Leder - Fortid

More documents

Recommendations

Info

de siste årene inn i to hovedposisjoner. For det første har David Landes vært en mye omdiskutert talsmann for at europeernes ”[…] thrift, honesty, patience [and] tenacity” 13 , er hovedårsaken til vesterlandenes velstand. Han er ganske så alene i denne vektleggingen av arbeidsmoral og tålmodighet, men andre av hans synspunkter er mer forenelig med det jeg for enkelthetsskyld betegner som den ”eurosentriske tradisjonen”: en tradisjon en for øvrig kan føre tilbake til 1800-tallsstorheter som Hegel, Marx, Weber og ”vår egen” Leopold von Ranke, det moderne historiefagets ”grunnlegger”. Denne tradisjonen hevder at den europeiske sivilisasjonen fra tidlig moderne tid, inntok en særegen form som disponerte for vedvarende og selvforsterkende vekst på 1800- og 1900-tallet. I følge denne tilnærmingen er Europa det store unntaket i verdenshistorien. En annen måte å si det på er at representantene for denne tilnærmingen, hevder at den institusjonelle konteksten for teknologisk utvikling og økonomisk vekst var bedre i Vest-Europa enn alle andre steder i verden. Det er viktig å understreke at det her er tale om institusjoner i vid forstand, i betydningen samfunnsmessige forhold i all sin bredde, inkludert verdier, holdninger, sosial struktur, statsmaktens karakter, rettssystem (eiendomsrettigheter), og utdanningssystem, for å nevne noen av de viktigste. 14 Det finnes imidlertid ulikheter innenfor den eurosentriske tradisjonen, når det gjelder hvilke institusjoner som blir tilskrevet størst betydning. Den nobelprisvinnende økonomiske historikeren Douglass C. North, er for eksempel den som klarest har vektlagt markedets og eiendomsrettighetenes sentrale rolle for økonomisk utvikling i Vesten. 15 En mann som David Landes er imidlertid mindre opptatt av formelle institusjoner, selv om han også tillegger markedet stor betydning. Landes er snarere opptatt av den europeiske kulturens fordelaktige konsekvenser for økonomisk virksomhet. I tråd med dette er han blant annet en svoren tilhenger av Max Webers tese om den protestantiske etikk, samt en talsmann for at den europeiske vitenskapsrevolusjonen på 1600-tallet bidro sterkt til vekst i etterfølgende århundrer. Velkjent, og mye kritisert, er også hans oppfatning om at den jødiskkristne naturoppfatningen, disponerte for en mer omfattende og produksjonsrettet ressursutnyttelse, enn religioner som dominerte andre steder i verden. 16 Mer generelt har Landes en tendens til å tolke alle særegenhetene ved europeisk historie inn i en ramme, hvor de bidrar til å forklare dagens velstandskløft mellom vesterlandene og resten av verden. Av dette følger det videre at han mener det er mulig å spore årsakene til dagens velstandskløft langt tilbake i tid, kanskje så tidlig som til Vestromerrikets oppløsning og begynnelsen av europeisk middelalder. I tråd med dette er han, i likhet med det som har vært og stadig er vanlig å hevde i vesterlandsk universitets- og samfunnsliv, krystallklar når det gjelder modernitetens historiske opphav. I følge Landes er det en selvinnlysende sannhet at moderne samfunnstrekk, som nasjonalstaten, fremskrittstanken, industrien, menneskerettighetene og demokratiet, er av europeisk opprinnelse, og ble spredd til resten av verden gjennom en lang historisk prosess. Han beklager kolonialismens og imperialismens overgrep, men er fast bestemt på at dette ikke kan rokke ved at den vestlige sivilisasjonen og dens geografiske utvidelse har vært ”[…] the driving force [of progress] […] for better or worse […]”. 