Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
fortid nr / 2005<br />
1 8<br />
Også bibliografien har<br />
en historie<br />
Alle som arbeider med historie har<br />
et forhold til bibliografier; det være<br />
seg store nasjonalbibliografier eller<br />
forfatterleksika, emnesbibliografier,<br />
bibliografier over enkelte forfatterskap,<br />
litteraturlister, eller andre former for<br />
bibliografiske opplysninger. Arbeider<br />
man i tillegg med eldre norsk historie,<br />
er det hovedsakelig den eldre danske<br />
bibliografiske litteraturen man må<br />
vende seg til. Det er vanskelig å komme<br />
utenom forfatterleksika som Worms,<br />
Kraft og Nyerups eller Erslews, samt<br />
det monumentale men forvirrende<br />
Bibliotheca Danica. Når man arbeider<br />
mye med denne typen kilder, er det en<br />
stor fordel å ha en viss innsikt i deres<br />
styrker og svakheter; deres plan og tilblivelseshistorie.<br />
I 2003 utgav Svend Bruhns en revidert<br />
utgave av sin doktoravhandling<br />
Bibliografiens historie i Danmark: 1700-<br />
og 1800-tallet på Aalborg universitetsforlag.<br />
Avhandlingen er den første som<br />
forsøker å gi en samlet fremstilling av<br />
hvordan bibliografiske opplysninger<br />
er blitt samlet og tilgjengeliggjort<br />
i Danmark. Han tar utgangspunkt<br />
nettopp i de nevnte forfatterleksika<br />
og Bibliotheca Danica, og redegjør såvel<br />
for dem, som for deres opphavsmenn<br />
og tid. I tillegg tar Bruhns for seg en<br />
rekke andre arbeider, tidsskrifter og<br />
ikke minst hvordan noteapparater<br />
er blitt brukt i vitenskapelige verker<br />
gjennom perioden. En annen viktig<br />
del av den bibliografiske litteraturen<br />
er bokhandleres annonser,<br />
auksjonskataloger, inventarer og<br />
lignenede, og derfor diskuterer Bruhns<br />
også bokmarkedet. I forbindelse med<br />
kataloger over offentlige og private<br />
boksamlinger, kommer han dessuten<br />
inn på institusjons- og lærdomshistorie.<br />
Avhandlingen tilbyr i virkeligheten en<br />
annerledes og interessant innfallsvinkel<br />
til dansk – og dermed norsk –<br />
kulturhistorie. Fra dette perspektivet<br />
får en rekke forhold vi idag tar for gitt,<br />
stor betydning for forståelsen av tidens<br />
lærde miljøer.<br />
Det eneste problemet med<br />
Bruhns’ nesten fem hundre sider<br />
lange nybruddsarbeide, er at han<br />
av forståelige årsaker har måttet<br />
begrense fremstillingen til det<br />
egentlige Danmark. Den bibliografiske<br />
aktiviteten som utfoldet seg i Norge<br />
(hovedsakelig i Bergen og Trondhjem)<br />
før adskillelsen er dermed fullstendig<br />
utelatt, likesom man med fordel kunne<br />
tatt for seg Kraft og Langes senere<br />
norske forfatterleksikon i forbindelse<br />
med samme Kraft og Nyerups dansknorske.<br />
Det største problemet er<br />
at Bruhns likevel har dekket så mye<br />
materiale av stor betydning for<br />
norske forhold. Det er tross alt tale<br />
om en dansk-norsk felleslitteratur.<br />
Skulle noen nå ønske å undersøke<br />
bibliografiens historie i Norge, måtte<br />
de enten skrive halvparten av Bruhns’<br />
avhandling om igjen, eller nøye seg med<br />
å utgi et supplement til den. Uansett<br />
bør avhandlingen leses av alle som<br />
beskjeftiger seg med den litteraturen<br />
forfatteren behandler. Boken gir ikke<br />
bare en bedre forståelse av flere verker<br />
man stadig slår opp i; den åpner døren<br />
til en rekke andre kilder, samtidig som<br />
den gir et sjeldent innblikk i datidens<br />
lærde verden.<br />
Av Ernst Bjerke<br />
bokomtaler
Change language