Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat”
forskjell mellom de to land ligger åpenbart i den store økning i privat
øvelseskjøring man ser i Sverige og det er liten tvil om at nedgangen i
ulykkesrisiko i Sverige skyldes denne økte mengde kjøreerfaring med privat
ledsager (Sagberg og Gregersen, 2005).
En norsk undersøkelse peker på forskjeller mellom formell og privat kjøretrening
og at de prioriterer ulikt mht hva som skal læres (Tronsmoen, 2011). Ifølge
Tronsmoen legger profesjonelle kjørelærere mer vekt på å trene på forbikjøringer,
kjørefeltskifte, akselerasjon i påkjøringsramper, og kjøring i mørke, mens private
ledsagere er mer opptatt av sikkerhetsamarginer og synes å unngå de mest
krevende og farlige trafikkscenarier. Det er ikke mulig å si noe sikkert om disse to
opplæringsstrategier har likeartede eller ulike bidrag mht en reduksjon av antallet
ulykker. Det forskningsmessige grunnlag for en konklusjon er fortsatt at det er
mengden privat kjøretrening som synes utslagsgivende mht å redusere antallet
ulykker.
7.4.3 Graderte førerkort
Graderte førerkort eller Graduated Driver Licensing (GDL) er en samlebetegnelse
for en gruppe av tiltak som er rettet mot opplæring av nye bilførere. GDLprogrammer
har siden 1970-tallet blitt diskutert og implementert som et middel
der man forsøker å kontrollere risikofaktorer og redusere ulykker blant unge
førere. Den grunnleggende idé er at unge førere skal begynne å kjøre under
relativt trygge forhold der risikoen er lav og at de så suksessivt introduseres til
situasjoner som er mer krevende og risikofylte (Langley 1996, Williams 1999;
Mayhew 2000; Hartling m. fl. 2004).
Graderte førerkort er fra 1995 innført i de fleste delstatene i USA og Canada.
Andre land med GDL-programmer er blant annet New Zealand, Australia og
Sverige. GDL omfatter vanligvis tre faser: en opplæringsfase, der kjøring krever
oppsyn av foreldre eller andre kvalifiserte førerkortinnehavere, en mellomfase
med forskjellige restriksjoner, og en siste fase der man kan kjøre solo uten
restriksjoner. Følgende komponenter er sentrale:
• Formell bilføreropplæring ved kjøreskole/autorisert kjørelærer, både
obligatorisk og frivillig
• Privat, ledsagerstøttet øvelseskjøring, vanligvis med foreldre eller annen
person som oppfyller krav til tidligere kjøreerfaring. Omtales også som
mengdetrening
• Restriksjoner mot kjøring på natt-tid
• Restriksjoner mot å kjøre med passasjerer
Det er særlig disse fire GDL-komponenter som synes å være sentrale i de GDLprogrammer
man kjenner til og som vil bli diskutert mer inngående mht
virkninger, men det finnes også andre komponenter og restriksjoner: Strengere
promillegrenser, forbud mot å kjøre på motorvei, og maksimalgrenser for antall
trafikkforseelser. Fordi tiltaket er så sammensatt og forholdsvis upresist definert
er det vanskelig å få grep om hvordan tiltaket virker og hvilke komponenter i
tiltaket som eventuelt gir de ønskede effekter. En systematisering av resultatene
76 Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012
Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961