbeidsrasjonaliseringen var et moderne trekk ved arbeiderklassens livsform. Det rasjonelle og fornuftige var nøkkelordene for visjonen om det moderne og effektive hjemmet, og en riktigere hverdag. Sentralt sto den nye kunnskapen om hygiene, ernæring og barneoppdragelse, og en funksjonalistisk arkitektur hvor boligarealet var rasjonelt planlagt. Boligundersøkelser hadde avdekket dårlige boligforhold i arbeiderklassen, der folk bodde trangt og under dårlige hygieniske forhold. Radikale arkitekter og akademikere gikk inn for å skaffe middelklasse artikler og arbeiderklasse en moderne og rasjonell bolig og livsstil, og drev et utstrakt opplysnings- og propagandaarbeid. Ved å skape bedre materielle vilkår for hjemmelivet trodde man også at menneskene ville bli bedre. Middelklassen stilte seg positiv til de nye ideene, mens arbeiderklassen i større grad var negative. De radikale boligreformatorene som gjerne tilhørte middelklassen, ville skape den vitenskapelig baserte livsformen de selv mente var riktig, og kritiserte dermed den bolig- og livsformen som de fant i arbeiderklassen. Trange arbeiderleiligheter var ofte innredet med en egen avdeling eller rom som var et ”finrom” eller bestestue. For en radikal arkitekt var dette sløsing med plass, men i arbeiderklassen var bestestuen et uttrykk for verdighet og selvrespekt. Boligreformatorene blandet derfor moral og vitenskap i sitt arbeid ved å kritisere sentrale verdier i arbeiderklassens livsform. Resultatet ble at arbeiderklassen ble beskyldt for å være kulturkonservative, mens middelklassen oppfattet seg selv være moderne. Her lå det også en strategi hos middelklassen for distansere seg kulturelt fra arbeiderklassen. En moderne livsform? Middelklassen og arbeiderklassen representerte begge moderne trekk ved sine livsformer, men det var innenfor et samfunn som kun delvis var moderne. I de første generasjonene som kom i arbeid etter 1900, men også gjennom hele perioden, var det mange personer i begge klasser som var oppvokst innenfor den mer tradisjonelle bondekulturen. Det gamle bondesamfunnet eksisterte hele tiden med sine egne livsformer. Også her ble man påvirket av økende modernisering, men samlet sett tok bønder og fiskere mindre del i denne prosessen mellom 1900 og 1940. Det ville føre for langt i denne omgang å drøfte det moderne ved bøndenes livsform. Andre grupper av konservative tenkere, bygdefolk og kristne grupperinger reagerte på moderniseringen, og ønsket seg et tryggere og mindre oppsplittet samfunn. Disse gruppene utgjorde i flere tilfeller en del av middelklassen, og det var vanskelig å ikke bli påvirket av en moderne livsform. I perioden ble ”det moderne” massefenomener, og det la grunnlaget for et moderne samfunn. Det var likevel en forskjell på det å ha en moderniseringsstrategi, og det å realisere ”det moderne”. Avholds- og arbeiderorganisasjonene hadde en visjon om et nytt samfunn, men det ble aldri realisert. De nye funksjonalistiske boligene hvor man kunne realisere den vitenskapelig baserte livsformen, ble kun tilgjengelig for et fåtall mennesker. Klassene var likevel en integrert del av den økende arbeidsdelingen og spesialiseringen. Denne form for modernisering skapte en moderne livsfølelse som skapte nye handlemåter i relasjon til arbeid, familie og hjem. Modernitet handlet om en følelse av å oppleve endringer og fremskritt slik at man var på vei mot en bedre fremtid. Store deler av middelklassen delte denne oppfatningen, og opplevde å være i takt med sin egen tid. Arbeiderklassen ønsket også å ta del i fremskrittet, men søkte samtidig å omforme samfunnet gjennom kollektiv handling. Dette var en reaksjon på moderniseringsprosessen, samtidig som arbeiderklassens prosjekt representerte modernitet. Igjen var dette et uttrykk for ”det modernes” hyperkomplekse karakter der innbyrdes motstridende strategier ble forent i en og samme historiske prosess. Livsformen hos arbeiderklasse og middelklasse var både en konsekvens av og en medvirkning til moderniseringen av samfunnet. Det var moderne livsformer. 5
fortid nr / 2005 6 Noter 1.Oppgaven er en bearbeidet versjon av en prøveforelesning over temaet: Hvem var moderne? Middelklassens og arbeiderklassens livsformer? Litteratur Ambjørnson, Ronny (1988): Den skötsamme arbetaren. Idéer och ideal i ett norrlandskt samhälle, Carlsons bokforlag. Bing, Morten & Johnsen, Espen (1998): Nye hjem i mellomkrigstiden, i Bing, Morten & Johnsen, Espen (red.), Nye hjem – bomiljøer i mellomkrigstiden. s. 9 - 35. Årbok for Norsk folkemuseum. Frykman & Løfgren m fl. (1985): Moderne tider. Vision och vardag i folkhemmet. Liber forlag, Malmö. Fuglum, Per (1999): ”Et onde avskaffer mann”. Arbeiderbevegelsen og alkoholen fra Markus Thrane til forbudstiden. No. 28 i Skriftserie fra Historisk institutt NTNU Trondheim. Kjeldstadli, Knut (1990): i Oslo bys historie, bind 4, J. W. Cappelens Forlag A/S 1990. Kjeldstadli, Knut (1995): Et splittet samfunn 1905-1935, Aschehougs Norgeshistorie, Aschehoug. Kokkvold, Arne (1981): Av og for det arbeidende folk. Streif i arbeiderbevegelsens historie, Tiden norsk forlag, Oslo. Lange, Even (1998): Samling om felles mål 1935 – 1970, Aschehougs Norgeshistorie, Aschehoug. Myhre, Jan Eivind (1994) “Mellomklassens fremstød” Middelklassen i norsk samfunnsformasjon og kultur ca. 1870 – 1940 i et internasjonal perspektiv, Dugnad 1. Schrumpf, Ellen (2003): “Berus eder“. Norske drikkekulturer i de siste 200 år, Unipax, Oslo. Thörn, Håkan (1992): ”Vad er ”det moderna”?”, i (red.) Blomberg, Eva et al., Häften for Kritiska studier, nr. 4. Try, Hans (1985): Assosiasjonsånd og foreningsvekst i Norge: forskningsoversyn og perspektiv, Alvheim og Erde. Østerberg, Dag (1999): Det moderne. Et essay om Vestens kultur 1740 - 2000. Gyldendahl.
