Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

More documents

Recommendations

Info

Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat” prikkbelastningssystem, og inndragelse av førerkort som reaksjon ved særlig graverende trafikklovbrudd - eksempelvis, slik dette praktiseres i Norge, ved spesielt høye fartsoverskridelser, ved promillekjøring, eller ved annen særlig graverende føreratferd (Elvik m. fl., 1997). Man har også internasjonalt vært opptatt av i hvilken grad prikkbelastningssystemer er tilstrekkelig pålitelige mht å identifisere de grupper av førere som har en trafikkatferd som oftere leder til ulykker enn andre grupper førere (Brown og Thiebaux 1970; Chipman 1982; Smiley m. fl. 1989; Schade 1992; Chen m. fl. 1995). Særlig betenkelige er ordninger der antallet prikker er tilordnet lovbrudd på grunnlag av antatt alvorlighetsgrad (Smiley m. fl. 1989; Chen m. fl. 1995). Spørsmålet er og har vært i hvilken grad ordninger leder til identifisering av «treff» og til «falske positive» - dvs henholdsvis førere som er innblandet i ulykker i større grad enn gjennomsnittet, og førere som identifiseres som forholdsvis hyppige overtredere, men som ikke er hyppigere innblandet i ulykker enn førere uten trafikklovbrudd. En evaluering av en canadisk prikkbelastningsordning fant at den ordning som var i funksjon i staten Ontario i Canada, ikke var en god prediktor for å identifisere de reelle ulykkesførerne (Smiley m. fl. 1989). Ved en gjennomgang av 16 alternative modeller kom man frem til en bedre modell enn den ordning som var i funksjon, og som i stor grad var basert på overtredelsenes antatte alvorlighetsgrad for forekomst av ulykker. Denne alternative og beste modell var basert på føreres alder, kjønn, totalt antall (tidligere) ulykker og 14 nærmere spesifiserte domfellelseskategorier. En annen evaluering konkluderer med at tidligere ulykker der en fører har vært skyld i ulykken, er en bedre prediktor for fremtidige ulykker enn tidligere trafikklovbrudd føreren har gjort (Chen m. fl. 1995). I tillegg fant man ved denne studien at brudd på regler for forkjørsrett, vikeplikt, og kjøring mot rødt lys, var de grupper av tidligere begåtte trafikklovbrudd som best predikerte innblanding i fremtidige ulykker. Det viser at de overtredelser man bør inkludere i en prikkbelastningsordning er atferd som har en dokumentert sammenheng med ulykker. I tillegg til nevnte tre grupper av overtredelser må også fartovertredelser tas med blant atferd som bør falle inn under en prikkbealstningsordning. Ulike utforminger, adresseringsmåter og innhold på de advarselsbrev som er blitt sendt til førere som har begått trafikklovbrudd, faller også innenfor utformingen av dette tiltaket. Dette gjelder spesielt faktorer som grad av personlig utforming, adresseringsmåte, om innholdet er vennlig eller strengt, og grad av «intimitet». Utformingen av brevet er gjerne variert og satt opp mot effekten av et standardbrev. To av de foreliggende prikkbelastningsordninger har også omfattet tilbud om informasjons- og utdannelseskurs som har tatt sikte på å forbedre førernes trafikkatferd. Forbedringskurs der man legger vekt på å lære defensiv kjøring er derfor et tiltak som kan komme i forlengelsen av en prikkbelastningsordning, der prikkbelastningen først har virket som en identifiseringsmekanisme for bilførere som kan ha utbytte av et forbedringskurs. Flere typer tiltak har blitt anvendt og evaluert. 100 Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961
8.8.1 Samtaler eller intervju Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat” Ett tiltak er gruppesamtaler mellom problemførere under ledelse av en representant for myndighetene. Slike gruppesamtaler tar sikte på å få førerne til å fortelle om de problemer de opplever i trafikken og forklare hvorfor de oppfører seg slik de gjør. Samtalelederen forsøker å motivere førerne til å endre atferd. 8.8.2 Forbedringskurs, kurs i defensiv kjøring Den mest undersøkte kursformen er det såkalte "Defensive Driving Course" som National Safety Council i USA har utviklet. Det består av 4 x 2 timer teoriundervisning om defensiv kjøring gitt i klasserom. Andre typer kurs er generelle forbedringskurs, for eksempel Traffic Survival School, Traffic Violator School, fartskurs eller sikkerhetskurs. Selvstudiumkurs er gjerne kombinert med belønningstiltak, for eksempel fjerning av prikker fra førerkortet. Ved slike kurs gis førerne oppgaver som de skal løse og der svarene skal sendes i posten til vedkommende myndighet. Førere som svarer på oppgavene innen en gitt frist får slettet prikker fra førerkortet. 