Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat”
samarbeid med Københavns Universitet (juridisk fakultet) er større forsøk som
hadde som formål:
• å undersøke holdninger og atferd i trafikken blant ungdom i gymnasalder
• å bruke sosial peiling som intervensjon for å endre deres atferd i positiv
retning
Dette forsøket hadde et ambisiøst og vel gjennomtenkt metodologisk opplegg,
med store utvalg, før- og ettermålinger (like etter og lenge etter) og
kontrollgrupper. To politikretser med hhv 1200 og 1700 elever fungerte som
forsøksgrupper (en med sosial peiling, og en med tradisjonelt trafikkbesøk), og to
kretser med hhv 1000 og 1700 elever som fungerte som kontrollgrupper (ingen
intervensjon).
Metodeproblemer, men ikke verre enn andre
Dessverre sviktet opplegget på et vesentlig punkt, man overvurderte skolenes
motivasjon til å delta på opplegget, og man undervurderte deres omfang av andre
forpliktelser (herunder til å drive undervisning). I følge rapporten var frafallet
derfor større enn forventet (Balvig, Gilman og Holmberg, 2011). Frafallet er stort
i hvert ledd av studien, men det kan diskuteres hvorvidt frafallet i undersøkelsen
egentlig er større enn det man kan forvente i slike studier. Halvparten av elevene
falt ut i rekrutteringsfasen, slik at det var til sammen 2714 elever som svarte på
det første skjemaet. Deretter fikk utvalgte skoler intervensjon, i form av besøk og
tilbakemeldinger med et sosialt peiling-perspektiv. Mellom første runde (egentlig
intervensjonen) og andre runde skjedde det et ytterligere frafall, slik at kun 982
svarte på dette skjemaet. Dette er et prosentvis høyere frafall enn det første, og
medfører i følge forfatterne sammen med ”en selektiv tendens” at det ikke finnes
et grunnlag for å måle effekten av intervensjonen. Til tredje runde var det et
ytterligere frafall. Det kommer ikke frem av rapporten hvordan dette frafallet
oppsto. Hvis det foregikk i form av at hele skoler falt av opplegget er dette
problematisk, og skaper slik som forfatterne påpeker store systematiske
skjevheter. Hvis frafallet derimot var jevnt spredd utover, dvs at mange
enkeltelever falt fra, men at de fleste skoler fortsatt var representert i før- og
etterstudien, skaper dette mindre problemer. Dette er selvsagt ikke en ønskelig
situasjon, men faktum er at flertallet av de studier som publiseres internasjonalt på
dette området har langt enklere og mer metodologisk usikre undersøkelsesopplegg
enn denne studien hadde. Vår vurdering er, med det forbehold at vi ikke kjenner
til de nevnte detaljene i frafallet, at forfatterne har en for streng bedømming av
sine egne resultater. En effektmåling burde vært gjennomført, og resultatene burde
vært presentert med alle de forbehold som var knyttet til metodeproblemene.
Hvilke muligheter finnes for sosial peiling i trafikkområdet?
I stedet for å undersøke effekten av forsøket, går derfor rapporten heller inn på
hva som er potensialet for å påvirke ungdoms trafikkatferd gjennom sosial peiling.
Dette gjøres ved hjelp av den første spørreundersøkelsen om egen atferd og
antagelser om andres atferd. Svarene fra denne undersøkelsen tyder på at det er en
sterk sammenheng mellom i hvilken grad ungdom tror at vennene kjører for fort
50 Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012
Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961