Leder - Fortid

More documents

Recommendations

Info

for å bryte sammen. Forventninger fra det omkringliggende samfunnet om livsvarig trofasthet er fraværende i sangene på denne platen. Springsteen markerte således klar avstand til de ny-konservatives patriarkalske familieideal. Hans verdiliberale ståsted kom imidlertid også til uttrykk på andre måter i løpet av 1990-tallet. Mest omtalt er kanskje hans åpne holdning til lesbiske og homofile. Dette har blant annet kommet til uttrykk i flere intervjuer og gjennom hans bidrag med Streets of Philadelphia til filmen Philadelphia, som har storsamfunnets manglende toleranse overfor homofili og HIV/AIDS som sin hovedtematikk. Fra slutten av 1970-tallet deltok han også på arrangementer som hadde en mer eller mindre liberal profil. Mellom annet deltok han på en konsert mot atomvåpen i 1979, hvor han spilte Roulette, som skildrer en familiefars utrygghet og sinne overfor myndighetene i lys av trusselen de kjernefysiske våpnene representerte i den kalde krigens dager. På samme konsert nektet imidlertid Springsteen å skrive under på et opprop mot atomvåpen. Dette var primært prinsipielt betinget. Det var få som tvilte på hva Springsteen mente om saken. Han spilte tross alt på konserten. Likevel ønsket Springsteen å bevare sin politiske nøytralitet. Han ønsket å være artist, ikke politiker. 25 Det har imidlertid sjelden vært grunn til å tvile på hvor Springsteen har hatt sin politiske tilhørighet, og i 2004 kastet han seg inn i politikken i forbindelse med motstanden mot Irak-krigen og den amerikanske presidentvalgkampen. Springsteen støttet John Kerrys kandidatur i likhet med mange andre størrelser fra musikk- og filmverdenen. Som en av de mest kjente artistene i USA ble han dermed for alvor en del av kulturkampens skittkasting. Springsteen opptrådte i den forbindelse stadig oftere som badguy i en av de nykonservatives favoritthistorier: den om den verdensfjerne østkystelitisten som ikke forstår seg på vanlige folk. I dag kan en således finne konservativt orienterte nettsider hvor Springsteen blir fremstilt som en ketsjupblødende, kaffelattédrikkende, rikmannsliberaler, som ikke forstår seg på verdiene til folk flest. 17 Denne karikerte fremstillingen medfører åpenbart en del riktighet, endog på et trivielt nivå. Springsteen er selvfølgelig både rik og liberal, til og med mange milliardær og lyserød, men å si at han er elitistisk eller mangler kontakt med vanlige menneskers hverdag synes i beste fall å være misvisende påstander. Han er i alle tilfelle verken mer elitistisk eller verdensfjern enn sine ny-konservative meningsmotstandere. Springsteen er imidlertid også en representant for det ”andre Amerika” på en annen, og kanskje mer interessant måte. Det er hans interesse og omtanke for de fattigste og mest desperate menneskene i det amerikanske samfunnet, jeg her tenker på. Springsteen har selv arbeiderbakgrunn – moren jobbet som sekretær, faren var vekselvis arbeidsledig, fabrikkarbeider, bussjåfør og nattevakt – og skriver ofte ut i fra arbeidernes eller de underprivilegertes perspektiv. Dermed går tankene også til det den amerikanske sosialdemokraten Michael Harrington (1928-1989) på 1960-tallet kalte for The Other America. I boken The Other America: Poverty in the United States (1962) – som hadde en noe uklar, men like fullt reell innflytelse på Kennedyadminstrasjonen og Lyndon B. Johnsons krig mot fattigdom på 1960-tallet – vender Harrington blikket mot taperne i et samfunn som ellers preges av økende materiell velstand. 