Leder - Fortid

fortid nr / 2005
svært vidt og grovt begrep. Mange forskere, som i likhet med de fleste
andre mennesker misliker å bli satt i bås, vil dermed protestere på at de
tilhører noen ”eurosentrisk tradisjon”. Dette gjelder åpenbart også for
de forskerne jeg har nevnt i forbindelse med ”det nye globalhistoriske
paradigmet”.
8. Her kan jeg også støtte meg på mine egne erfaringer som grunnfags-
og mellomfagsstudent. De som tok HISG 1 og 2, høsten 2002 og
våren 2003, kan utvilsomt underskrive på at forelesere som for
eksempel Finn Fuglestad, Ole Jørgen Benedictow og Geir Lundestad,
formidler et ”eurosentrisk perspektiv” på historien. De siste par årene
har det imidlertid gått et 2000-kurs, HIS 2171 Diverging Paths, med
Kristine Bruland som foreleser, som i langt større grad problematiserer
den eurosentriske forklaringen av bakgrunnen for vesterlandenes
velstand. - For en fremstilling av den ”eurosentriske” fortolkningen
av verdenshistorien på norsk, kan en med utbytte ta en titt på boken
som lenge har vært i bruk på grunnfags- og bachelorgrads nivå på
eldre europeisk historie, Finn Fuglestads Fra Svartedauden til Wienerkongressen.
Les artikkelen Vesten og verden i et historisk perspektiv for
en mer konsentrert og eksplisitt fremstilling. (Fuglestad, Finn 1986.
Vesten og verden i et historisk perspektiv. Internasjonal Politikk. Nr
5. s.99-117. Finn Fuglestad stod for øvrig bak et mellomfagskurs
med tittelen, ”Bakgrunnen for dagens misforhold mellom rike og
fattige land. Et globalhistorisk problem”. En svært god kilde til den
eurosentriske historieforståelsen som synes å dominere på Historisk
institutt ved UiO, er også emnbeskrivelsen for HISG 1, eldre
europeisk historie, fra våren 2003.
9. Jeg har dels den nederlandske historikeren Peer Vries å takke
for dette poenget. Vries, Peer 2003, Via Peking back to Manchester:
Britain, the Industrial Revolution, and China. Studies in Overseas
History, Leiden University, s.63. Han hevder at, “We are dealing with
explanations that are very important for “the self image of westerners”.
10. Se for eksempel, Mokyr, Joel 1990, The Lever of Riches,
Technological Creativity and Economic Progress. Oxford University
Press, s. 209.
11. Se blant annet Eric Jones som hevder at: ”China came within a
hair’s breath of industrialising in the fourteenth century”. Jones, Eric
1981, The European miracle: environments, economies and geopolitics in
the history of Europe and Asia. Cambridge University Press, s. 160.; og
Mokyr 1990, s. 219.
12. Dette spørsmålet er hentet fra en artikkel av den amerikanske
historikeren David D.Buck. Buck, David D 1999. ”Was it Pluck or
Luck That Made the West Grow Rich?” Journal of World History, Vol
10, no. 2. ss. 413-430. Denne artikkelen kan for øvrig anbefales som
en god introduksjon til debatten.
13. Landes, David 1998, The Wealth and Poverty of Nations. Why
some are so rich and some so Poor. Oxford University Press, s. 523.
The Wealth and Poverty of Nations anbefales på det sterkeste. Den er
usedvanlig velskrevet og underholdende. Hovedargumentet i boken
kan oppsummeres ved hjelp av følgende sitat: ”If we learn anything
from the history of economic development, it is that culture makes all
the difference”. Sett fra et strengt faglig perspektiv har den imidlertid
sine svakheter. Landes blir med rette beskyldt for å operere med et
Orientalsk bilde av ”de andre”, samt for å reprodusere myter om for
eksempel Kinas fortid. Hvis noen ønsker å ta et nærmere blikk på
Landes-kritikken, både fra historikere som er enig og uenig i hans
grunnsyn, kan jeg anbefale følgende anmeldelser: Mokyr, Joel 2000,
”Eurocentricity Triumphant”. Review Essay. The American Historical
Review, vol. 104, no 4, ss.1241-46.; Frank, Andre Gunder 2002, Long
Term Change net. www.longtermchange.net; Tilly, Charles 1999,
“A Grand Tour of Exotic Landes”, i American Historical Review, vol
104, no 4, ss.1253-7; Goldstone, Jack 2000, Bokmelding. Jounrnal of
World History, vol 11, no 1, s.105-11.