17 artikler Den eurosentriske tradisjonen, presentert ovenfor, ble i økende grad utfordret fra og med slutten av 1960-tallet, i forbindelse med ”studentopprøret” og fremveksten av en ”ny-marxistisk” samfunnskritikk. Og det er nettopp en av ”ny-marxistene” fra slutten av 1960-tallet, Andre Gunder Frank, som er en av nåtidens skarpeste, for ikke å si, ytterliggående, kritikere av den ”eurosentriske tradisjonen”. 18 I følge Frank er all prat om en europeisk ”eksepsjonalisme”, reinspikka ideologiproduksjon som legitimerer hegemoniet til den vesterlandske nasjonalstaten, og dens herskende samfunnsgrupper, i dagens internasjonale orden. Lignende tanker finnes hos andre forskere innenfor det ”nye globalhistoriske paradigmet”, blant annet hos Pomeranz, men Frank går lenger enn de fleste og bryter med den ”eurosentriske” tolkningen av verdenshistorien på nær sagt alle tenkelige punkter. I tråd med dette skriver han at, ”Europe did not pull itself up by its own economic bootstraps , and certainly not thanks to any kind of European “exceptionalism of rationality, institutions, entrepreneurship, technology, geniality, in a word – of race”. 19 Frank representerer riktignok et ekstremt ytterpunkt innenfor det “nye globalhistoriske paradigmet”, men likevel illustrer sitatet ovenfor et sentralt aspekt ved den ”antieurosentriske” posisjonen. Det er et godt eksempel på at det ”nye globalhistoriske paradigmet” ikke fester noen lit til at Vest- Europas særegne institusjonelle kontekst kan bidra til å forklare dagens økonomiske forskjeller. I følge representantene for denne posisjonen er vesterlandenes velstand snarere et resultat av uforutsette lykketreff, utbyttings- og innhøstingsvirksomhet i andre verdensdeler fra og med de ”store oppdagelsenes tid” fram til i dag, og/eller et produkt av gunstige naturbetingelser. Videre hevder de at det ikke fantes betydelige økonomiske forskjeller mellom vesterlandene og andre velutviklede områder av verden før 1800-tallet. Det ”nye globalhistoriske paradigmet” kan slik sett fremstille bakgrunnen for dagens økonomiske forskjeller, som et resultat av forhold som ligger utenfor grensene til den vesteuropeiske samfunnsformasjonen. Frank er den som går lengst i denne retningen. Hos han er den industrielle revolusjonen fremstilt som et produkt av den globale økonomiens pengestrømmer i tidlig moderne tid. 20 Men også hos andre innenfor ”det nye paradigmet” blir den økonomiske utviklingen i Vesten beskrevet som et tidsbestemt lykketreff, snarere enn et uttrykk for en kulturell overlegenhet. Dermed blir det også naturlig at det gjerne hevdes fra dette hold, at Asia, og spesielt Kina, i virkeligheten har vært sentrum i verdensøkonomien gjennom store deler av verdenshistorien, og at vesterlandenes økonomiske overlegenhet med stor sannsynlighet vil vise seg å være kortvarig i et langsiktig historisk perspektiv. 21 Det er som en representant for den sistnevnte debattposisjonen at Pomeranz melder seg på i ”den store samtalen”, med et svært grundig, empirisk basert, forskningsarbeide. I den umiddelbare fortsettelse av artikkelen, tar jeg sikte på å gjengi hans generelle tese, for slik å gi leseren et bedre grunnlag for å bedømme de teknologihistoriske delene av fremstillingen. Pomeranz tese: ”et nytt paradigme” I tråd med det en skulle forvente fra den anti-eurosentriske posisjonen hevder Pomeranz at vesterlandenes store økonomiske oppsving, som han daterer til omkring 1800, var et resultat av ”gunstige globale konjunkturer” og ”historiske tilfeldigheter”. 27