26 Det artikler er nettopp det samme Springsteen gjør i mange av sine sanger. Spesielt gjelder dette for plater som Nebraska (1982), Born in the USA (1984) og The Ghost of Tom Joad (1995), men det er allerede synlig i enkelte sanger på dobbeltalbumet The River fra 1980. Gjennom veldedighetskonserter og pengebidrag har han også vist sin støtte til de underprivilegerte gruppene i det amerikanske samfunnet, inkludert grupper som afroamerikanere og spansktalende, som i liten grad har kjøpt hans plater eller frekventert hans konserter. På Nebraska-turneen på begynnelsen av 1980-tallet donerte han videre penger til arbeidsledige, vietnamveteraner og andre verdige trengende. Springsteen, som selv kommer fra den amerikanske industriens opprinnelige kjerneområde, har også vært engasjert i arbeidet for å stagge globaliseringsprosessenes ødeleggende konsekvenser for amerikansk industrisysselsetting, blant annet gjennom å bidra til en mislykket aksjon for å hindre en fabrikknedleggelse i hjembyen Freehold, New Jersey. 27 Globaliseringens menneskelige konsekvenser har også vært et tema i hans tekster. Det er spesielt platen The Ghost of Tom Joad fra 1995 jeg her sikter til. Det kan dermed virke som Springsteen, på grunn av sin befatning med det økonomiske systemets konsekvenser, bryter med min definisjon av det ”andre Amerika”. En må imidlertid legge til at heller ikke Springsteen, verken i sine tekster eller gjennom sin politiske virksomhet, har lansert noen plausible alternativer til globaliseringsprosessenes markedsøkonomiske logikk. Dermed havner han trygt innenfor min forestilling om det ”andre Amerika” også på dette punktet. Jeg vil imidlertid vende tilbake til denne tematikken et annet sted i dette essayet. Endelig kan Springsteen betraktes som en representant for det ”andre Amerika”, som følge av de fenomenene og ikonene han har satt seg selv i forbindelse med. Den sosialistiske visesangeren Woody Guthrie (1912-1967), mannen bak den alternative nasjonalsangen This Land is Your Land, og den nobelprisvinnende forfatteren John Steinbeck (1902-1968), som blant annet skrev om fattige landarbeidere under depresjonen på 1930-tallet i Grapes of Wrath(1939), er bare to av de mest kjente ikonene for den amerikanske venstresiden Springsteen har talt varmt for på ulikt vis. Springsteen, Reagan og kampen om Amerika På tross av denne leflingen med skikkelser som i noen tilfeller har stått svært langt til venstre i det politiske landskapet, forsøkte Reagans ny-konservative, ”første Amerika” å ta Springsteen til inntekt for sitt nasjonalistiske prosjekt på 1980-tallet. Konservative kommentatorer som for eksempel George F. Will hevdet at Springsteens sanger var et uttrykk for det samme nasjonalpatriotiske sinnelaget, som kjennetegnet velgerkoalisjonen bak Reagans seier ved presidentvalget i 1980. 20 I følge Will hadde mennesker fra alle befolkningslag, som hadde sett seg lei på det moralske forfallet og minoritetenes særrettigheter (selvbestemt abort, affirmative action), samt dessillusjonen etter Watergate og Vietnam-krigen, på begynnelsen av 1980-tallet støttet Reagan ut fra en dypfølt lengsel etter nasjonal enhet. Kjempehitten Born in the USA fra 1984, med sin tilhørende musikkvideo som rullet og gikk på MTV, betraktet Will som et særskilt godt eksempel på Springsteens Reagan-nasjonalisme, en nasjonalisme som tidligere nevnt forsøkte å vende Vietnam-krigens skuffelse til en 71
