Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
fortid nr / 2005<br />
Familie og fritid<br />
De mellommenneskelige forholdene endret seg også i denne<br />
perioden. Her utviser de to klassene en mer felles utvikling.<br />
Sentralt i dette bildet var nedgangen i antall barnefødsler.<br />
Omkring 1900 fikk var fem barn det vanlige, og antallet var<br />
sunket til 2,5 barn i 1930-årene. Særlig gjaldt dette i byene<br />
blant middelklassen og borgerskapet. Arbeiderbefolkningen<br />
i byene fulgte likevel en liknende tendens. Tilgangen på<br />
prevensjonsmidler ble bedre i mellomkrigstiden, men bruk av<br />
naturlige metoder for å unngå graviditet var likevel viktigste<br />
årsak til mindre barnekull. Årsaken til familieplanleggingen<br />
var motivert ut fra en endret mentalitet. I større grad<br />
enn før så en muligheten til å planlegge sine liv, tenke på hva<br />
som var nyttig og rasjonelt og dermed se fremtiden som en<br />
åpen horisont. Denne mentaliteten grunnet i strukturelle<br />
endringer som overgangen fra husholdsproduksjon til en<br />
livsform som bygget på et skille mellom arbeidssted og<br />
familie. Denne utspaltingen av arbeidet fra den private sfæren<br />
var et moderne trekk ved livsformen hos både arbeidere og<br />
middelklasse. Forholdet mellom kjønnene var også i endring.<br />
Barnebegrensning hang sammen med et nytt, og friere syn<br />
på seksualitet. Kulturradikale akademikere, forfattere og<br />
kunstnere i 1920- og 1930-årene gikk lengst på dette området<br />
ved å bevisstgjøre kvinner om sin egen seksualitet. Dette ble<br />
ansett for å ha et sterkt sosialt frigjørende potensial, og skapte<br />
både en ny moral og en politisk bevissthet. Det var sammenfall<br />
mellom økende kvinnelig valgdeltakelse og mindre barnekull.<br />
For middelklassen ble kameratekteskapet et ideal, men i<br />
praksis fremsto ekteskapet i denne perioden i alle sosiale lag<br />
som skjebnefelleskap. Kvinner som ikke hadde egen inntekt<br />
var prisgitt mannen som forsørger. Ekteskapet som institusjon<br />
representerte derfor i liten grad individualisering og frihet. Men<br />
flere tok ut skillsmisse, og ekteskapets tradisjonelle posisjon ble<br />
utfordret. I familiene førte de mindre barnekullene til at hvert<br />
enkelt barn fikk større oppmerksomhet. Middelklassen ble<br />
opptatt av å markere avstand til borgerskap og arbeiderklasse.<br />
Borgerskapet hadde i større grad overlatt barneoppdragelsen<br />
til guvernanter og barnepiker, men middelklassen ville oppdra<br />
barna selv. I større grad ble det enkelte barns selvstendige og<br />
frie utvikling betont hos middelklassen, men dette var også en<br />
videreutvikling av et eldre borgerlig ideal. Arbeiderfamiliene<br />
kunne også ta del i denne utviklingen selv om barnekullene<br />
hele tiden var noe større. Dette var alle moderne trekk<br />
ved livsformen fordi man betonte det individuelle. Men<br />
arbeiderklassen hadde ikke like gode materielle muligheter<br />
for å ta del i denne utviklingen både pga. mindre økonomiske<br />
ressurser, og dårligere boligforhold. Arbeiderklassen hadde<br />
gjennom hele mellomkrigstiden et annet materielt og ideologisk<br />
utgangspunkt for sin livsform. Ønsket om å forbedre egen<br />
livssituasjon var sterkt, og i stor grad kom dette til uttrykk<br />
innenfor foreningsvesenet gjennom bestemte strategier for<br />
modernisering.<br />
Arbeidernes livsform var sterkt preget av formelle og uformelle<br />
felleskap på og utenfor arbeidsplassen. Offentlige møteplasser<br />
som foreningslokaler, var viktige møteplasser vinterstid, mens<br />
arbeiderklassen om sommeren tok aktivt i bruk utearealene til<br />
uformelt samvær. Folk bodde trangt, og hadde mindre mulighet<br />
til å møtes i hjemmet. Dermed ble det også dårlige vilkår for<br />