fortid nr / 2005 28 Gjennom en komparativ studie av England og områdene rundt Yang-tse-deltaet på 1700- og 1800-tallet, forsøker han å argumentere for sitt syn. Han føyer seg dermed inn i en gammel samfunnsvitenskapelig tradisjon en kan følge tilbake til blant andre Max Weber, i og med at ”kinesiske samfunnsforhold” blir sammenlignet med ”europeiske”. Det som imidlertid skiller Pomeranzs studie i forhold til de fleste andre, er at han fokuserer på likheter snarere enn forskjeller mellom de to verdensregionene. Videre kritiserer han tidligere studier for å operere med lite hensiktsmessige analyseenheter. Dagens nasjonalstater er lite egnet som studieobjekt i økonomisk historie fra tidligere perioder, hevder Pomeranz. I tråd med dette har hans egen studie et regionalt fokus. Han mener å vise at det fantes betydelige likheter mellom de mest velstående regionene i Europa og Kina fram til omkring 1800, når det gjelder sentrale indikatorer for økonomisk utvikling som forventet levealder, inntekt og press på ressursene. I følge Pomeranz kommer dette spesielt klart til syne, hvis en sammenligner England med den nederste delen av Yang-tse-deltaet. De mest velstående regionene i Kina på 1700-tallet var videre minst like ”kapitalistiske” som sine vesteuropeiske motstykker på samme tidspunkt, i den forstand at markedene for kapital, jord og arbeidskraft var relativt frie begge steder. Pomeranz hevder også at alle de mest utviklede områdene regionene på tvers av den eurasiske landmassen var kjennetegnet av de samme økologiske begrensningene rundt 1750, som bare delvis kunne løses gjennom handel med andre deler av den gamle verden. Kort fortalt hevder han at de ekspanderende økonomiene i Europa var i ferd med å møte veggen. Pomeranz fremhever at England, og senere resten av Vest-Europa, bare kunne unnslippe disse problemene ved hjelp av ressurser fra den nye verden og overgangen til bruk av fossilt brennstoff i produksjonen. I følge Pomeranz er altså velstandskløften mellom vesterlandene og Kina som helhet, det han kaller for The Great Divergence, et fenomen som oppstod i løpet av 1800-tallet, i forbindelse med industrikapitalismens spredning fra Storbritannia til Vest-Europa og de hvite settlerkoloniene. Kløftdannelsen forklarer han, noe enkelt sagt, ved å vise til det han kaller for ”gunstige globale konjunkturer” og ”tilfeldige lykketreff”. Han skriver blant annet at europeernes ”oppdagelse” og erobring av Amerika – og dermed deres mulighet til å dra nytte av kontinentets ressurser – kan beskrives som en gunstig global konjunktur. Erobringen var kun mulig ettersom befolkningen på kontinentet ikke tålte møtet med den gamle verdens sykdommer, skriver Pomeranz. Dette var leit for indianerne, men desto mer heldig, sett fra europeernes synspunkt. For Pomeranz er imidlertid det store lykketreffet over alle andre, de britiske kullforekomstene, som i følge ham var en nødvendig betingelse for å sprenge rammene til den såkalte ”avanserte organiske økonomien”, og dermed ha mulighet til å vokse på kapitalintensive, arbeidsbesparende måter. I fraværet av dette ”tilfeldige lykketreffet” og de ”gunstige globale konjunkturene”, mener Pomeranz at Storbritannias økonomiske utvikling, og mer generelt vesterlandenes utvikling på 1800-tallet, ville ha minnet om den stagnasjonen og tilbakegangen som karakteriserte den nedre delen av Yang-tse-deltaet 22Nærmere bestemt skriver han at: ”Europe could have been China […] no place was bound to achieve dramatic and sustained per capita growth.”. 23 Min egen oppfatning, som jeg vil driste meg til å argumentere for i fortsettelsen, er at velstandskløften mellom vesterlandene og Kina ikke bør beskrives som et resultat av gunstige globale konjunkturer og/eller historiske tilfeldigheter. Det er etter mitt skjønn flere empiriske og teoretiske svakheter ved Pomeranz resonnementer generelt, og hans forklaring av den teknologiske utviklingen i Kina og Vest-Europa spesielt. Hvorvidt velstandskløften dermed bør beskrives som et resultat av en særegen europeisk utvikling, vil jeg kommentere i slutten av fremstillingen. 