Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
fortid nr / 2005<br />
2<br />
hadde sett for seg at et godt forhold til amerikanerne var mulig<br />
også etter krigen, men behovet for å kunne kontrollere statene i<br />
periferien av Sovjetunionen veide tyngre. Selv om den marxistleninistiske<br />
ideologien kan sies å ha ligget i bunn, var det først<br />
og fremst sikkerhetsbehovet som gjorde sovjetiseringen av Øst-<br />
Europa nødvendig. Det var ingen proletariatets revolusjon<br />
som hadde satt inn de nye kommunistiske regimene, men<br />
Den røde armé. Begrunnelsen var langt på vei å bygge opp<br />
et forsvar mot de gjentatte invasjonene som hadde rammet<br />
Russland og Sovjetunionen fra vest. Gjennom opprettelsen av<br />
kommunistregimer, skulle man sikre at disse landene trofast<br />
rettet seg mot Moskva. Manglende sovjetiske støtte til det<br />
kommunistiske opprøret i Hellas viser dessuten at man ikke<br />
så det som bryet verdt å risikere noen ideologisk begrunnet<br />
konfrontasjon med vesten over et land uten betydning for<br />
sovjetisk sikkerhet. 15<br />
At ideologiens rolle var underordnet de utenrikspolitiske<br />
realiteter også etter Den andre verdenskrig blir tydeliggjort<br />
ytterligere om man ser på sovjetisk politikk i forhold til<br />
Kina og Nord-Korea. Så lenge man tvilte på de kinesiske<br />
kommunistenes evne til å vinne makten i Kina, var man heller<br />
ikke spesielt interessert i å gi dem støtte i særlig stor grad. Det<br />
ble sett på som like viktig å holde seg inne med Guomindanglederen<br />
Chiang Kai-shek, som man forventet ville gå seirende ut<br />
av maktkampen i Kina. 16 Hva Nord-Korea angikk, trodde aldri<br />
Stalin at amerikanerne ville gripe inn om man gikk til invasjon<br />
av Sør-Korea. Selv om man støttet opp om nord-koreanerne<br />
materielt, var det aldri snakk om noen militær deltakelse i<br />
konflikten. I utgangspunktet hadde dessuten Stalin vært svært<br />
skeptisk til å gi nord-koreanerne sin støtte til en gjenforening<br />
av landet på kommunistiske vilkår gjennom invasjon av Sør-<br />
Korea. 17<br />
Disse eksemplene er på mange måter illustrerende for<br />
Stalins utenrikspolitikk. Der hvor han kunne høste<br />
ideologiske gevinster, gjorde han det, men ideologien var<br />
ikke styrende for han. Konfrontasjonslinjen med USA kan<br />
vel så mye sies å ha bunnet i det faktum at amerikanerne<br />
ikke var villig til å gi Stalin de konsesjoner han ønsket. Den<br />
hardhendte sovjetiseringen av Øst-Europa stod i kontrast til<br />
amerikanernes kjepphester, frihandel og demokrati, som igjen<br />
stod i motsetning til Stalins ønske om full kontroll med de<br />
østeuropeiske bufferstater.<br />
Med Stalins død og Khrustsjovs fremvekst som<br />
kommunistpartiets dominerende skikkelse fikk ideologiens<br />
betydning for sovjetisk utenrikspolitikk et midlertidig<br />
oppsving. De europeiske koloniveldenes oppløsning åpnet<br />
for muligheten til å spre sovjetisk innflytelse til nye stater.<br />
Kort tid etter at han hadde befestet sin posisjon i partiet, viste<br />
Khrustsjov sin ideologiske orientering gjennom stor raushet<br />
overfor sine kinesiske kamerater. 18 Med Khrustsjovs oppgjør<br />
med Stalin på den 20. partikongress i 1956, slakket man<br />
dessuten på tøylene overfor landene i Øst-Europa. Forskjellige<br />
veier til sosialisme var mulig. Støtten til Cuba fra slutten av 50tallet<br />
av, viste verden at Sovjetunionen var villig til å støtte opp<br />
om sosialistiske regimer langt utenfor egen interessesfære.<br />
At Khrustsjovs offensive nytenkning ikke ble vedvarende,<br />
