Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

More documents

Recommendations

Info

Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat” Tabell 9.2: Helserisiko for ulike aldersgrupper og mest problematiske transportmiddel. Aldergruppe Helserisiko (antall drepte pr. 100.000) Helserisiko (antall hardt skadde pr. 100.000) Mest problematiske transportmiddel 0-6 år 1,5 7,9 Bil som passasjer 7-14 år 2,0 30,8 Sykkel og fotgjenger 15-17 år 9,7 160,7 Moped 18-19 år 18,8 204,1 Bil som fører og passasjer Hele befolkningen 7,3 63,4 - For den første gruppen (18-19 år) gjelder problemet især førere og passasjerer av bil, men også som mopedister. For den annen gruppen (15-17 år) gjelder problemet især mopedister. På denne bakgrunn kan man på den ene side argumentere for at man bør fokusere på disse aldersgrupper og transportmidler i fremtidige danske forsknings- og utredningsprosjekter om trafikksikkerhet for barn og unge. På den andre side kan man også argumentere for at det fremover stadig kan være viktig med forskning og utredningsprosjekter som omhandler førskolebarn og skolebarn. Eksempelvis kan trafikkopplæring (og annen opplæring) i barneskolen tenkes å ha betydning for de eldste barn og unges transportmiddelvalg og trafikkatferd og dermed ha betydning for deres ulykkesrisiko. Et annet viktig aspekt er barns (og foreldres) utrygghetsfølelse i trafikken, som for eksempel betyr at foreldre kjører deres barn til skolen, hvilket på mange måter er problematisk. Dette er problematisk i forhold til barns trafikkopplæring (man lærer lite om hvordan man skal ferdes i trafikken), trygghet på skolevegen, barns helse og miljø. 9.5 Nåværende forskningsmiljøer 9.5.1 Publikasjoner fra ulike fagmiljøer Forskere fra universitetene har bare vært forfatter på 30 % av de 80 gjennomgåtte publikasjonene (t Tabell 9.3). Blant disse har DTU transport vært forfatter på halvparten og AAU forfatter på en fjerdedel. Deretter følger KU. Rådgivende ingeniørvirksomheter har i alt vært forfatter på rundt halvparten av publikasjonene. Blant disse har Trafitec vært forfatter på flest publikasjoner. Deretter følger Grontmij, Rambøll, Cowi og Via Trafik. Kommunene er ofte medforfatter på publikasjoner sammen med en rådgivende ingeniørvirksomhet, og kommunene er dermed medforfatter på 17 publikasjoner. Vegdirektoratet (VD) (inklusiv HVU) har vært forfatter på syv publikasjoner. 110 Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961
Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra vugge til rat” Tabell 9.3: Antall publikasjoner fra de universiteter, firmaer og forvaltninger som har publisert mest om trafikksikkerhet for barn og ungdommer. Sted DTU Trafitec Grontmij VD/HVU AAU Rambøll Cowi Via trafik KU Antall 12 11 9 7 6 6 5 5 4 For de 80 publikasjoner har det i alt vært 79 ulike forfattere. Følgende personer har vært forfattere på flest publikasjoner (antall publikasjoner er angitt i parentes): − Fra universitetene: Metter Møller (8), Gitte Carstensen (2), Lisbet Harms (2), Niels Agerholm (3) og Jens Christian Overgaard Madsen (2), Harry Lahrmann (2) − Fra rådgiverne: Søren Underlien Jensen (12), Camilla Hviid Hummer (3), Trine Bunton (3) og Jimmy Valentin Lukassen (2), Mogens Møller (2), Birger Villadsen (2), Ulrich Bach (2), Michael Aakjer Nielsen (2) − Fra vegmyndighetene: Troels Andersen (4), Jytte Ørum Nørup (2), Peter Lund Hansen (2). Det er primært ingeniører som jobber med temaet ”barn og unge og trafikksikkerhet” og i begrenset omfang eksempelvis psykologer og pedagoger. Blant de 59 forfattere der utdannelsesmessig bakgrunn er kjent er 83 % ingeniører. De resterende 10 personer fordeler seg på tre psykologer, to arkitekter, to personer med kommunikasjonsmessig bakgrunn, én biolog, en landinspektør og én teknisk assistent. Åtte av de 59 har en doktorgrad (ph.d.). Halvparten av disse har ingeniørmessig bakgrunn. Intervjuundersøkelsen bekrefter funnene fra