fortid nr / 2005 72 kulturell og militær triumf mot Sovjetunionen. 28 Andre journalister med en konservativ profil fulgte opp Wills lovprisning med sine egne rosende karakteristikker av arbeidersønnen fra New Jersey. Mest kjent er Chicago Tribunes betegnelse av Springsteen som the Rambo of Rock fra 9.august 1985. 29 På midten av 1980-tallet var imidlertid Springsteen en populær skikkelse i alle politikkens leire. Populariteten nådde sitt toppunkt i forbindelse med presidentvalgkampen i 1984, da både den ny-konservative Reagan og den liberale Mondale påkalte hans navn og brukte Born in the USA under mange av sine valgkamparrangementer. Det ”første” og det ”andre Amerika” utkjempet dermed en kamp om Springsteen, og det de mente han representerte i denne perioden. Dette hang utvilsomt sammen med at han i 1984, etter utgivelsen av albumet Born in the USA, opplevde et kommersielt høydepunkt i karrieren. Men dette er på ingen måte hele historien. Springsteen hadde også andre trekk som gjorde han til attraktiv politisk kapital, ikke minst for Reagan og hans ny-konservative støttespillere. Aller viktigst var antagelig at Springsteen med letthet kunne fremstilles som et eksempel på en virkeliggjøring av The American Dream. Arbeidersønnen fra Freehold, New Jersey, hadde kjempet seg opp fra vanskelige kår og blitt en av USAs mest kjente artister. Til forskjell fra andre som hadde opplevd noe av det samme, deriblant den aller største i kommersiell forstand, Michael Jackson, synes det heller ikke som suksessen hadde gått ham til hodet. Det fantes ikke noe oksygenkabinett eller lignende eksentriske innslag i historien om Bruce Springsteen. Slik han fremstod i 1984, i slitte olabukser og rutete skjorte, tydet alt på at han hadde beholdt bakkekontakten. Han har da også blitt omtalt som den artisten som i størst grad har blitt identifisert med den jevne mannen i gata i etterkrigstidens USA. 30 Denne masseappellen var selvfølgelig et stort pluss når det gjaldt Springsteens status som politisk kapital. Springsteen hadde videre den fordel at han kunne appellere på tvers av sosioøkonomiske og etniske skiller, som følge av sin mandige allamerikanske fremtoning og sitt italiensk-irske opphav. Et unntak var afro-amerikanerne, hvor han aldri har stått spesielt sterkt. Dette kan imidlertid betraktes som en fordel ut i fra et ny-konservativt ståsted, ettersom en del av arbeiderstemmene som tilfalt Reagan må betraktes som et utslag av misnøye med det som ble ansett som illegitime særrettigheter for minoritetsgrupper. Det er de såkalte Reagan Democrats det her er snakk om. 31 Springsteen var imidlertid på ingen måte komfortabel med å bli knyttet opp mot Reagans triumfalistiske og nasjonalpatriotiske prosjekt. Han brukte derfor scenen som en plattform for å slå tilbake mot Reagan. På midten av 1980-tallet hendte det derfor at Springsteen kunne introdusere en sang ved å spørre publikum ironisk, om de trodde Presidenten likte sangen han var i ferd med å spille. Som regel skjedde dette i forkant av en sang fra Nebraska (1982), ofte Johnny 99, som handler om en arbeidsledig mann som ut av desperasjon begår et drap og blir dømt til 99 år i fengsel. Det kan dermed virke som Springsteen ble provosert til å legge enda mer vekt på de sidene ved USA, som ikke passet inn i Reagan-nasjonalistenes glansbilde. Like fullt har mange i ettertid ment at Springsteen i stor grad har seg selv å takke for den interessen de ny-konservative viste han på 1980-tallet. Enkelte har blant annet påpekt at Born in the USA, både i visuell, tekstlig og musikalsk forstand, etterlater en unødvendig tvetydighet hva angikk Springsteens politiske tilhørighet. Teksten, som skildrer en vietnamveterans hjemkomst fra krigen og de problemene han møter, er riktignok i seg selv langt fra noen triumferende hyllest av USA og den amerikanske krigsinnsatsen. Snarere tvert imot beskriver den et menneske som ingen i samfunnet tilsynelatende har bruk for. Fabrikken han jobbet på tidligere ansetter ikke lenger nye arbeidere osv. Like fullt bidrar musikken og musikkvideoen til å gjøre budskapet i Born in the USA langt mer utydelig. Amerikanske flagg og gjentatte rop av Born in the USA over en patriotisk og fengende rockemelodi gjør sitt til å viske ut det som er sangens opprinnelige budskap. 