Leder - Fortid

More documents

Recommendations

Info

som apostelen Peters etterfølger satt med nøklene til himmelen, og Kirken hadde derfor mulighet og myndighet til å sikre menneskenes frelse. Men det skjedde en endring i oppfattelsen av hva som kunne gi frelse i senmiddelalderen. I motsetning til tidlig og høymiddelalderen ble rollen den individuelle frelsen spilte, langt sterkere. Det ble nå opp til hvert enkelt menneske å sikre sin sjels frelse – i motsetning til tidligere hvor man anså den kollektive frelsen som viktigst. I klostrene hadde man alltid “produsert” åndelige meritter – munkene gjorde gjennom sine daglige tidebønner. Ved å be for menneskeheten kom menneskene til gode. Men den mer individualiserte religionsutøvelsen i senmiddelalderen førte til at man, i tillegg til å sette sin lit til munkene og geistligheten generelt, også kjøpte seg andre religiøse tjenester. Kjøp av sjelemesser eller avlatsbrev, eller deltakelse i en religiøs ordens brorskap ble nå en måte for hver enkelt å få del i de åndelige goder som de religiøse ordenene hadde opparbeidet seg – man kunne kjøpe seg del i deres meritter. Det er flere årsaker til at nettopp johannitterordenen hadde potensial til å bli populær blant lekfolk i senmiddelalderen – og da særlig det øvre sosiale sjiktet, adelen. For det første må vi se på orden og hva den sto for. Johannitterordenen var en ridderorden og hadde som sin viktigste oppgave å drive krigføring mot de “vantro” muslimene. I senmiddelalderen var det fremfor alt tyrkerne som var hovedfienden, og fra sitt hovedsete på Rhodos ledet ordenen sin kamp mot tyrkerne. Ordenen hadde også blitt samlet igjen rundt år 1400, etter en lengre tids splittelse under det store Skismaet. Dette gjorde ordenen både styrket innad i Europa og nøt stor anseelse som den siste skansen i øst mot de stadig fremrykkende muslimene. Vi skal ikke undervurdere det “image” og den prestisje orden hadde i Europa i senmiddelalderen. Korstogsidealene som gjennom helt fra slutten av 1000-tallet, hadde vært en viktig del av overklassens kultur hadde ikke forsvunnet med tapet av Det hellige land i 1291. Men de hadde endret karakter og uttrykk i senmiddelalderen. Det var ikke lenger vanlig at adelsmenn selv dro på korstog, men man ønsket like fullt å delta og være en del av den bevegelsen. 14 Å støtte en av ridderordenene, hvor johannitterordenen var den fremste og største, var en ypperlig måte å støtte den “edle” saken korstogene ble ansett å være. Det er i tillegg et interessant element for Norge og Nordens del med hensyn til johannitterordenen. At den fikk en oppblomstring i Norge har en parallell også i Danmark. Her sto ordenen klart sterkest i Norden og tilknytningen til det danske kongehuset hadde vært viktig helt fra 1170-årene. I Norge hadde derimot tilknytningen til kongen vært varierende. På 1400-tallet kan vi se en økt interesse for johannitterne i Norge, men det var nå unionskongene og i særlig grad kongene av oldenburger-dynastiet som støttet opp om johannitterne. 15 At nettopp johannitterordenen ble populær blant konger som Christian I bunner mye i det samme som ble nevnt tidligere – korstogsidealene og kampen mot tyrkerne. Dette var en sak kong Christian var engasjert i. Han var også en konge som benyttet og dyrket de senmiddelalderske ridderidealene i særlig grad. Han fikk selv opprettet en verdslig ridderorden – den senere Elefantordenen og ridderkulturen må ha vært sterk ved hoffet i København. Det er grunn til å tro at også den lokale norske adelen, og særlig i Borgarsysla som var kanskje det artikler område i Norge med mest adel på 1400-tallet, også kan ha blitt påvirket av ridderidealene og innflytelsen fra kongen og hoffet i Danmark. Vi vet at flere av donatorene til Varna, blant annet Agmund Bolt og Kolbjørn Gerst, var sentrale adelsmenn med gode kontakter til Danmark. Ved å gi gaver til et ordenshus som nøt kongen og hoffets gunst kunne man også her i Norge