litteraturgjennomgangen. Det er bare tre psykologer som jobber med trafikksikkerhet for barn og ungdom. Det er Gitte Carstensen (DTU), Mette Møller (DTU) og Lisbeth Harms (KU). Gitte Carstensen er nå gått på pensjon og Lisbeth Harms nærmer seg også pensjonsalderen. Lisbeth Harms har bare i meget begrenset omfang jobbet med trafikksikkerhet og ungdom, så reelt er det bare Mette Møller som har dette som primært forskningsområde, og hun fokuserer utelukkende på trafikksikkerhet for ungdom og ikke barn. Følgende institutter og forskningssentrer har de siste 10 årene hatt litt forskning om ungdom som har eller kan tenkes å ha relevans for trafikksikkerhet, men trafikksikkerhet har aldri vært det primære fokus i disse prosjektene: − Sosiologisk institutt på Københavns Universitet (KU) − Center for ungdomsforskning ved Roskilde Universitetscenter (RUC) − Center for Rusmiddelforskning ved Århus Universitet (AU) − Center for ungdomsforskning (CefU) ved Århus Universitet (AU) − Statens Institut for Folkesundhed (SI) − Danmarks Miljøundersøkelser (DMU). Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2012 111 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961
Page 1:
TØI rapport 1232/2012 Truls Vaa As
Page 4 and 5:
Tittel: Trafikkopplæring i Danmark
Page 7 and 8:
Innhold Sammendrag Summary 1 Barn o
Page 9 and 10:
7.6 Hypoteser om ”Det beste GDL-p
Page 11 and 12:
Sammendrag: Trafikkopplæring i Dan
Page 13 and 14:
Trafikkopplæring i Danmark ’fra
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Summary: Traffic education in Denma
Page 21 and 22:
Measures directed towards preschool
Page 23 and 24:
Traffic education in Denmark: ‘Fr
Page 25 and 26:
Traffic education in Denmark: ‘Fr
Page 27 and 28:
Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 29 and 30:
1600 1400 1200 1000 Trafikkopplæri
Page 31 and 32:
45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
4.5.3 Oppsummert: Kriterier for suk
Page 55 and 56:
5.2 Bakgrunn Trafikkopplæring i Da
Page 57 and 58:
5.4.2 ”Bike Smart” sykkelopplæ
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
6.2 Bakgrunn Trafikkopplæring i Da
Page 69 and 70:
6.4.2 ”Sei ifrå!”-filosofien T
Page 71 and 72:
”Sei ifrå” i Telemark Trafikko
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86: 7 Bilføreropplæring 7.1 Sammendra
Page 87 and 88: Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 125 and 126: 8.7 Personlighetstrekk, ODD og CD:
Page 127 and 128: 8.8.1 Samtaler eller intervju Trafi
Page 135: Trafikkopplæring i Danmark: ”Fra
Page 143 and 144: 9.8.4 Langsiktig strategi Trafikkop
Page 145 and 146: og • igangsette nye phd-prosjekte
Page 151 and 152: 10.6.1 Australia Trafikkopplæring
Page 153 and 154: Victorias Graduated Licensing Syste
Page 155 and 156: 10.6.4 England/UK Trafikkopplæring
Page 159 and 160: Umiddelbare tiltak (for godkjenning
Page 165 and 166: 10.7.3 EU: European Road Safety Obs
Page 169 and 170: Referanser Trafikkopplæring i Danm
Page 187 and 188:
20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 0 9 10
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
80 70 60 50 40 30 20 10 0 3 24 21 3
Page 195 and 196:
18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1 10 2 1 8
Page 197 and 198:
De ulike skadekategoriene i tabelle
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
A3.2 Generel udvikling i personskad
Page 203 and 204:
1600 1400 1200 1000 800 600 400 200
Page 205 and 206:
A3.4 Uheldssituationer 1600 1400 12
Page 207 and 208:
700 600 500 400 300 200 100 0 Trafi
Page 209 and 210:
450 400 350 300 250 200 150 100 50
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
A3.8 Lysforhold 1600 1400 1200 1000
Page 215 and 216:
900 800 700 600 500 400 300 200 100
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
New Zealand: Norge: Trafikkopplæri
show all

Trafikkopplæring i Danmark 'fra vugge til rat' - Transportøkonomisk ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?