Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat”
vekt på defensiv kjøring, varselbrev, og inndraging av førerkort. Effektene av
disse tiltakene kan redusere antallet ulykker med 14-21 %.
8.2 Bakgrunn
I arbeidsopplegget til prosjektet ”Trafikkopplæring i Danmark” heter det (Vaa m.
fl., 2010):
”Man vet fra danske undersøkelser at det er en relativt liten gruppe unge med
meget høy risikoprofil, som tegner seg for en uforholdsmessig stor andel av
unge bilføreres ulykker. Det er derfor meget viktig å få mere presis og
nyansert viten om omfang og mulige tiltak over for disse grupper. Her tenker vi
på hele barne- og ungdomsgruppen og muligheter for intervensjon så tidlig
som mulig i deres oppvekst.”……..
”RST ønsker bedre kunnskap på dette området, omfang av psykiske lidelser,
hvilke lidelser, belysning av hva som anvendes av forebyggende innsatser,
lovgivning, sanksjoner, behandling, og kommunikasjon til pårørende og øvrige
nære omgivelser.”
Trafikksikkerhetsforskningens tilnærming til ovennevnte problemstillinger kan
grovt oppsummeres som følger:
• Identifisering og risikoberegning av bilføreratferd som er forbundet med
særlig høy risiko, herunder høy fart, kjøring med alkohol i blodet og bruk av
andre rusmidler
• Forskning om sammenheng mellom ulykker, personlighetstrekk, og visse
psykiatriske diagnoser, spesielt Attention Deficit/Hyperactivity Disorder
(ADHD), Oppositional Defiant Disorder (ODD) og Conduct Disorder (CD)
• Tiltak - som f eks prikkbelastningsordninger - som kan identifisere førere med
høy risiko og som tilordner atferdsendrende tiltak for denne gruppen førere
med tanke på å redusere ulykkesrisikoen. Denne gruppen førere blir i
forskningslitteraturen ofte omtalt som ”problemførere”.
Disse tilnæringer vil bli drøftet i det følgende.
8.3 Hva skal man forstå med “avvikende atferd”?
”Avvikende atferd” forutsetter at det eksisterer en norm som en gitt atferd avviker
fra, men normer varierer, det samme gjør normers begrunnelse og legitimitet.
Eksempelvis vil det å kjøre med alkohol i blodet allment være uakseptabelt – selv
om det er sjeldent, fordi det anses som hensynsløst og uansvarlig, og fordi det er
forbundet med meget høy ulykkesrisiko. Omvendt vil det å kjøre over
fartsgrensen, noe som jo også er et lovbrudd og et avvik i forhold til loven, ikke
bli fordømt slik promillekjøring blir, mange bilister bryter fartsgrensen, det blir
sjelden sett på som sosialt uakseptabelt, og risikoen for ulykke regnes allment som
90 Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012
Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961