Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

More documents

Recommendations

Info

Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat” ideelle rolle, bør man samtidig spørre seg om i vilken grad man kan forvente at realitetene vil oppfylle idealene. 10.3 Om å vurdere langsiktige strategier Det finnes ingen norm eller standard som langsiktige strategier er utviklet på grunnlag av. Følgelig er det ikke helt enkelt å definere hva vi skal mene med ”langsiktig strategi”, men det vi har sett etter, er publikasjoner som beskriver konkrete tiltak, som har klare mål, og/eller som har handlingsplaner for en kommende tidsperiode. I analysen av strategier er det er flere problemstillinger som må søkes forent på en fruktbar måte: • Prinsipper for valg av tiltak varierer: Noen tiltak velges ut fra påvist effekt, dvs på en vitenskapelig basis, andre velges av andre grunner, dvs på ikkevitenskaplig basis. • Det er problematisk å sammenligne strategier fordi de er formulert på ulike nivåer. Noen er formulert generelt på et overordnet nivå, som visjoner eller med måltall for reduksjon i antall drepte, andre er formulert mer spesielt mht innhold, f eks mht hva en Graduated Driver Licensing-ordning skal omfatte. • Strategiske planer er ulike mht idealer og ønsker: Noen er ”altomfattende” mht hvilke tiltak man ønsker iverksatt, andre ikke. • Man finner også ulikheter mht sektorer som prioriteres, dvs om det er vei-, trafikant- eller kjøretøytiltak, eventuelt alle tre som prioriteres. Den primære målsetting her er å identifisere trafikkopplæringens plass i de mer generelle, langsiktige strategier utenfor Danmarks grenser. Det er ikke alltid man finner dette tema uttrykk som en spesifikk målsetting i de strategier som foreligger. På den annen side, og som kapitlet om bilføreropplæringen viser, så er det allerede etablert en langsiktig strategi for denne ved at det internasjonalt er det stor grad av konsensus om at graderte førerkortordninger – Graduated Driver Licensing (GDL) – representerer den beste løsning for organiseringen av opplæringen av nye bilførere. GDL omfatter imidlertid mange ulike komponenter, forskning på disse komponentene pågår fortsatt, både som enkeltkomponenter og i kombinasjon. Det vil si at det ennå ikke etablert noen endelig enighet om hvordan den beste utformingen av en GDL-ordning bør være. 10.4 Problemstillinger Det er naturlig å ta utgangspunkt i Nullvisjonen når man skal betrakte fremtidig trafikkopplæring i et samfunnsperspektiv fordi den representerer et paradigmeskifte i tenkingen rundt trafikkulykker som samfunnsproblem. Den ble første gang formulert i Sverige i 1995 som to etiske imperativer: 1) Mennesket er unikt og kan ikke erstattes 2) Ingen skal drepes eller varig invalidiseres ved ferdsel i trafikken 122 Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961
Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat” Dette representerer et paradigmeskifte fordi samfunnet, for første gang, sier at samfunnet ikke vil akseptere de mest alvorlige og dødbringende trafikkulykkene, de skal bringes under kontroll. Den generelle problemstilling blir dermed om man kan påvise utviklingslinjer, strategier, der man kan se en opprustning av det normative trafikksikkerhetsarbeidet og som kan representere en videreføring eller reformulering av Nullvisjonen. Den spesielle problemstillingen blir å beskrive og vurdere de trafikkopplæringsinnssatser som inngår i de langsiktige, strategiske målsettinger som blir identifisert i det materialet som er samlet inn. Vi har valgt å se på: • Nasjonale transport- og strategiske planer for trafikksikkerheten angitt for en kommende tidsperiode • Overnasjonale strategier for trafikksikkerhetsarbeidet formulert av institusjoner/organisasjoner (EU, ETSC, OECD) • Internasjonale ideer til ”Best practices”/”Best thinking” Vi har søkt etter aktuelt materiale i miljøer hvor man tidligere har vist vilje og evne til å tenke nytt rundt tiltak og påvirkning av atferd. ”SUNflower”-landene (Sverige, UK, Nederland) og Australia (Victoria, Western Australia) ligger langt fremme når det gjelder ulykkesreduksjon og representerer et potensial mht idéer og forskningsbasert implementering av tiltak. Det er også innhentet publikasjoner fra organisasjoner (EU, ETSC, OECD). 