få del i den samme kongens gunst. En orden for Østfold-adelen i senmiddelalderen Etter at johannitterordenen ble etablert i Norge, trolig på slutten av 1100-tallet gjorde den lite av seg de følgende to hundre årene. Derimot fikk den en særegent sen blomstring i forhold til de andre religiøse ordenene som var representert i Norge i middelalderen. Som vi har sett var det i særlig grad adelssjiktet i Borgarsysla, dagens Østfold, som knyttet seg til johannitterne. Dette er de mange gavene, i særlig grad fra 1400-tallet, en klar indikator på. Selv om ordenen også kunne tjene andre deler av befolkningen, slik vi har sett gjennom brorskapsbrevene og rollen hospitalet hadde som valfartsmål, er det adelen som tydeligst gir seg til kjenne i kildene. Det var naturlig at adelsmenn fra Østfold ga gaver til Varna siden det var det nærmeste klosteret. Men det er også interessant å se på den rollen johannitterne hadde som troens forsvarer, og den prestisjen ordenen nøt gjennom denne rolle. Dette kan ha spilt en viktig rolle for de lokale adelsmennene. De kunne ved å gi gaver til johannitterne på Varna knytte seg til en ridderorden, med all dens prestisje, og kanskje få ta del i noe større – kampen for troen. Et annet element er den godvilje ordenen hadde ved hoffet i København, i særlig grad under oldenburgerne. Å knytte seg til en orden som hadde unionskongens gunst kunne det være en måte for lokale adelsmenn i denne delen av Norge å nyte noe av den prestisje og glans som fulgte med et hoff man ikke lenger hadde i landet. Dette kunne gi dem større prestisje både i lokalsamfunnet, men også blant sine likemenn. Noter 1. Diplomatarium Norvegicum (heretter DN), bind X nr. 667. I tillegg til Varna hadde kongen også oppløst Hovedøya kloster i Oslo, Olavsklosteret i Tønsberg og Gimsøy kloster utenfor Skien og konfiskert godset deres. 2. Jonathan Riley-Smith 1967, The Knights of St. John of Jerusalem and Cyprus c. 1050-1310. London; Helen Nicholson 2001, The Knights Hospitaller. Woodbridge; Alain Demurger 2003, Die Ritter des Herren. Die Geistlichen Ritterorden Europas, ovs. Wolfgang Kaiser. München. 3. En nærmere diskusjon rundt kildematerialet og de ulike teoriene rundt etableringen på Varna drøftes i min hovedoppgave. Se Trond Svandal 2004, Contra paganos. Johannitterordenen i det norske middelaldersamfunnet, hovedfagsoppgave i historie. Oslo, ss. 14-33. 4. Riksarkivet, Stattholderarkivet, Værne klosters lensregnskaper, jordebok 1599-1600. Jordeboken finnes transkribert som tillegg til Svandal 2004. 5. Drøfting og gjennomgang av kildene til godset finnes i Svandal 2004, s. 34-69. 6. Akershusregisteret av 1622. Fortegnelse optaget af Gregers Krabbe og Mogens Høg paa Akershus slot over de derværende breve 1916, utg. G. Tank. Kristiania (heretter AR). 7. Dette kommer tydelig frem i en rekke undersøkelser, blant 97
fortid nr / 2005 98 annet flere hovedfagsoppgaver om klostre og ordener. Se Tore H. Vigerust 1991, Kastelle klosters jordegods ca. 1150-1600. Oslo 1991; Cecilie Thorbjørnsen 2000, Munkeliv. Det kongelige klosteret. Oslo 2000; Inger-Johanne Ullern 1997, Tiggerordenene i de norske middelalderbyene.Oslo; Kari Birgitta Syrstad 1999, Klostervesenet i Trøndelag - belyst ved klostrene Nidarholm, Elgeseter, Munkby, Rein, Bakke og Tautra. 1999; Hilde Inntjore 1998, Nonneseter. Et middelalderkloster i Oslo. Oslo; Olav Nenseter 2002, Å lære andre gjennom ord og eksempel. Augustinerklostrene på Vestlandets religiøse funksjoner. Oslo; Henriksen, Dag 2002, Bene vixit qui bene latuit. Cistericiensernes tilbaketrukkethet. Oslo 2002; Tore Edland 2005, Premonstratenserordenen i middelalderens Norge. Oslo. 8. DN II:883. 9. Henholdsvis om fru Cecilia se seks gavebrev mellom 1471 og 1494, AR:578, 272, 133, 440, 433 og 169. Herr Ivar se AR:592. 10. Svandal 2004, s. 129. 11. Brorskapsbrevene i kronologisk rekkefølge: DN VII:328 (1397); DN XI:118 (1400/10); DN I:855 (1461); DN XII:238 (1469); DN IV:990 og DN XIII:145 (1480); DN III:949 og DN XV:107 (1484); DN II:949 og DN I:959 og DN XXI:627 (1488); DN VII:508 og DN X:276 (1492); DN XXI:664 (1494); DN XXI:670 (1496); DN VI:623 (1497); DN VIII:485 (1514); DN XXI:744. 12. DN XI:534. 13. AR:1310. 14. Norman Housley 1992, The Later Crusades, 1274-1580. From Lyons to Alcazar. Oxford. 15. Svandal 2004, ss. 103-111.