24 The Great Divergence er likevel ikke uten gode poenger. Tvert imot vil jeg hevde at boken har brakt historiefaget langt nærmere en fullgod beskrivelse av den historiske bakgrunnen for fordelingen av verdens materielle ressurser, slik den er i dag. Noen av hans synspunkter er blitt mer eller mindre akseptert av historikere som er opptatt av disse problemstillingene, og han har fått mye ros for sitt arbeide, også fra historikere som konkluderer annerledes. 25 Først og fremst har mange akseptert at de mest velstående delene av Vest-Europa og Kina grovt sett var på samme velstandsnivå før omkring 1800. 26 Videre bidrar boken med en rekke verdifulle teoretiske momenter. Pomeranz argumenterer blant annet overbevisende for at dagens nasjonalstater er lite fruktbare kategorier i globalhistoriske analyser. Og selv om jeg i det følgende vil stille meg kritisk til flere sider ved hans argumentasjon, betyr ikke dette at jeg slutter meg reservasjonsløst til for eksempel David Landes synspunkter. Det er videre viktig å presisere at selv om jeg forkaster en post-moderne tanke om at alle historiske tolkninger er like valide, synes det rimelig å hevde at det aldri vil være mulig å komme fram til enighet om spørsmålet som behandles i det følgende. Temaets høye abstraksjonsnivå gir rom for mange ulike tolkninger og teorier, som alle kan være forenelig med den historiske empirien. Vi står videre overfor et tynt kildemateriale, og har usikker kunnskap om de kausale forbindelsene mellom enkeltfenomener. I tillegg har svarene historikerne kommer fram til, en tendens til å bli en del av dagens polariserte Nord-Sør-debatt. Forskerens posisjon i denne debatten kan utvilsomt bidra til å farge deres svar. 27 Pomeranz beskylder selv Douglass C. North, og andre historikere med troen på det institusjonaliserte markedets betydning for økonomisk utvikling, for å tilpasse seg samtidens dominerende ny-liberalisme. 28 Dette er imidlertid intet holdbart argument mot en historisk fortolkning, å beskylde den for å være ideologisk farget. Gode argumenter bør helst fokusere på empiriske og teoretiske mangler. Likevel er det fristende å spørre seg hvilken ideologi Pomeranz og andre innenfor det ”nye globalhistoriske paradigmet” eventuelt lar seg farge av? Selv holder jeg muligheten åpen for at enkelte lar sin i og for seg berettigede harme over vesterlandenes overgrep og arroganse, i fortid og nåtid, påvirke sine tolkninger. Pomeranz og forklaringen av ulikhetene mellom den teknologiske utviklingen i Kina og vesterlandene 29 I enhver diskusjon av en historikers forklaring av den teknologiske og økonomiske utviklingen på 1700- og 1800tallet, må den industrielle revolusjon spille en fremtredende
Page 2 and 3: Jubileum leder Fortid kommer ut som
Page 4 and 5: Hvilken musikk hørte Christianias
Page 6 and 7: Nytt historiesenter på vestlandet!
Page 8 and 9: ”Det store tivoli” - da filmen
Page 10 and 11: Det nye Christiania Tivoli var ikke
Page 12 and 13: P. A. Munch i historiens og nasjone
Page 14 and 15: Folks Historie, hadde fra 1851 og d
Page 16 and 17: Helsedirektør Karl Evang Til tross
Page 18 and 19: mindre mottagelig for påvirkning f
Page 20 and 21: Politikken karakteriseres altså av
Page 22 and 23: man trengte et ”pusterom” for
Page 24 and 25: lignende skritt. Igjen var behovet
Page 28 and 29: olle. Pomeranz synes å operere med
Page 30 and 31: de politisk aktive borgerne, hevder
Page 32 and 33: Like fullt er det åpenbart at eval
Page 34 and 35: metoder. Mange historikere vegrer s
Page 36 and 37: som kjelde for innsamlingane sine.
