Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat”
prikkbelastningssystem, og inndragelse av førerkort som reaksjon ved særlig
graverende trafikklovbrudd - eksempelvis, slik dette praktiseres i Norge, ved
spesielt høye fartsoverskridelser, ved promillekjøring, eller ved annen særlig
graverende føreratferd (Elvik m. fl., 1997).
Man har også internasjonalt vært opptatt av i hvilken grad prikkbelastningssystemer
er tilstrekkelig pålitelige mht å identifisere de grupper av førere som har
en trafikkatferd som oftere leder til ulykker enn andre grupper førere (Brown og
Thiebaux 1970; Chipman 1982; Smiley m. fl. 1989; Schade 1992; Chen m. fl.
1995). Særlig betenkelige er ordninger der antallet prikker er tilordnet lovbrudd på
grunnlag av antatt alvorlighetsgrad (Smiley m. fl. 1989; Chen m. fl. 1995). Spørsmålet
er og har vært i hvilken grad ordninger leder til identifisering av «treff» og
til «falske positive» - dvs henholdsvis førere som er innblandet i ulykker i større
grad enn gjennomsnittet, og førere som identifiseres som forholdsvis hyppige
overtredere, men som ikke er hyppigere innblandet i ulykker enn førere uten
trafikklovbrudd. En evaluering av en canadisk prikkbelastningsordning fant at den
ordning som var i funksjon i staten Ontario i Canada, ikke var en god prediktor for
å identifisere de reelle ulykkesførerne (Smiley m. fl. 1989). Ved en gjennomgang
av 16 alternative modeller kom man frem til en bedre modell enn den ordning som
var i funksjon, og som i stor grad var basert på overtredelsenes antatte
alvorlighetsgrad for forekomst av ulykker. Denne alternative og beste modell var
basert på føreres alder, kjønn, totalt antall (tidligere) ulykker og 14 nærmere
spesifiserte domfellelseskategorier.
En annen evaluering konkluderer med at tidligere ulykker der en fører har vært
skyld i ulykken, er en bedre prediktor for fremtidige ulykker enn tidligere
trafikklovbrudd føreren har gjort (Chen m. fl. 1995). I tillegg fant man ved denne
studien at brudd på regler for forkjørsrett, vikeplikt, og kjøring mot rødt lys, var
de grupper av tidligere begåtte trafikklovbrudd som best predikerte innblanding i
fremtidige ulykker. Det viser at de overtredelser man bør inkludere i en
prikkbelastningsordning er atferd som har en dokumentert sammenheng med
ulykker. I tillegg til nevnte tre grupper av overtredelser må også fartovertredelser
tas med blant atferd som bør falle inn under en prikkbealstningsordning.
Ulike utforminger, adresseringsmåter og innhold på de advarselsbrev som er blitt
sendt til førere som har begått trafikklovbrudd, faller også innenfor utformingen
av dette tiltaket. Dette gjelder spesielt faktorer som grad av personlig utforming,
adresseringsmåte, om innholdet er vennlig eller strengt, og grad av «intimitet».
Utformingen av brevet er gjerne variert og satt opp mot effekten av et standardbrev.
To av de foreliggende prikkbelastningsordninger har også omfattet tilbud
om informasjons- og utdannelseskurs som har tatt sikte på å forbedre førernes
trafikkatferd. Forbedringskurs der man legger vekt på å lære defensiv kjøring er
derfor et tiltak som kan komme i forlengelsen av en prikkbelastningsordning, der
prikkbelastningen først har virket som en identifiseringsmekanisme for bilførere
som kan ha utbytte av et forbedringskurs. Flere typer tiltak har blitt anvendt og
evaluert.
100 Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012
Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961