privatliv, og det ble utviklet færre forestillinger knyttet til<br />
en lukket privat sfære enn hos borgerskap og middelklasse.<br />
Store deler av arbeiderklassen var organisert i politiske<br />
partier, fagforeninger, avholdsforeninger og andre kulturelle<br />
organisasjoner. Foreningsvesenet var typisk for det moderne<br />
samfunn der relasjonene ble horisontale fremfor vertikale,<br />
og der individene ble mer selvstendige. Assosiasjonene ble et<br />
steg på veien mot demokrati, og var en viktig faktor i moderniseringsprosessen<br />
i Norge og Sverige. Den organiserte arbeiderbevegelsen<br />
appellerte nettopp til samholdet arbeiderne<br />
imellom for å skape klassebevissthet og politisk mobilisering.<br />
I mellomkrigstiden var målet for arbeiderbevegelsen helt frem<br />
til 1930-årene å gjøre revolusjon. En politisk omveltning var<br />
arbeiderklassens svar på de utfordringene de ble stilt ovenfor<br />
fra industrialisering og kapitalisme, og kollektiv handling var<br />
avgjørende for å skape fremskritt. Mye av den kunnskapen<br />
vi har om arbeiderklassens livsform og kultur skyldes deres<br />
brede engasjement i organisasjoner. Dette gjør at bildet av<br />
arbeiderkulturen også blir farget ut fra hvem som deltok i organisasjonslivet.<br />
Sammenhengen mellom arbeid og fritid er et sentralt aspekt for<br />
å forstå arbeiderklassens livsform og forholdet til det moderne.<br />
I 1918 ble åttetimersdagen innført i Norge, og utvidet rett<br />
til betalt ferie ble oppnådd gjennom forhandlinger, slik at<br />
det omfattet nesten alle i 1930-årene. Arbeiderklassen fikk<br />
mulighet til å forme sin egen fritid, og i bredere forstand sin<br />
egen livsform. Det ble en kamp om fritiden der arbeider- og<br />
avholdsbevegelsen ønsket å forme den enkeltes livsførsel, og<br />
dermed klassens livsform. Ronny Ambjörnson viser i boken<br />
”Den skötsamme arbetaren”, hvordan arbeidere i Sverige<br />
innenfor avholds- og arbeiderorganisasjoner utviklet et ideal<br />
om ”skötsamhet” eller ”skikkelighet” fra slutten av 1800tallet<br />
og frem til 1930-tallet. Dette idealet vokste frem i et<br />
nytt industriarbeidermiljø, og idealet kan derfor knyttes til<br />
industrialisering og modernisering. I Sverige var ca hver 4.<br />
voksne svenske medlem i avholdsbevegelsen, og Norge sto<br />
den også meget sterkt med over 250 000 medlemmer i 1919.<br />
En del av medlemmene var likevel de samme personene som<br />
var registrert i flere foreninger . ”Skötsamhet” gjorde seg<br />
også gjeldende i Norge. Det var en mentalitet som betydde<br />
en edruelig, puritansk og rasjonell livsform. Avholdsfolk så<br />
drikking som et utslag av dyriske drifter, og avhold ble derfor<br />
sett som et uttrykk for selvkontroll, menneskeverd, og en<br />
forbilledlig oppførsel. For å skape og virkeliggjøre disse idealene<br />
hos medlemmene, arrangerte foreningene foredrag, debatter<br />
og opplæring i logisk resonnement og diskusjonsteknikk. Det<br />
var særlig avholdslosjene, men også arbeiderforeningene som<br />
ble et omdreiningspunkt for det man skulle avstå fra og det<br />
man skulle bli i fremtiden. Medlemskap innebar etterhvert en<br />
egen livsform, der den enkeltes tid ble fylt opp gjennom arbeid<br />
i komiteer og deltakelser på fellesarrangementer. I kampen om<br />
fritiden ble ikke bare drikking forbudt, men også en aktivitet<br />
som fisketurer som ble betraktet som ”planløst” eller lite<br />
målrettet. Den organiserte fritiden sto derfor i opposisjon til<br />
den mer uformelle og daglige siden ved arbeiderklassens fritid<br />
og livsform som eksisterte gjennom hele mellomkrigstiden.<br />
Losjeaktivisten skulle derimot tenke på plan og fremskritt.<br />
Moralske og sosiale forhold kunne forandres gjennom<br />
samarbeid for å skape et nytt menneske og et nytt fellesskap.
Change language