Page 38 and 39: Forståinga av ære for ein bonde o
Page 40 and 41: Sandnes, Jørn. (1990): Kniven, øl
Page 42 and 43: i. Den enkeltes kulturskapende virk
Page 44 and 45: Den reflekterte, nye bevisstheten b
Page 46 and 47: AMERIKA artikler 7
Page 48 and 49: Abortmotstandere artikler 9
Page 50 and 51: Det andre begrepet fra troskapseden
Page 52 and 53: Norskamerikanere før og nå Av Tho
Page 54 and 55: at norsk identitet i dag kun er ove
Page 56 and 57: norskamerikanere, men snarere avtok
Page 58 and 59: Er Johnny Cash ”det andre Amerika
Page 60 and 61: Plakaten viser hvordan det andre Am
Page 62 and 63: Verdensanskuelsen som er preget av
Page 64 and 65: artikler 65
Page 66 and 67: artikler 67
Page 68 and 69: fullstendig ubegrunnet, ettersom ma
Page 70 and 71: for å bryte sammen. Forventninger
Page 72 and 73: into a vision of who we are as a pe
Page 74 and 75: Det reflekterer snarere generelle h
Page 76 and 77:
litt brukt som et symbol for den kr
Page 78 and 79:
Nebraska albumet fra 1982. Da den b
Page 80 and 81:
gjør at den klassiske realistiske
Page 82 and 83:
Dynamikken til disse fanget opp de
Page 84 and 85:
artikler 85
Page 86 and 87:
triumf, men skeptikerne, og særlig
Page 88 and 89:
urde brukes mot et japansk militær
Page 90 and 91:
“Scoop Jackson’s Liberal Intern
Page 92 and 93:
Stipendiat Jeff Bloodworth artikler
Page 94 and 95:
Johannitterne - en ridderorden i no
Page 96 and 97:
som apostelen Peters etterfølger s
Page 98 and 99:
”Sin egen herre” - ugifte kvinn
Page 100 and 101:
Om innføringen av lik arv Fram til
Page 102 and 103:
Jacobsen som hadde innsatt henne so
Page 104 and 105:
29. I Danmark var imidlertid ulik a
Page 106 and 107:
åpent 4 . Jeg ønsker imidlertid i
Page 108 and 109:
nedgang i lønna uten videre, noe s
Page 110 and 111:
til politikerne som skal legge opp
Page 112 and 113:
neskerettighetsaktivister og katols
Page 114 and 115:
for Fenastras og samarbeidsorganisa
Page 116 and 117:
Havbunnens rikdommer - Norges rolle
Page 118 and 119:
kompromisset skulle kyststatene bet
Page 120 and 121:
Krise i aust, krise i vest? Den dem
Page 122 and 123:
med kvarandre ved å finna talet p
Page 124 and 125:
eller mindre grad, og i underkant a
Page 126 and 127:
Fjelberg direkte skriv at ”Her er
Page 128 and 129:
VEDLEGG 2: Tal frå Dei 43 - UKrise
Page 130 and 131:
KYSTPRESTEGJELD FRÅ FOSEN TIL SUNN
Page 132 and 133:
fall på et kognitivt plan stå ste
Page 134 and 135:
fra kildene ”Mennesket og maskine
Page 136 and 137:
Antikvariatet Kolonitiden og mennes
Page 138 and 139:
Ekteskapet - den økonomiske grunne
Page 140 and 141:
som for eksempel Guds inkarnasjon i
Page 142 and 143:
Debatt Kommentar til Per Kristian S
Page 144 and 145:
artikler 1 5
show all

Leder - Fortid

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?