skyltes en rekke hendelser. Oppstanden i Ungarn og Polen<br />
ble brutalt slått ned, og markerte begynnelsen på slutten<br />
hva separate veier til sosialisme angikk. Man fryktet for at<br />
Østblokken skulle falle sammen om man lot liberaliseringen gå<br />
for langt. I tillegg ble forholdet til Kina gradvis forverret, blant<br />
annet fordi Beijing var i opposisjon til Khrustsjovs tese om<br />
fredelig sameksistens med de kapitalistiske land. Generelt hadde<br />
kinesernes kritikk av Moskva blitt mer høylytt. Det lovende<br />
forholdet til Cuba ble dessuten svekket av at Khrustsjov måtte<br />
krype til korset og fjerne mellomdistanserakettene fra øya i<br />
kjølvannet av Cuba-krisen i 1962. 19<br />
Etter at ideologien tilsynelatende hadde fått et oppsving med<br />
Khrustsjov, ble også han etter hvert nødt til å forholde seg til<br />
de utenrikspolitiske realiteter. Hans modifikasjon av marxistleninistisk<br />
ideologi, tanken om at fredelig sameksistens med<br />
USA og den kapitalistiske verden for øvrig var mulig, var ikke<br />
ny. Forskjellen var at Khrustsjov mente dette kunne gjøres<br />
permanent.<br />
Avspenning i forholdet til USA forsatte også inn i Bresjneværaen.<br />
Fra slutten av 1960-tallet så man dessuten en tilnærming<br />
til Vest-Tyskland som tidligere ikke hadde vært mulig.<br />
Amerikanske og sovjetiske ledere på toppnivå møttes dessuten<br />
stadig oftere. 20 Sovjetunionen hadde utvilsomt mye å vinne på<br />
avspenning med USA. Det faktum at man lå langt etter vesten<br />
teknologisk, og at den sovjetiske økonomien fra 1960-tallet av<br />
viste tegn til å stagnere, gjorde handel med vesten til en lukrativ<br />
mulighet for Moskva.<br />
Likevel er det utviklingen i politikken overfor de østeuropeiske<br />
stater som er mest illustrerende for ideologiens fallitt i sovjetisk<br />
utenrikspolitikk. Oppstandene i Tsjekkoslovakia i 1968 ble<br />
brutalt knust, mens drøyt 20 år senere erklærte Gorbatsjov at<br />
Den røde hær ikke ville gripe inn for å redde de østeuropeiske<br />
regimer. Hva hadde skjedd? Med Praha-våren i 1968 var det<br />
fremdeles i Sovjetunionens interesse å opprettholde imperiet i<br />
Øst-Europa. Man fryktet at om en av de kommunistiske stater<br />
falt fra, ville flere følge etter. Frykten for at begivenhetene<br />
ville komme ut av kontroll var reell. Resultatet ble Bresjnevdoktrinen,<br />
retten til et sosialistisk land å intervenere i et annet<br />
sosialistisk lands indre affærer, om dets styresett var truet<br />
innen- eller utenfra. Invasjonen av Afghanistan kan forstås i<br />
forlengelsen av dette. Man var i utgangspunktet ikke rede til å<br />
gripe inn for å støtte opp om det sosialistiske regimet i Kabul.<br />
Først når dette regimet grunnet manglende støtte fra Moskva<br />
lente seg mot Washington, ble det satt fart i invasjonsplanene. 21<br />
Amerikansk nærvær i Afghanistan ville medført en geopolitisk<br />
og strategisk katastrofe for Sovjetunionen. Det var med andre<br />
ord ikke behovet for å støtte opp om et kommunistisk regime<br />
som var utslagsgivende, men frykten for styrket amerikansk<br />
nærvær i periferien av Sovjetunionen.<br />
Utviklingen fra 1968 til Solidaritetskrisen i 1980 er slående.<br />
Det faktum at man i Politbyrået var villige til å la den polske<br />
befolkning velge sin egen vei, kan virke overraskende. Likevel,<br />
en invasjon var ikke i Sovjetunionens egeninteresse denne<br />
gangen. Invasjonen av Afghanistan hadde svekket Moskvas<br />
internasjonale prestisje sterkt, og den sterke motstanden man<br />
hadde møtt, hadde nok også høynet terskelen for å gå til
Change language