8.8.3 Brev eller brosjyrer i posten Et indirekte tiltak er varselbrev eller brosjyrer som blir sent i posten. Ved disse tiltakene blir førere gjort oppmerksom på at de er blitt registrert med et antall trafikkforseelser som kan føre til tiltak som nevnt ovenfor eller til inndraging av førerkortet. Varselbrev er forskjellige mht. hvordan de er formulert. Insentivbrev er formulert på en mer positiv måte (føreren loves at han eller hun for eksempel kan slippe fornyet førerprøve hvis det ikke registreres flere prikker), mens de fleste varselbrev er formulert mer åpent og kan varsle om mulig førerkortinndraging. 8.8.4 Inndraging av førerkort Inndraging av førerkortet kan brukes som funksjon av et prikkbelastningssystem, eller som reaksjon ved særlig graverende atferd. Inndraging av førerkort er siste trinn i en del programmer for problemførere som ellers består av ulike typer opplæring og kan bli brukt som trussel i varselbrev. 8.8.5 Spesiell førerprøve Den spesielle førerprøven som ble undersøkt av Staplin (1993) er en førerprøve som må tas som følge av et bestemt antall prikker for trafikkforseelser. 8.8.6 Virkning på ulykkene Det foreligger mange undersøkelser av opplæringstiltak for problemførere. De resultater som legges frem her, bygger på følgende undersøkelser: Samtale eller intervju: • Kaestner og Syring 1967 (USA, intervju med førerne og psykologisk test) • Marsh, Coppin, Peck 1967 (USA, gruppesamtale) Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 101 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961
Page 1:
TØI rapport 1232/2012 Truls Vaa As
Page 4 and 5:
Tittel: Trafikkopplæring i Danmark
Page 7 and 8:
Innhold Sammendrag Summary 1 Barn o
Page 9 and 10:
7.6 Hypoteser om ”Det beste GDL-p
Page 11 and 12:
Sammendrag: Trafikkopplæring i Dan
Page 13 and 14:
Trafikkopplæring i Danmark ’fra
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Summary: Traffic education in Denma
Page 21 and 22:
Measures directed towards preschool
Page 23 and 24:
Traffic education in Denmark: ‘Fr
Page 25 and 26:
Traffic education in Denmark: ‘Fr
Page 27 and 28:
Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 29 and 30:
1600 1400 1200 1000 Trafikkopplæri
Page 31 and 32:
45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
4.5.3 Oppsummert: Kriterier for suk
Page 55 and 56:
5.2 Bakgrunn Trafikkopplæring i Da
Page 57 and 58:
5.4.2 ”Bike Smart” sykkelopplæ
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
6.2 Bakgrunn Trafikkopplæring i Da
Page 69 and 70:
6.4.2 ”Sei ifrå!”-filosofien T
Page 71 and 72:
”Sei ifrå” i Telemark Trafikko
Page 73 and 74:
Page 75 and 76: Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 85 and 86: 7 Bilføreropplæring 7.1 Sammendra
Page 125: 8.7 Personlighetstrekk, ODD og CD:
Page 143 and 144: 9.8.4 Langsiktig strategi Trafikkop
Page 145 and 146: og • igangsette nye phd-prosjekte
Page 151 and 152: 10.6.1 Australia Trafikkopplæring
Page 153 and 154: Victorias Graduated Licensing Syste
Page 155 and 156: 10.6.4 England/UK Trafikkopplæring
Page 159 and 160: Umiddelbare tiltak (for godkjenning
Page 165 and 166: 10.7.3 EU: European Road Safety Obs
Page 169 and 170: Referanser Trafikkopplæring i Danm
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 0 9 10
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
80 70 60 50 40 30 20 10 0 3 24 21 3
Page 195 and 196:
18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1 10 2 1 8
Page 197 and 198:
De ulike skadekategoriene i tabelle
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
A3.2 Generel udvikling i personskad
Page 203 and 204:
1600 1400 1200 1000 800 600 400 200
Page 205 and 206:
A3.4 Uheldssituationer 1600 1400 12
Page 207 and 208:
700 600 500 400 300 200 100 0 Trafi
Page 209 and 210:
450 400 350 300 250 200 150 100 50
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
A3.8 Lysforhold 1600 1400 1200 1000
Page 215 and 216:
900 800 700 600 500 400 300 200 100
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
New Zealand: Norge: Trafikkopplæri
show all

Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?