Page 2 and 3:
Jubileum leder Fortid kommer ut som
Page 4 and 5:
Hvilken musikk hørte Christianias
Page 6 and 7:
Nytt historiesenter på vestlandet!
Page 8 and 9:
”Det store tivoli” - da filmen
Page 10 and 11:
Det nye Christiania Tivoli var ikke
Page 12 and 13:
P. A. Munch i historiens og nasjone
Page 14 and 15:
Folks Historie, hadde fra 1851 og d
Page 16 and 17:
Helsedirektør Karl Evang Til tross
Page 18 and 19:
mindre mottagelig for påvirkning f
Page 20 and 21:
Politikken karakteriseres altså av
Page 22 and 23:
man trengte et ”pusterom” for
Page 24 and 25:
lignende skritt. Igjen var behovet
Page 26 and 27:
de siste årene inn i to hovedposis
Page 28 and 29:
olle. Pomeranz synes å operere med
Page 30 and 31:
de politisk aktive borgerne, hevder
Page 32 and 33:
Like fullt er det åpenbart at eval
Page 34 and 35:
metoder. Mange historikere vegrer s
Page 36 and 37:
som kjelde for innsamlingane sine.
Page 38 and 39:
Forståinga av ære for ein bonde o
Page 40 and 41:
Sandnes, Jørn. (1990): Kniven, øl
Page 42 and 43:
i. Den enkeltes kulturskapende virk
Page 44 and 45:
Den reflekterte, nye bevisstheten b
Page 46 and 47: AMERIKA artikler 7
Page 48 and 49: Abortmotstandere artikler 9
Page 50 and 51: Det andre begrepet fra troskapseden
Page 52 and 53: Norskamerikanere før og nå Av Tho
Page 54 and 55: at norsk identitet i dag kun er ove
Page 56 and 57: norskamerikanere, men snarere avtok
Page 58 and 59: Er Johnny Cash ”det andre Amerika
Page 60 and 61: Plakaten viser hvordan det andre Am
Page 62 and 63: Verdensanskuelsen som er preget av
Page 64 and 65: artikler 65
Page 68 and 69: fullstendig ubegrunnet, ettersom ma
Page 70 and 71: for å bryte sammen. Forventninger
Page 72 and 73: into a vision of who we are as a pe
Page 74 and 75: Det reflekterer snarere generelle h
Page 76 and 77: litt brukt som et symbol for den kr
Page 78 and 79: Nebraska albumet fra 1982. Da den b
Page 80 and 81: gjør at den klassiske realistiske
Page 82 and 83: Dynamikken til disse fanget opp de
Page 86 and 87: triumf, men skeptikerne, og særlig
Page 88 and 89: urde brukes mot et japansk militær
Page 90 and 91: “Scoop Jackson’s Liberal Intern
Page 92 and 93: Stipendiat Jeff Bloodworth artikler
Page 94 and 95: Johannitterne - en ridderorden i no
Page 98 and 99: ”Sin egen herre” - ugifte kvinn
Page 100 and 101: Om innføringen av lik arv Fram til
Page 102 and 103: Jacobsen som hadde innsatt henne so
Page 104 and 105: 29. I Danmark var imidlertid ulik a
Page 106 and 107: åpent 4 . Jeg ønsker imidlertid i
Page 108 and 109: nedgang i lønna uten videre, noe s
Page 110 and 111: til politikerne som skal legge opp
Page 112 and 113: neskerettighetsaktivister og katols
Page 114 and 115: for Fenastras og samarbeidsorganisa
Page 116 and 117: Havbunnens rikdommer - Norges rolle
Page 118 and 119: kompromisset skulle kyststatene bet
Page 120 and 121: Krise i aust, krise i vest? Den dem
Page 122 and 123: med kvarandre ved å finna talet p
Page 124 and 125: eller mindre grad, og i underkant a
Page 126 and 127: Fjelberg direkte skriv at ”Her er
Page 128 and 129: VEDLEGG 2: Tal frå Dei 43 - UKrise
Page 130 and 131: KYSTPRESTEGJELD FRÅ FOSEN TIL SUNN
Page 132 and 133: fall på et kognitivt plan stå ste
Page 134 and 135: fra kildene ”Mennesket og maskine
Page 136 and 137: Antikvariatet Kolonitiden og mennes
Page 138 and 139: Ekteskapet - den økonomiske grunne
Page 140 and 141: som for eksempel Guds inkarnasjon i
Page 142 and 143: Debatt Kommentar til Per Kristian S
Page 144 and 145: artikler 1 5
show all

Leder - Fortid

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?