32 På tross av denne og andre tvetydigheter mener jeg like fullt det er grunn til å holde fast ved forestillingen om Springsteen som en representant for det ”andre Amerika”. På mange måter kan til og med Reagan og Springsteen betraktes som eksponenter for to konkurrerende forståelser av den amerikanske nasjon. Dette er et synspunkt Jim Cullen etter mitt skjønn har argumentert overbevisende for i boken Born in the USA: Bruce Springsteen and the American Tradition. 33 Her omtaler Cullen Springsteen som en moderne representant for den opprinnelige republikanske tradisjonens nasjonsoppfatning, en forståelse av nasjonen han sporer tilbake til kjente skikkelser fra amerikansk historie som Thomas Jefferson, Abraham Lincoln, Walt Whitman, John Steinbeck, Woody Guthrie, Martin Luther King Jr. og mange flere. Hovedpoenget til Cullen er at Springsteen har formidlet en romslig, inkluderende og egalitær forståelse av den amerikanske nasjon. I motsetning til Reagan-nasjonalismen har alle etniske grupper, seksuelle legninger og sosioøkonomiske grupper en plass innenfor denne nasjonsoppfatningens grenser. Denne forståelsen av nasjonen innebærer videre ikke kun en forestilling om sjanselikhet, men også en oppfatning om at det både finnes moralsk og instrumentell verdi i å holde fast ved en relativt egalitær fordeling av de økonomiske godene i samfunnet. Det sistnevnte, som selvfølgelig er en fremmed tanke for de nykonservatives big business-inspirerte tankegang, har Springsteen blant annet vist gjennom å fremføre Woody Guthries alternative nasjonalsang, This Land is Your Land, ved flerfoldige anledninger. Hovedbudskapet i sangen er at USA tilhører alle amerikanere, ikke kun de mest velstående befolkningslagene. Om denne egalitære nasjonsoppfatningen er så vidt radikal at den bryter med min egen forståelse av det ”andre Amerika”, er en interessant problemstilling som jeg ikke har mulighet til å forfølge videre i denne sammenheng. Det synes videre klart at Springsteen også skiller seg markant fra Reagan-nasjonalismen på andre punkter. En av de viktigste har jeg allerede vært inne på: hans fiendtlighet overfor den selvtilfredse nasjonalpatriotismen som fornektet det militære og moralske nederlaget Vietnam-krigen innebar. I forbindelse med en positiv vurdering av den ellers mye kritiserte sangen Born in the USA har historikeren Casey Blake sammenfattet dette sentrale aspektet ved Springsteens nasjonsoppfatning på følgende vis: ”[...] Born in the USA should be seen as an attempt to force a triumphalist culture to acknowledge the hurt and defeat of the Vietnam war and to open up a space where both failure and history could be confronted and integrated
Page 2 and 3:
Jubileum leder Fortid kommer ut som
Page 4 and 5:
Hvilken musikk hørte Christianias
Page 6 and 7:
Nytt historiesenter på vestlandet!
Page 8 and 9:
”Det store tivoli” - da filmen
Page 10 and 11:
Det nye Christiania Tivoli var ikke
Page 12 and 13:
P. A. Munch i historiens og nasjone
Page 14 and 15:
Folks Historie, hadde fra 1851 og d
Page 16 and 17:
Helsedirektør Karl Evang Til tross
Page 18 and 19:
mindre mottagelig for påvirkning f
Page 20 and 21: Politikken karakteriseres altså av
Page 22 and 23: man trengte et ”pusterom” for
Page 24 and 25: lignende skritt. Igjen var behovet
Page 26 and 27: de siste årene inn i to hovedposis
Page 28 and 29: olle. Pomeranz synes å operere med
Page 30 and 31: de politisk aktive borgerne, hevder
Page 32 and 33: Like fullt er det åpenbart at eval
Page 34 and 35: metoder. Mange historikere vegrer s
Page 36 and 37: som kjelde for innsamlingane sine.