14. Cameron, Rondo & Neal Larry 2003, A Concise Economic History
of the World. Oxford University Press, s. 11.
15. North, Douglas C & Thomas, Robert Paul 1973, Rise of the
Western World: A New Economic History. Cambridge University Press.
16. Se for eksempel Landes 1998, ss. 29-44.
17. Landes 1998, s. 513.
18. Fra slutten av 1960-tallet ble Frank kjent som en av
opphavsmennene til underutviklingstesen. Underutviklingstesen
er en sidegren av avhengighetsteorien, som i sin enkleste form
mener at vesterlandenes utvikling har gått hånd i hånd med Ulandenes
underutvikling. Tanken er at den vesterlandske kapitalismen
penetrerte periferien allerede fra 1500-tallet, noe som ifølge underutviklingstesens
tilhengere fikk katastrofale konsekvenser. Se
for eksempel: Frank, Andre Gunder 1966, ”The Development of
Underdevelopment”. Monthly Review for September. Frank har
imidlertid forlatt denne posisjonen i dag. Gjennom Frank, Andre
Gunder 1998, Reorient: Global Economy in the Asian Age. University
of California Press, argumenterer han for sine nye synspunkter.
Nå plasserer han Asia i sentrum for verdensøkonomien, og levner
ikke Europa eller europeisk samfunnsvitenskap noen særlig ære.
Målsettingen med Reorient […] er intet mindre enn å, ”[…] pull
the historical rug out from under the anti-historical/scientific—
really ideological—Eurocentrism of Marx, Weber, Toynbee, Polanyi,
Braudel, Wallerstein, and most other contemporary social theorists”
(Frank 1998, sitert fra innledningen, s.xv-xvi). For spesielt interesserte
kan det også nevnes at det ligger ute en transkribert utgave av
en debatt mellom Frank og Landes på nettet. Debatten fant sted
på Northeastern University 2.desember 1998. For de som har et
minimum av kjennskap til de to debattantene, er det unødvendig å
nevne at diskusjonene dem imellom har svært god underholdningsverdi.
Se www.whc.neu.edu/whc/seminar/pastyears/frank-landes.
19. Frank 1998, s. 4.
20. Frank 1998, ss. 276-296.
21. En interessant historiografisk problemstilling er hvorfor ”det nye
globalhistoriske paradigmet” vokste fram nettopp fra slutten av 1990tallet.
Patrick Manning har noen spennende refleksjoner omkring
dette spørsmålet. Manning 2002.
22. For en kortfattet fremstilling av Pomeranzs generelle tese se:
Pomeranz, Kenneth 2002. ”Political Economy and Ecology on the eve
of Industrialization: Europe, China and the Global Conjuncture”, The
American Historical Review, Vol 107, no 2, s. 425-446.
23. Pomeranz 2000, s. 9.
24. Jeg anbefaler følgende kritiske artikler om Pomeranzs generelle
tese: Vries, Peer 2001. ”Are Coal and Colonies Really Crucial?
Kenneth Pomeranz and The Great Divergence”, Journal of World
History, vol 12, no 2, s.407-46; Duchesne, Richard 2002. ”On the
Rise of the West: Researching Kenneth Pomeranz’s Great Divergence”,
Review of Radical Political Economics, vol 36, No 1, s.52-81. Disse
artiklene går inn på sentrale aspekter ved Pomeranzs tese, som for
eksempel hans beregninger av levestandard og økologiske argumenter,
som jeg ikke diskuterer eksplisitt i denne fremstillingen.
25. Duchesne, Richard 2002, s. 53.
26. Vries 2003, s. 19.
27. Det er ikke rart at Gale Stokes har stilt spørsmålstegn ved om
makrohistoriske problemstillinger, av typen som blir behandlet i
denne fremstillingen, virkelig egner seg for profesjonelle historiske
arbeider. I den forbindelse påpeker han, at det er umulig å besvare
slike spørsmål gjennom arkivsøk og tradisjonelle kildekritiske