You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
fortid nr / 2005<br />
112<br />
Faglig samarbeid i skuddlinjen:<br />
LOs støtte til fagbevegelsen i El Salvador<br />
I løpet av ti år ga LO over tjue millioner kroner til El Salvadors største fagorganisasjon. Dette var hjelp<br />
til en sterkt undertrykt, sivil organisasjon som kjempet for elementære faglige rettigheter som retten til å<br />
organisere seg. Myndighetene møtte arbeidet med arrestasjoner, tortur og drap av medlemmer og tillitsvalgte.<br />
Situasjonen var på sitt mest brutale i årene før utbruddet av borgerkrigen i 1981. Det tydeligste eksempelet på<br />
motarbeidelsen av faglig virksomhet var bombeangrepet i 1989 som ødela fagorganisasjonens forsamlingshus<br />
og tok livet av generalsekretæren og flere i ledelsen. Huset var gitt i gave fra LO.<br />
Av Rita Stensrud<br />
Det finnes ingen sekundærlitteratur om samarbeidet mellom<br />
norsk og salvadoransk fagbevegelse. Generelt eksisterer det<br />
kun to forskningsarbeider som omhandler LOs internasjonale<br />
virksomhet. Et bidrag er av tidligere bistandsminister, Vesla<br />
Vetlesen om LO og kampen mot apartheid. Det andre bidraget<br />
er hovedfagsarbeidet til Øystein Jackowitz Rovde om LOs<br />
engasjement i Midt-Østen, I solidaritetens navn.<br />
Denne artikkelen bygger på min masteroppgave i historie. På<br />
grunn av den svært begrensede sekundærlitteraturen på området<br />
var det en hovedmålsetting å dokumentere hendelsesforløpet<br />
til LOs engasjement i El Salvador. Dokumentasjonen er<br />
først og fremst grunnlagt på LOs arkiver og intervjuer med<br />
aktører i Norge og El Salvador. Med utgangspunkt i hvordan<br />
samarbeidet foregikk har jeg gått inn for å analysere LOs<br />
hensikter med arbeidet og effektene støtten fikk i El Salvador.<br />
Jeg vil først gi et lite innblikk i den salvadoranske situasjonen<br />
som fanget LOs oppmerksomhet. Videre beskrives hvordan<br />
norsk fagbevegelse kunne være i stand til å hjelpe en<br />
salvadoransk fagorganisasjon. Avslutningsvis trekker jeg frem<br />
hensikter LO hadde med samarbeidet og vurderer om arbeidet<br />
fikk hensiktsmessige følger.<br />
Undertrykkelse i El Salvador<br />
Informasjonen som LO fikk om El Salvador på 1970-tallet,<br />
fortalte om en sterkt undertrykt befolkning. Omtrent<br />
halvparten av befolkningen levde i ekstrem fattigdom,<br />
det vil si at de ikke klarte å dekke minimumsbehovet for<br />
ernæring. 1 Landets ressurser var sentrert om en landeierelite<br />
innen kaffeindustrien. De ekstreme økonomiske<br />
forskjellene var økende blant annet på grunn av en stadig<br />
skjevere landfordeling. Det eksisterte ikke demokratiske valg.<br />
Myndighetene hadde siden selvstendigheten fra spanjolene<br />
på 1800-tallet med svært få unntak bestått av diktatoriske<br />
militærjuntaer. På 1970-tallet foregikk en bevisstgjøring i den<br />
salvadoranske befolkningen. Det kom politiske ideer fra både<br />
Cuba og Nicaragua. Samtidig gikk en radikal, katolsk kirke, i<br />
El Salvador på lik linje som ellers i Latin-Amerika, i spissen for<br />
å bedre levestandarden til den fattige befolkningen.<br />
Den forverrede økonomiske situasjonen og nye politiske ideer<br />
førte til en mobilisering av befolkningen, i første rekke i form<br />
av faglig og politisk organisering. Myndighetene slo ned all slik<br />
opposisjonell virksomhet. I flere tilfeller skjøt nasjonalgarden<br />
og politiet på demonstrerende folkemasser. Det mest kjente<br />
eksempelet er fra 1980 da 200 000 mennesker marsjerte<br />
gjennom hovedstaden i protest mot undertrykkelsen. Politiet<br />
forsøkte å stanse protestene med makt. Resultatet ble 50 drepte<br />
og flere hundre sårede demonstranter. Samme år bortførte<br />
såkalte dødsskvadroner ledelsen for den største opposisjonelle<br />
politiske organisasjonen. Dette skapte massive reaksjoner<br />
i El Salvador og protester fra utenlandske organisasjoner<br />
og myndigheter. <strong>Leder</strong>ne ble senere funnet torturert og<br />
drept. 2 Dødsskvadronene var beryktet for slik virksomhet.<br />
Fagbevegelsen og den politiske opposisjonen hevdet at<br />
dødsskvadronene samarbeidet med fraksjoner i militæret og<br />
representanter for myndighetene. Slike forbindelser avslørte<br />
FNs sannhetskommisjon i 1993. 3 Samme året som de politiske<br />
lederne ble drept, dannet grupperinger i befolkningen en<br />
militær frigjøringsbevegelse, Frente Farabundo Martí para la<br />
Liberación Nacional (FMLN). Det var denne geriljaorganisasjonen<br />
som gikk til krig mot myndighetene i januar 1981.<br />
Menneskerettighetsorganisasjoner i El Salvador registrerte at<br />
omtrent 1000 sivile hver måned måtte bøte med livet i årene<br />
forut for borgerkrigen. Årsaken var som regel standpunkt eller<br />
deltakelse i aktiviteter som myndighetene ikke aksepterte.<br />
Forfølgelsene gikk ut over blant annet fagorganiserte, men-