Page 38 and 39: Forståinga av ære for ein bonde o
Page 40 and 41: Sandnes, Jørn. (1990): Kniven, øl
Page 42 and 43: i. Den enkeltes kulturskapende virk
Page 44 and 45: Den reflekterte, nye bevisstheten b
Page 46 and 47: AMERIKA artikler 7
Page 48 and 49: Abortmotstandere artikler 9
Page 50 and 51: Det andre begrepet fra troskapseden
Page 52 and 53: Norskamerikanere før og nå Av Tho
Page 54 and 55: at norsk identitet i dag kun er ove
Page 56 and 57: norskamerikanere, men snarere avtok
Page 58 and 59: Er Johnny Cash ”det andre Amerika
Page 60 and 61: Plakaten viser hvordan det andre Am
Page 62 and 63: Verdensanskuelsen som er preget av
Page 64 and 65: artikler 65
Page 68 and 69: fullstendig ubegrunnet, ettersom ma
Page 72 and 73: into a vision of who we are as a pe
Page 74 and 75: Det reflekterer snarere generelle h
Page 76 and 77: litt brukt som et symbol for den kr
Page 78 and 79: Nebraska albumet fra 1982. Da den b
Page 80 and 81: gjør at den klassiske realistiske
Page 82 and 83: Dynamikken til disse fanget opp de
Page 86 and 87: triumf, men skeptikerne, og særlig
Page 88 and 89: urde brukes mot et japansk militær
Page 90 and 91: “Scoop Jackson’s Liberal Intern
Page 92 and 93: Stipendiat Jeff Bloodworth artikler
Page 94 and 95: Johannitterne - en ridderorden i no
Page 96 and 97: som apostelen Peters etterfølger s
Page 98 and 99: ”Sin egen herre” - ugifte kvinn
Page 100 and 101: Om innføringen av lik arv Fram til
Page 102 and 103: Jacobsen som hadde innsatt henne so
Page 104 and 105: 29. I Danmark var imidlertid ulik a
Page 106 and 107: åpent 4 . Jeg ønsker imidlertid i
Page 108 and 109: nedgang i lønna uten videre, noe s
Page 110 and 111: til politikerne som skal legge opp
Page 112 and 113: neskerettighetsaktivister og katols
Page 114 and 115: for Fenastras og samarbeidsorganisa
Page 116 and 117: Havbunnens rikdommer - Norges rolle
Page 118 and 119: kompromisset skulle kyststatene bet
Page 120 and 121:
Krise i aust, krise i vest? Den dem
Page 122 and 123:
med kvarandre ved å finna talet p
Page 124 and 125:
eller mindre grad, og i underkant a
Page 126 and 127:
Fjelberg direkte skriv at ”Her er
Page 128 and 129:
VEDLEGG 2: Tal frå Dei 43 - UKrise
Page 130 and 131:
KYSTPRESTEGJELD FRÅ FOSEN TIL SUNN
Page 132 and 133:
fall på et kognitivt plan stå ste
Page 134 and 135:
fra kildene ”Mennesket og maskine
Page 136 and 137:
Antikvariatet Kolonitiden og mennes
Page 138 and 139:
Ekteskapet - den økonomiske grunne
Page 140 and 141:
som for eksempel Guds inkarnasjon i
Page 142 and 143:
Debatt Kommentar til Per Kristian S
Page 144 and 145:
artikler 1 5
show all

Leder - Fortid

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?