Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat”
og deres eget faktiske fartsvalg. Problemet er at denne sammenhengen går motsatt
vei av det man kunne forvente: ungdom som ikke kjører for fort underdriver
venners tilbøyelighet til å kjøre for fort, mens de som kjører for fort har en relativt
presis antagelse. Sosial peiling ville her altså ikke medføre noen endring i ønsket
retning. Det samme gjelder for promillekjøring.
Når det gjelder beskyttelsesatferd, synes det å være et større potensial for
endringer. Dette gjelder kanskje særlig såkalt ”si ifra”-atferd, som å be noen kjøre
saktere, eller prøve å hindre noen i promillekjøring, men det gjelder også mer
tradisjonell beskyttelse som hjelmbruk og beltebruk (beltebruken er på 94 % og
det kan diskuteres om det er mulig å ”hente” noe mer her).
En amerikansk studie fra Montana (www.socialnorms.org) viste positive resultater
på beltebruk som følge av et forsøk med sosial peiling. Denne studien ble av de
danske forskerne tatt til inntekt for at sosial peiling kan påvirke beltebruk, selv om
denne var høy fra før av. Dette er tvilsomt etter vårt syn. Beltebruken i Montana
var på ca 85 %. Dette innebærer et mye større mulighetsrom for atferdsendringer
enn de 94 % som brukte belte i Danmark. Det er forøvrig viktig å merke seg at
studien fra Montana har et mye dårligere metodologisk opplegg enn den danske
studien: Intervensjonen tok form av en bred mediekampanje, og effekten av
intervensjonen kun varte så lenge kampanjen varte.
Samlet vurdering av sosial peiling i trafikken
Alt i alt tyder mye på at det bør gjennomføres en ny studie, over samme lest, men
med et noe mer begrenset omfang, og hvor man fokuserer inn på de mest aktuelle
temaene for atferdsendring. Det er viktig at en slik studie har en praktisk
gjennomføring som kan tilpasses skolehverdagen, og at den har nok ressurser til at
den praktiske oppfølgingen blir godt ivaretatt.
6.6 Virkninger av kampanjer: Resultater fra EU-prosjektet
CAST
Vi har sett at kampanjer er et ofte brukt tiltak overfor ungdom i trafikken. Det
finnes ingen oppsummeringer eller meta-analyser av kampanjer som spesifikt
knyttet opp mot ungdom. For å lære mer om kampanjers effekt, må vi derfor se på
kunnskap om kampanjer mer generelt.
De aller fleste trafikksikkerhetskampanjer forutsetter at en viss andel trafikanter
ikke oppfører seg lovlig eller trygt fordi de mangler kunnskap om trafikkregler
eller risiko, og/eller har negative holdninger. Kampanjene forutsetter videre at
eksponering til informasjon kan gi økt kunnskap, at overbevisning kan føre til
positiv holdningsendring, og dermed at forbedret kjøreatferd og redusert
ulykkesrisiko kan oppnås.
EU-prosjektet CAST – Campaigns and Awareness Raising Strategies in Traffic
Safety – ble gjennomført i perioden 2006-2009. CAST er oppfølger av en del av
GADGET-prosjektet, men langt mer omfattende, og handlet utelukkende om
kampanjer, kampanjers effekt, teorier for påvirkning, og evaluering av
Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 51
Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961