10.5 Rådet for Sikker Trafiks innsatsrområder Avgrensningen av RSTs innsatsområde tar Færdselssikkerhedskommissionens 100 innsatser som utgangspunkt. Innsatsområder kan deles i tre grupper: 1. Innsatser som er direkte formulert som trafikkopplæring overfor barn, ungdom og unge voksne. 2. Innsatser som indirekte angår trafikkopplæring og som vil ha betydning for den direkte opplæring av barn, ungdom og unge voksne. Eksempler her er kjørelærerutdanningen og tilsetting av ferdselskontaktlærere på skolene 3. Innsatser som er formulert som kampanjer. Færdselssikkerhedskommissionens Handlingsplan har formuleringen ”Trafikksikkerhed begynder med dig” i sin tittel. Dette er et utvetydig signal om at trafikksikkerhet skal settes på dagsorden i det offentlige rom som noe som skal diskuteres og tas stilling til gjennom refleksjon, holdningsdannelse, meningsutveksling, debatt. Det er i dette lys at de mange kampanjer om ulike temaer må sees. Med disse beskrivelser om hva som definerer RSTs innsatsområder, er vi kommet frem til følgende innsatser: 30 - Føreropplæring (bil + moped)(**) - Kjørelærerutdanning (**) 30 ”*” angir prioritet: ”***” er høyeste prioritet, ”**” middels prioritet, ”*” lavest prioritet. Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 123 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961
Page 1:
TØI rapport 1232/2012 Truls Vaa As
Page 4 and 5:
Tittel: Trafikkopplæring i Danmark
Page 7 and 8:
Innhold Sammendrag Summary 1 Barn o
Page 9 and 10:
7.6 Hypoteser om ”Det beste GDL-p
Page 11 and 12:
Sammendrag: Trafikkopplæring i Dan
Page 13 and 14:
Trafikkopplæring i Danmark ’fra
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Summary: Traffic education in Denma
Page 21 and 22:
Measures directed towards preschool
Page 23 and 24:
Traffic education in Denmark: ‘Fr
Page 25 and 26:
Traffic education in Denmark: ‘Fr
Page 27 and 28:
Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 29 and 30:
1600 1400 1200 1000 Trafikkopplæri
Page 31 and 32:
45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
4.5.3 Oppsummert: Kriterier for suk
Page 55 and 56:
5.2 Bakgrunn Trafikkopplæring i Da
Page 57 and 58:
5.4.2 ”Bike Smart” sykkelopplæ
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
6.2 Bakgrunn Trafikkopplæring i Da
Page 69 and 70:
6.4.2 ”Sei ifrå!”-filosofien T
Page 71 and 72:
”Sei ifrå” i Telemark Trafikko
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
7 Bilføreropplæring 7.1 Sammendra
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98: Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 125 and 126: 8.7 Personlighetstrekk, ODD og CD:
Page 127 and 128: 8.8.1 Samtaler eller intervju Trafi
Page 143 and 144: 9.8.4 Langsiktig strategi Trafikkop
Page 145 and 146: og • igangsette nye phd-prosjekte
Page 147: Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 151 and 152: 10.6.1 Australia Trafikkopplæring
Page 153 and 154: Victorias Graduated Licensing Syste
Page 155 and 156: 10.6.4 England/UK Trafikkopplæring
Page 159 and 160: Umiddelbare tiltak (for godkjenning
Page 165 and 166: 10.7.3 EU: European Road Safety Obs
Page 169 and 170: Referanser Trafikkopplæring i Danm
Page 187 and 188: 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 0 9 10
Page 193 and 194: 80 70 60 50 40 30 20 10 0 3 24 21 3
Page 195 and 196: 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1 10 2 1 8
Page 197 and 198: De ulike skadekategoriene i tabelle
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
A3.2 Generel udvikling i personskad
Page 203 and 204:
1600 1400 1200 1000 800 600 400 200
Page 205 and 206:
A3.4 Uheldssituationer 1600 1400 12
Page 207 and 208:
700 600 500 400 300 200 100 0 Trafi
Page 209 and 210:
450 400 350 300 250 200 150 100 50
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
A3.8 Lysforhold 1600 1400 1200 1000
Page 215 and 216:
900 800 700 600 500 400 300 200 100
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
New Zealand: Norge: Trafikkopplæri
show all

Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?