Page 2 and 3: Jubileum leder Fortid kommer ut som
Page 4 and 5: Hvilken musikk hørte Christianias
Page 6 and 7: Nytt historiesenter på vestlandet!
Page 8 and 9: ”Det store tivoli” - da filmen
Page 10 and 11: Det nye Christiania Tivoli var ikke
Page 12 and 13: P. A. Munch i historiens og nasjone
Page 14 and 15: Folks Historie, hadde fra 1851 og d
Page 16 and 17: Helsedirektør Karl Evang Til tross
Page 18 and 19: mindre mottagelig for påvirkning f
Page 20 and 21: Politikken karakteriseres altså av
Page 22 and 23: man trengte et ”pusterom” for
Page 24 and 25: lignende skritt. Igjen var behovet
Page 26 and 27: de siste årene inn i to hovedposis
Page 28 and 29: olle. Pomeranz synes å operere med
Page 30 and 31: de politisk aktive borgerne, hevder
Page 32 and 33: Like fullt er det åpenbart at eval
Page 34 and 35: metoder. Mange historikere vegrer s
Page 36 and 37: som kjelde for innsamlingane sine.
Page 38 and 39: Forståinga av ære for ein bonde o
Page 40 and 41: Sandnes, Jørn. (1990): Kniven, øl
Page 42 and 43: i. Den enkeltes kulturskapende virk
Page 46 and 47: AMERIKA artikler 7
Page 48 and 49: Abortmotstandere artikler 9
Page 50 and 51: Det andre begrepet fra troskapseden
Page 52 and 53: Norskamerikanere før og nå Av Tho
Page 54 and 55: at norsk identitet i dag kun er ove
Page 56 and 57: norskamerikanere, men snarere avtok
Page 58 and 59: Er Johnny Cash ”det andre Amerika
Page 60 and 61: Plakaten viser hvordan det andre Am
Page 62 and 63: Verdensanskuelsen som er preget av
Page 64 and 65: artikler 65
Page 68 and 69: fullstendig ubegrunnet, ettersom ma
Page 70 and 71: for å bryte sammen. Forventninger
Page 72 and 73: into a vision of who we are as a pe
Page 74 and 75: Det reflekterer snarere generelle h
Page 76 and 77: litt brukt som et symbol for den kr
Page 78 and 79: Nebraska albumet fra 1982. Da den b
Page 80 and 81: gjør at den klassiske realistiske
Page 82 and 83: Dynamikken til disse fanget opp de
Page 86 and 87: triumf, men skeptikerne, og særlig
Page 88 and 89: urde brukes mot et japansk militær
Page 90 and 91: “Scoop Jackson’s Liberal Intern
Page 92 and 93: Stipendiat Jeff Bloodworth artikler
Page 94 and 95:
Johannitterne - en ridderorden i no
Page 96 and 97:
som apostelen Peters etterfølger s
Page 98 and 99:
”Sin egen herre” - ugifte kvinn
Page 100 and 101:
Om innføringen av lik arv Fram til
Page 102 and 103:
Jacobsen som hadde innsatt henne so
Page 104 and 105:
29. I Danmark var imidlertid ulik a
Page 106 and 107:
åpent 4 . Jeg ønsker imidlertid i
Page 108 and 109:
nedgang i lønna uten videre, noe s
Page 110 and 111:
til politikerne som skal legge opp
Page 112 and 113:
neskerettighetsaktivister og katols
Page 114 and 115:
for Fenastras og samarbeidsorganisa
Page 116 and 117:
Havbunnens rikdommer - Norges rolle
Page 118 and 119:
kompromisset skulle kyststatene bet
Page 120 and 121:
Krise i aust, krise i vest? Den dem
Page 122 and 123:
med kvarandre ved å finna talet p
Page 124 and 125:
eller mindre grad, og i underkant a
Page 126 and 127:
Fjelberg direkte skriv at ”Her er
Page 128 and 129:
VEDLEGG 2: Tal frå Dei 43 - UKrise
Page 130 and 131:
KYSTPRESTEGJELD FRÅ FOSEN TIL SUNN
Page 132 and 133:
fall på et kognitivt plan stå ste
Page 134 and 135:
fra kildene ”Mennesket og maskine
Page 136 and 137:
Antikvariatet Kolonitiden og mennes
Page 138 and 139:
Ekteskapet - den økonomiske grunne
Page 140 and 141:
som for eksempel Guds inkarnasjon i
Page 142 and 143:
Debatt Kommentar til Per Kristian S
Page 144 and 145:
artikler 1 5
show all

Leder - Fortid

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?