Leder - Fortid

fortid nr / 2005
68
“I keep hearing on TV that this ‘globalization” is good for Americans. I don’t know why
they think they know that, because nobody ever tried it before, but that’s what they keep
telling us. All I know is, it ain’t particularly good for you if you live in Alleghany County,
North Carolina. We lost three factories to Mexico […] That’s Mexico three, Alleghany
County, one”. 1
”Rock and roll practice is a form of resistance for generations with no faith in
revolution”. 2
”Rock and roll is an insiders art which functions to position its fans as outsiders”. 3
Bruce Springsteen 197 -2005:
Det ”andre Amerikas post-industrielle” ansikt
Dette essayet kaster et kort blikk på fenomenet Bruce Springsteen, hans politiske virksomhet og hans tekster.
Hovedargumentet i fremstillingen er at Springsteen er en god inngang til vesentlige sider ved den amerikanske
opposisjonen til ny-konservatismen fra og med begynnelsen av 1970-tallet; en opposisjon jeg her velger å kalle
for det ”andre Amerika”. 4
Av Jardar Sørvoll
I løpet av Bruce Springsteens karriere som plateartist (1973-
2005), har USA gjennomgått omfattende endringer på
mange samfunnsområder. Springsteen, som allment regnes
for å være en av populærmusikkens beste kronikører av det
amerikanske samfunnet, har utvilsomt latt seg prege av
disse endringstrekkene. Dette gjelder kanskje spesielt for
den ”modne Springsteen”, grovt sett fra og med utgivelsen
av Nebraska i 1982. Den artisten vi møter da, er etter mitt
skjønn en interessant representant for det ”andre Amerika”; her
definert som den liberale opposisjonen til ny-konservatismen
vi forbinder med Reagan og Bush. Han viser oss blant annet
det ”andre Amerikas” individualisme, nasjonale sinnelag,
begrensningene ved dets radikalisme, og dets avmaktsfølelse
og mangel på alternativer i møte med globaliseringsprosessenes
markedsøkonomiske logikk. I tillegg gir en analyse av
mannen fra Freehold, New Jersey, etter min oppfatning et
sjeldent godt innblikk i rockemusikkens innerste vesen, så
vel som til dens funksjon i det amerikanske samfunnet etter
andre verdenskrig. Et annet poeng som synes verdt å nevne er
at amerikanere flest antagelig får sitt bilde av hva Amerika er,
har vært og kan bli, i stor grad formet av hvilke fortellinger som
møter dem i populærkulturen. Et studium av et av de største
populærkulturelle fenomenene de siste tretti årene kan slik sett
være minst like verdifullt som for eksempel en analyse av en
profesjonell historiker eller forfatter, som de fleste ikke har hørt
om, langt mindre lest, hvis en ønsker en bedre forståelse av det
”andre Amerika”.
I begynnelsen av denne fremstillingen vil jeg kort skissere
noen av de mest sentrale utviklingstrekkene i det amerikanske
samfunnet i perioden 1973-2005. Deretter vil jeg relatere disse
endringene til Springsteen, og det jeg kaller for det ”andre
Amerika”. 5
Fra ”industrisamfunn” til hva slags samfunn?
Arbeidslivet har gjennomgått omfattende forandringer. I 1970
var 35 prosent av den samlede sysselsettingen i industrisektoren,
i 1990 hadde andelen som arbeidet med ”tradisjonell”
vareproduksjon, sunket til omlag 20 prosent. På samme tid
økte den samlede sysselsettingen i tjenestesektoren fra 57 til
72 prosent. 6 Denne forflyttningen fra industri- til tjenesteproduksjon
har fortsatt fram til i dag. På bakgrunn av arbeids-
og produksjonssfærens sentrale rolle for andre samfunnsfelter,
har mange kommentatorer ment å kunne se en overgang
fra ”industrisamfunn” til et ”postindustrielt samfunn”, eller
eventuelt et skifte fra ”industrisamfunn” til ”informasjonssamfunn”.
Enkelte samfunnsvitere, som gjerne kan knyttes
til høyresiden i politikken, har lovprist denne utviklingen.
Disse kontrasterer tjeneste- og informasjonssektoren, med sin
påståtte vektlegging av kunnskapen til den autonome arbeider,
opp mot industrisamfunnets monotone og uselvstendige slit.
Videre mener de at det ”post-industrielle” informasjonssamfunnet
på sikt vil innebære en helt ny tidsalder i menneskehetens
historie; en realisering av en utopi om ”frihetens rike”, hvor
ekte demokrati, velstand og fred mellom nasjoner råder.
De fleste vil nok imidlertid hevde at denne optimismen er