Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat”
Som forklart foran, sier ikke risikotall for en bestemt gruppe førere oppdelt etter
alder nødvendigvis noe om virkninger av å endre aldersgrensen for førerkort for
vedkommende gruppe av førere. Grunnen til det, er at endringer i aldersgrensen
for en bestemt type kjøretøy må antas å påvirke også antallet ulykker med andre
typer kjøretøy (Elvik m. fl., 2011).
Kun to undersøkelser er funnet om virkninger av endring av aldersgrensen for
førerkort. I Quebec, Canada, ble aldersgrensen for førerkort for bil senket fra 18
til 16 år i 1962. Det er beregnet at dette førte til økning av antallet ulykker
(uansett skadegrad og for alle trafikantgrupper) med 12%, en økning av antall
personskader med 4% og en økning av antall drepte med 24% (Gaudry 1987). I
Danmark ble aldersgrensen for mopedkjøring hevet fra 15 til 16 år i 1980. Antall
personskadeulykker med mopedførere på 15 år eller mindre gikk ned med 80% (±
2%), når førere på 20 år og mer ble brukt som kontrollgruppe (Engel og
Krogsgård-Thomsen 1989). Undersøkelsen opplyser ikke om antall ulykker med
15-åringer økte i andre trafikantgrupper.
7.3.2 Betydningen av bilføreres kunnskaper
Trafikksikkerhetshåndboken gir en oppsummering av sammenhengen mellom
føreres teoretiske kunnskaper og deres ulykkesrisiko (Elvik m. fl., 2011).
Betydningen av føreres kunnskaper er studert i en rekke undersøkelser. De fleste
av undersøkelsene er utenlandske og publisert mellom 1969 og 1980 – dvs av
eldre dato. Mange av undersøkelsene studerer bare den enkle sammenhengen
mellom kunnskaper og ulykkesrisiko, uten å ta hensyn til at ulykkesrisikoen
påvirkes av mange andre forhold enn bare kunnskaper. Dessuten er både
kunnskap og ulykkesrisiko målt på ulike måter i de ulike undersøkelsene. Det er
ikke alle undersøkelser som opplyser hva slags kunnskaper man har målt, men
trolig dreier det seg stort sett om kunnskap om trafikkregler og trafikkskilt. Det er
derfor heller tvilsomt om resultatene av disse undersøkelsene sier noe om hvordan
sammenhengen mellom kunnskaper og ulykkesrisiko er blant dagens bilførere.
Hovedtendensen i de undersøkelsene man kjenner til er at man ikke finner noen
klar statistisk sammenheng mellom ulike mål på føreres kunnskaper og førernes
ulykkesrisiko.
En eldre britisk undersøkelse studerte sammenhengen mellom kunnskap og
ulykkesrisiko blant motorsyklister (Raymond og Tatum 1977). Det ble skilt
mellom motorsyklister som gjennomgikk formell opplæring og motorsyklister
som kun lærte på uformell måte (av slektninger, venner eller andre).
Undersøkelsen viste at det blant førere som fikk formell opplæring overhodet ikke
var noen sammenheng mellom kunnskaper og ulykkesrisiko. Blant førere som
ikke fikk formell opplæring, var det derimot en positiv sammenheng mellom
kunnskaper og ulykkesrisiko. Det vil si at jo bedre kunnskaper førerne hadde,
desto høyere var også deres ulykkesrisiko. Dette kan tyde på at måten kunnskaper
tilegnes på, og kanskje måten de brukes på, har betydning for ulykkesrisikoen.
Alt i alt gir de undersøkelser som foreligger om sammenhengen mellom føreres
kunnskaper og deres ulykkesrisiko ikke grunnlag for klare konklusjoner. De fleste
av undersøkelsene er gamle og metodisk sett relativt dårlige. Det er ikke alltid
66 Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012
Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961